hvordan komme til enighet

[Gjest gres]

her i heimen er det samme tema som dukker opp hver eneste diskusjon/krangel.

vi bli aldri enige, delvis fordi vi ser ting totalt forskjellig.

først er det den klassiske husarbeidfordelingen hvor jeg mener at jeg gjør mest, og han er uenig.

mitt synspunkt er at han ikke ser hvor mye som må gjøres, og de avtaler vi har satt opp mellom oss holdes ikke fra hans side.

har prøvd utallige avtaler og vinklinger, og han har vært enig, men han følger ikke opp.

det andre er at han bruker uforholdsmessig mye tid på alt annet enn oss to(jobb og trening) - og bryter også avtaler her som vi lager sammen for fordeling av jobbetimer osv.

felles for disse diskusjonene er at jeg klager, så får jeg tilslutt gjennom en form for avtale ifht fordeling av jobb - som han bryter.

når det gjelder husarbeid bryter han ofte avtalene fordi han er så sjeldent hjemme - men slår til en gang iblandt når han ser at han har forsømmet avtalene i lengre tid. i tillegg føler han veldig lett at jeg bare klager, og da blir dette bare til krangling.

det samme med jobbing: pga tidvis dårlig økonomi(mye pga min tidvis dårlige helse+studietilværelse) har han jobbet mye. men han klarer ikke slutte med det når økonomien bedrer seg, selv ikke når vi over lengre tid tjener mer enn hva vi har behov for.

han klarer rett og slett ikke tilpasse seg til dagens økonomi hos oss, og oppfører seg som om vi har dårlig økonomi(han er veldig bekymret for å ha dårlig økonomi, noe jeg forstår).

så alt i alt er han lite hjemme, i tillegg til at han deltar langt mindre enn meg i oppgaver hjemme. disse to tingene tærer jo selvfølgelig på forholdet vårt i lengden, men han forstår ikke i hvilken grad selv om jeg forklarer det for ham at man ikke kan kjøre et forhold helt på ytterste tupp hele tiden.

vi bli aldri enige om en fordeling som fungerer, han bryter avtalene - men han ser det ikke selv fordi det skjer "over tid".

jeg må jo ha forsøkt utallige metoder, men jeg synes liksom ingenting fungerer, og han fatter iallefall ikke alvoret fra min side.........

jeg blir utrolig sliten av å gå rett fra full jobb til å skulle ha full jobb hjemme(og vi har ikke engang barn!) - men så kan jeg heller ikke ta det opp da fordi han som regel er på vei ut av døra, eller er på jobb.

og når han engang er hjemme vil jeg jo heller ha tid sammen enn å diskutere husarbeid.....

[Gjest hei.mann]

Jeg har aldri forstått hvorfor dette med husarbeid skal alltid være et stort tema. Før barna kom var dette toppen en time til dagen i snitt inkludert middagslaging og oppvask. Nå er vi oppi 2-3 timer inkludert leksearbeid og diverse oppfølging.

Totalt sett arbeider jeg både i jobb+hjemme omtrent dobbelt så mye som kona og alikevel så hisser hun seg opp over dette. Jeg har absolutt ingen medfølelse med henne da jeg ofte i tillegg må jobbe på kveldene for å få gjort alt mens hun ligger å sløver på sofaen i 3-4 timer foran TV'en og produserer absolutt ingenting. Jeg drar inn 4-ganger så mye penger som hun og hun bruker 95% av disse pengene. Jeg syns hun da godt kan lide en time til dagen på kjøkkenet for å ha alle disse godene som jeg sliter for.

Kall meg gjerne gammeldags men litt må disse damene gjøre da selv om det blir en rutine og kjedelig. Det kan da umulig være rettferdig at jeg skal brenne meg ut for at hun skal springe rundt å shoppe alt mulig dill til seg selv og ungene 3-ganger i uka for de bare "må" ha det.

Jeg tipper at det ikke er husarbeidet i ditt tilfelle som er problemet men at du ser for lite til ham. Kom tilbake å klag om noen år når dere har fått unger osv. Da skal du se at timene renner ut...

