Normalt å snakke om alt

[Gjest Gjest]

Samboern min har ei eks. Det er 12-15 år siden det ble slutt, men de har grei kontakt og kan hjelpe hverandre om de kan. Ja, som venner.

Men jeg reagerer litt på hva de snakker om. Har inntrykk av at de snakker om intime og private ting. Han blir ofte litt forfjamset når han røper ting de har snakket om, som feks ting som er rimelig privat mellom henne og hennes samboer. Samt at jeg tror de har mye mer kontakt enn han gir uttrykk for.

Han ser helst at jeg ikke har kontakt med en god venn av meg. En venn jeg hadde et forhold til en periode. Men vi var bare venner den perioden jeg traff sambo, og det hadde bare vært vennskap en god stund. Jeg ville aldri snakket om slike ting med min venn som sambo gjør med sin eks.

Føler meg litt utlevert. Litt sviktet og at de foregår ting bak ryggen min som jeg ikke skal vite av.... (uten at det er utroskap i den forstand at de har sex).

Jeg ser liksom ikke på mine ekser som ekser, de er enten ikke-personer eller de er blitt venner. Jeg ser ikke på dem som ekser i all evig. Han snakker om henne som eksen sin når han snakker om henne...

Jeg trekker meg helt ut når jeg føler det slik... og jeg pleier å ha rett at noe ikke er riktig...

[Gjest MissBella]

Først så vil jeg bare si at jeg synes det er feil at han har kontakt med sin eks men du får ikke lov til å ha kontakt med en god venn av deg. Det er ikke helt rettferdig liksom..

Jeg er venner med en eks og det er 7 år siden det ble slutt mellom oss. Vi har god kontakt og kan snakke sammen om det meste. Sånn har det så og si vært fra dag 1. Gjennom årene så har jeg hatt kjærester og de har ikke alltid likt at jeg fortsatt har kontakt med han. Men jeg har på en måte ikke ringt han mens kjæresten var der. Det blir feil! Også har jeg begrenset kontakten. Men på en måte når vi er venner og har kjent hverandre så lenge så vil jeg ikke gi han opp heller. Selvom jeg skjønner at det høres teit ut. Han er en del av meg og mitt liv men ikke på samme måte som en evt. kjæreste selvfølgelig.

[Gjest Gjest]

Noen av de nærmeste vennskapene jeg har er med ekser. Man har jo delt "alt" en periode, så det føles trygt å brette seg ut for dem (etter et fredelig brudd og litt tid på å bygge opp et vennskap, selvsagt). Og folk deler gjerne intime detaljer med sine nærmeste, noen ganger så private at man helst ser de ikke forteller det til kjæresten sin. Slik "hemmelighetshold" synes jeg bør være lov, jeg synes det er dumt at det skal være slik at hvis man forteller noe utrolig privat til en person så har man automatisk sagt det til kjæresten hans og.

Men enig i at jeg på en måte ikke ser på dem som ekser lengre, jeg kaller dem kompiser. Men det er kanskje bare en språklig detalj som ikke betyr noe, de er jo strengt tatt ekser selv om forholdet virker veldig fjernt og vennskapet er det vi har nå.

[Gjest Gjest1]

Nei, jeg syns ikke det er normalt å snakke om alt med ekser. I min verden er ekser nettopp det: ekser! Derfor ser jeg ikke poenget med å dyrke et vennskap med dem eller beholde dem som venner. Jeg har aldri diskutert mitt privatliv med en ny kjæreste og jeg ber heller ikke om detaljer fra hans privatliv. Jeg føler meg 100% trygg på at ingen av mine ekser utleverer detaljer om meg til andre heller. Gjør de det, er jo det teit, men ikke noe issue. Fordi man har aldri kontroll på hvem som sier hva om deg likevel...!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Samboern min har ei eks. Det er 12-15 år siden det ble slutt, men de har grei kontakt og kan hjelpe hverandre om de kan. Ja, som venner.

Men jeg reagerer litt på hva de snakker om. Har inntrykk av at de snakker om intime og private ting. Han blir ofte litt forfjamset når han røper ting de har snakket om, som feks ting som er rimelig privat mellom henne og hennes samboer. Samt at jeg tror de har mye mer kontakt enn han gir uttrykk for.

Han ser helst at jeg ikke har kontakt med en god venn av meg. En venn jeg hadde et forhold til en periode. Men vi var bare venner den perioden jeg traff sambo, og det hadde bare vært vennskap en god stund. Jeg ville aldri snakket om slike ting med min venn som sambo gjør med sin eks.

Føler meg litt utlevert. Litt sviktet og at de foregår ting bak ryggen min som jeg ikke skal vite av.... (uten at det er utroskap i den forstand at de har sex).

Jeg ser liksom ikke på mine ekser som ekser, de er enten ikke-personer eller de er blitt venner. Jeg ser ikke på dem som ekser i all evig. Han snakker om henne som eksen sin når han snakker om henne...

Jeg trekker meg helt ut når jeg føler det slik... og jeg pleier å ha rett at noe ikke er riktig...

Så nært forhold som det virker som dei har er ikkje normalt når du har fått ny kjæreste. Det nye forholdet kan aldri bli bra/trygt for den nye kjæresten om man skal gå rundt å lure på om det dåkke har i lag, blir diskutert med for deg ein uvedkommande.Eg hadde aldri godtatt dette.