Hva personlighet har du?

[Chakoya]

På et forum er det utrolig mange personligheter samlet på et sted. Noen av oss er sur og lei, klager mye, mens andre tar livet lett og har ikke så mange bekymringer. Noen av oss er ofte mer enn andre lei seg, gråter mye, mens noen til tider aldri gråter eller kan se ut som dem sjeldent er lei seg. Andre igjen bærer skalkeskjulet sitt på ryggen for å vise hvem dem egentlig er. Noen gråter lett når man slår seg, mens andre tåler mye før man gråter etter og ha slått seg. Enkelte har stort behov for oppmerksomhet og kjærlighet, andre igjen liker kanskje mer å være for seg selv uten så mye oppmerksomhet og kjærlighet. Det finnes forbudte tanker i en sjel, det finnes uforbudte tanker i en sjel. Vi mennesker har forskjellige meninger om hva som er forbudte tanker og lovlige tanker. Det utføres forbudte og lovlige handlinger hver eneste dag og vi alle har igjen forskjellige meninger om hva det forbudte og lovlige bør være

Er du kanskje den som mener du alltid har rett? Eller tror du heller at du alltid har feil? Kanskje er du den som liker og krangle deg til du får rett, eller gir du deg for å være snill og unngå en diskusjon?

Er du kverulanten, den sure, den grinete, den glade, den hyperaktive, den voldelige.... Ja det finnes mye forskjellige å velge mellom videre...

Det jeg vet er at det er mange forskjellige mennesker vi møter hver eneste dag enten det er her på forumet eller utenfor internett in the real world.

Hvordan type personlighet har du?

Eksempler:

Har du en eller flere personligheter? Avhenger av hvem du er sammen med eller hvor du er? Er du en og samme personen som du alltid er samme hvem du er med, hvor du er osv? Tar du hensyn til andre personligheter du har med å gjøre i dagliglivet? Er du deg selv på kvinneguiden forum?

Er du ærlig med deg selv og andre når du beskriver deg selv som....... (et eller annet)?

Eksempler:

Sier du til noen du er sånn og sånn, og egentlig under skalkeskjulet er du noe helt annet? Oppfører du deg anneredes enn du har lyst til å oppføre deg?

Til slutt...Helt valgfritt og svare på

Hvorfor tror du at du er slik du er?

Eksempler:

Episoder som har skjedd deg i livet som har gjort deg til den du er.

Påvirkninger du tror kan ha sammengeng med hver du er osv..

Endret 3. april 2009 av Chakoya

[Gjest Gjest_Per_*]

Hehe...

Jeg er ihvertfall av den sure typen desverre.

Har ikke sett særlig lyst på livet egentlig.

Og jeg er den jeg er desverre.

Har prøvd å spille glad, men det gjør meg deprimert.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg har hele registeret jeg. Sur og grinete og kverulant en dag, blid, imøtekommende og forståelsesfull den andre.

[Gjest Gjest]

Det heter "hva slags".

Jeg synes ikke noe om å dele det på et nettforum som brukes for gøy, og der jeg ikke har et forhold til enkeltmennesker.

[Gjest Gjest]

Har du en eller flere personligheter? Avhenger av hvem du er sammen med eller hvor du er? Er du en og samme personen som du alltid er samme hvem du er med, hvor du er osv? Tar du hensyn til andre personligheter du har med å gjøre i dagliglivet? Er du deg selv på kvinneguiden forum?

Er du ærlig med deg selv og andre når du beskriver deg selv som....... (et eller annet)?

Eksempler:

Sier du til noen du er sånn og sånn, og egentlig under skalkeskjulet er du noe helt annet? Oppfører du deg anneredes enn du har lyst til å oppføre deg?

Til slutt...Helt valgfritt og svare på

Hvorfor tror du at du er slik du er?

Eksempler:

Episoder som har skjedd deg i livet som har gjort deg til den du er.

Påvirkninger du tror kan ha sammengeng med hver du er osv..

Vi har alle flere elementer i vår personlighet. Selv om vi ikke oppfører oss helt likt i alle situasjoner overfor all slags type folk betyr ikke det at vi ikke er oss selv. Vi kan ikke være andre enn oss selv uansett. Hvem skulle det ha vært?

Det norske med lusekofte og Peer Gynt der alle skal ha en kjerne blir tungt og slitsomt.

Shallow is profound, sier nå jeg.

Hvem som har gjor toss til den vi er i personlighet?

a) Gener og DNA

b) Miljø

c) Opplevelser, vilje, nysgjerrighet, interesser

d) Foreldrene: hvordan har de behandlet en, snakket til en, oppført seg overfor en og hvordan fikk foreldrene barnet til å føle seg?

D) har stor betydning, tror jeg.

[Gjest gjesten]

Jeg har egentlig hele registeret, men jeg er også et "fasademenneske" som ikke viser mitt virkelige jeg til omverdenen.

Jeg er kun meg selv når jeg er alene!