[Gjest dioxide]

Jeg har aldri forstått hvorfor dette med husarbeid skal alltid være et stort tema. Før barna kom var dette toppen en time til dagen i snitt inkludert middagslaging og oppvask. Nå er vi oppi 2-3 timer inkludert leksearbeid og diverse oppfølging.

Jeg tipper at det ikke er husarbeidet i ditt tilfelle som er problemet men at du ser for lite til ham. Kom tilbake å klag om noen år når dere har fått unger osv. Da skal du se at timene renner ut...

Hah, den må lenger ut på landet med.

Når folk flytter sammen er man forberedt på å dele på husarbeidet som trengs når to voksne personer bor sammen. Når folk får barn er man forberedt på å dele det husarbeidet som medfølger. Når forventninger ikke blir møtt har det ingenting å si hvor mye husarbeid det er snakk om.

Dette blir det samme som å si "ikke klag, andre har det verre en deg". Om man skal følge den mentaliteten er det bare én person i hele verden som har lov til å klage.

[Gjest ts]

Hah, den må lenger ut på landet med.

Når folk flytter sammen er man forberedt på å dele på husarbeidet som trengs når to voksne personer bor sammen. Når folk får barn er man forberedt på å dele det husarbeidet som medfølger. Når forventninger ikke blir møtt har det ingenting å si hvor mye husarbeid det er snakk om.

Dette blir det samme som å si "ikke klag, andre har det verre en deg". Om man skal følge den mentaliteten er det bare én person i hele verden som har lov til å klage.

ja, det er jo akkurat dette det hele handler om. det kunne vært en hvilken som helst slags problemstilling, poenget er at man ikke er enige om fordeling, og avogtil er det fordi man faktisk selv mener man bidrar like mye selv.

når det gjelder barn og husarbeid "klager" jo kvinner mye kanskje mye over dette nettopp fordi kvinner statistisk sett gjør langt mer husarbeid enn menn.

menn ser på sin tid med barna som en berikelse for dem selv, og vil derfor gjøre det istedetfor husarbeid(noe som jo isolert sett er bra) - men så må jo kvinner bruke tiden sin på husarbeid/praktiske ting istedet.....

for å ikke snakke om at ja, flere kvinner tjener mindre enn menn - men så bruker de langt større andel av pengene sine på ting relatert til hjemmet/mat/sfo/barnas aktiviteter osv.

(og det har jeg fra statistikk....)

når det er sagt så er det faktisk jeg som tjener mest penger av oss nå, men jeg synes ikke det blir et gyldig argument da han jobber mye ved siden av studier. det er jo arbeidet - både betalt og ubetalt(evt tid med egne barn) som tels, ikke hvor mye penger den enkelte bringer inn........

poenget er at man føler avtaler ikke bli holdt, og det vil jo være det samme med eller uten barn.

[leirbål]

Hei. Det er et par ting jeg ønsker at du skal tenke over, og snakke med mannen din om. Det første er: hvor rotete er greit. du skriver at han ikke ser hvor mye som må gjøres. Dette gir en pekepinn om at du sannsynligvis er ryddigere enn han. At du vil ha det mere ordentlig rundt deg, enn han bryr seg om.

Hvis dere kan finne et greit nivå på dette, som også han er enig i, går det kanskje greiere for han å holde avtalene deres. Spør ham hvor ryddig han må ha det for å trives.

Du skriver også at han jobber for mye. Hva hvis dere bruker disse ekstra pengene på vaskehjelp noen timer i uken?

Da kan dere kose dere når han kommer fra jobb og dere unngår krangling om temaet.

Når det gjelder tid, hva ønsker du konkret at dere gjør sammen når dere er sammen?

Kan dere ikke begynne å arrangere dater? Lage avtaler på forhånd, med tidspunkt, og gjerne hva dere skal finne på.

På disse datene er det forbudt å snakke om vanskelige temaer som husarbeid og penger ol. Da vil det muligens bli mere fristende å være mere hjemme, siden det ikke alltid er mas og diskusjoner om de samme tingene.

Jeg sier ikke at det alltid er det, men menn er rare. De kan ta en setning som veldig mye mas av og til.

Håper dette kan hjelpe litt.