Jeg er ærlig mot meg selv, men ikke alltid like ærlig mot omgivelsene rundt meg.

Jeg lyver sjelden, og det jeg viser dem er meg, men ikke hele meg.

Den siden jeg viser til omverdenen, er den smilende, "det går seg til", optimistiske jenta, som ikke har et problem i denne verden.

Jeg kan fortelle om meg selv, men bare om ting jeg har opplevd, aldri om hvordan jeg har det... jeg har det alltid bra, uansett.

Jeg er tydelig på hva jeg mener, og det er ikke slik at jeg forandrer mening etter hvem jeg snakker med, men jeg uttrykker meningene forskjellig ut i fra hvem jeg snakker med.

Jeg spiller veldig mange roller i det virkelige liv...

Jeg er den omsorgsfulle mor, den lidenskapelige kona, den "perfekte" husmoren, den pliktoppfyllende datteren og svigerdatteren, den lyttende venninnen, den kunnskapsrike hjelperen/rådgiveren... osv

Hvorfor jeg er slik er veldig enkelt å svare på.

Jeg har opplevd så alt for mange ganger at personlige ting jeg har delt med andre har blitt brukt i mot meg, og at sannhetsgehalten i det jeg har delt har blitt stilt spørsmålstegn ved.

[Gjest Gjest_Jente_*]

Mitt sanne jeg:

-Jeg er selvsentrert og synes det er viktig å bli respektert. Vil gjerne bli likt av andre.

-Jeg er realistisk og bruker tidligere erfaringer som skall for neste utfordring i livet, eller lignende utfordringer. Eks: Første gangen jeg ble deprimert, falt jeg helt ned i gropa. Men andre gangen ante jeg hva gropa betydde! Så jeg bruker livet mitt som våpenskjold.

-Jeg synes at selvrealisering er viktig. Av en eller annen grunn vil jeg vite hvorfor jeg er meg og hvem er jeg. Kanskje fordi jeg vil utvikle meg og til noen grad forbedre meg.

-Jeg kan miste tålmodighet over meg selv og andre, og glemme at vi har grunner og forskjellige behov for å utdype oss. Vi har forskjellige livsoppfatninger og grunner til at vi er de vi er.

-Jeg føler at jeg velger holdninger så godt jeg kan og tenker ofte godt igjennom de. Jeg vil ikke suse forbi her i livet uten å skjønne meg på andre mennesker eller meg selv. Det er rett og slett ikke meg.

-Jeg er pålitelig, men ikke født like pålitelig. Jeg har lært meg å være det ved å velge holdninger til situasjoner så godt jeg kan.

-Jeg er sint: Ja, på meg selv. På andre. På livet. På verden. Jeg kan være rebelsk og jeg kan gi faen.

-Jeg er glad og nyter livet. Naturen (som lukter vår akkurat nå) Kafeturer med gode venner eller kjæresten som jeg setter pris på.. har skjønt at slikt betyr mye for meg.

-Jeg er bokormen som av og til er sjenert og vil være alene.

-Jeg er også sosial og vil finne på noe ofte og hele tiden.

-Jeg er redd for hvordan andre oppfatter meg. Redd for å bli misforstått, sett ned på, uakseptert eller lignende.

-Jeg er ikke redd for å bli uakseptert, sett ned på og lignende. Da føler jeg meg ofte "hel", jeg har aldri nok venner, men såpass mange gode venner og stor støtte til at jeg føler meg sterk og satt pris på.

-Jeg tar vare på andre rundt meg, og jeg elsker dyr.

-Jeg er ikke, men jeg KAN være en som man ser på som et kulturmenneske. Liker musikk, kunst, kafe, vin/øl, kaffe/te, katter, andre dyr, bøker og bylivet (Trondheim er norges navle for meg. Der er det sjel. *innflyttet*)

-Jeg er moden for alderen (23) når det kommer til hva jeg vet, hvordan jeg oppfører meg, hvordan jeg tolker ting og snakker. Men er fortsatt ofte en liten jente på innsiden som snakker med seg selv, som lurer på alt, som søker og søker, som ikke alltid er like trygg på seg selv som man tror.

-Jeg setter store krav til meg selv, og har kanskje skjønt at jeg må slappe mer av og slippe litt kontrollen. Hva skjer da?

-Jeg liker ikke at noen sier hvem jeg er. Det er et tegn til at noen egentlig ikke kjenner meg eller er ute etter å gjøre det, men som bare vil mene noe eller en som bare må ha en oppfatning av meg for fort. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 6år, og jeg har vansker med å si hvem han er. Jeg har en bestevenninne som jeg har kjent siden barneskolen, men jeg har vansker med å si hvem hun er. Når man virkelig kjenner noen, vet du at vi alle er alt mulig og har egenskaper som er imot og for, rebelsk og rolig, deprimerende og lykkespredende. Alt i alt så er det alltid noen som er glad i oss der ute... : )