HJELP

[LillAmalie]

Han er dypt forvillet for eksen hans er gravid men vil nekte han kontakt. Hun vil ikke skrive han som far på papirene. Kun fordi hun er sur på han, og hun vet hvor mye han vil være far, så hun straffer han. Og ikke har han vært drittsekk mot henne engang.

Men har hun lov til dette?? Kan han kreve en dna test av barnet, og få delt foreldrerett??

[Saeria]

Ja, jeg mener han kan be om en DNA-test.

[Helene]

Ja loven er endret, han kan kreve DNA test av barnet. Og skulle det vise seg at han er faren, så kan han kreve å få full samværsrett og delt omsorg for barnet.

[Gjest Gjest]

Støtter Saeria og Helene.

Tidligere var det bare mor som kunne kreve DNA test, men dette ble endret for 2 ? år siden slik at også fedrene får en slik mulighet.

Så fort han blir definert som far vil han måtte søke om foreldreansvar. Dette er en formalitet ettersom han tydligvis ØNSKER å være far for barnet. Han vil da også kunne kreve samvær på lik linje med foredre som har gått fra hverandre etter fødeselen.

Mors motstand vil far kunne bruke aktivt i en evt rettsak ettersom det du beskriver er direkte samværstrenering. I ytterste konsekvens kan far bli tilkjennt omsorgsretten (dvs bli bostedsforelder) om mor fortsetter å trenere samværet.

Det er imidlertid viktig at far forholder seg til loven og at han ikke plager moren med saker som ikke omhandler barnet om han skal ha mulighet til å overta omsorgen. Dessuten kan det bli en lang og tung vei gjennom rettsvesenet.

Men far har ingenting å frykte mht farsrollen om han ikke er voldelig, rusmisbruker, etc. Han må imidlertid være "tålmodig".

Ftt

[LillAmalie]

Dessverre når han får delt omsorg vil det ikke vare. ettersom hun kommer ti å gjre alt får at han mister den. om hun så må lyve å si at han misbruker barnet

det er så trist !

[Gjest ¤bella¤]

Dessverre når han får delt omsorg vil det ikke vare. ettersom hun kommer ti å gjre alt får at han mister den. om hun så må lyve å si at han misbruker barnet

det er så trist !

Det hjelper ikke om mor bare kommer med en slik påstand heldigvis.

[Phaedra]

Dessverre når han får delt omsorg vil det ikke vare. ettersom hun kommer ti å gjre alt får at han mister den. om hun så må lyve å si at han misbruker barnet

det er så trist !

Da får han bare kjempe. Av andre innlegg på KG så virker det som om det er vanskeligere å ta fra far retten til samvær enn man tror. Hvis faren får tildelt delt omsorg så er det heller ikke sikkert at moren tør å gjøre hva hun enn truer med å gjøre. Be ham skaffe seg en advokat og finne ut hvor han står og hva som må gjøres. Det er ikke sikkert de trenger å ende opp i rettssystemet hvis moren forstår at faren ikke har tenkt å gi seg.

[Vodecka]

Støtter Saeria og Helene.

Tidligere var det bare mor som kunne kreve DNA test, men dette ble endret for 2 ? år siden slik at også fedrene får en slik mulighet.

Så fort han blir definert som far vil han måtte søke om foreldreansvar. Dette er en formalitet ettersom han tydligvis ØNSKER å være far for barnet. Han vil da også kunne kreve samvær på lik linje med foredre som har gått fra hverandre etter fødeselen.

Mors motstand vil far kunne bruke aktivt i en evt rettsak ettersom det du beskriver er direkte samværstrenering. I ytterste konsekvens kan far bli tilkjennt omsorgsretten (dvs bli bostedsforelder) om mor fortsetter å trenere samværet.

Det er imidlertid viktig at far forholder seg til loven og at han ikke plager moren med saker som ikke omhandler barnet om han skal ha mulighet til å overta omsorgen. Dessuten kan det bli en lang og tung vei gjennom rettsvesenet.

Men far har ingenting å frykte mht farsrollen om han ikke er voldelig, rusmisbruker, etc. Han må imidlertid være "tålmodig".

Ftt

Støtter denne fullt ut!!

[soda]

Jeg leste noen som skreiv at det var mer vanlig for ett par generasjoner tilbake, og det tror jeg oxo. Kan huske mamma og jeg diskuterte det når jeg fikk første ungen min. Ho satt meg utafor, men det var begynnelsen av 80-tallet.

Nå er jeg kjent for å være litt hønemor og jeg hadde ikke satt ungene mine utenfor. Mulig jeg har litt dobbelmoral, men setter bikkjene utenfor butikken!

Da ungene var små var jeg vel mest redd for at de skulle våkna hvis de sov uten at jeg hørte de, ikke at en psykopat morder, som en nevnte her, ville kommet og tatt de...

Og nå bor vi veldig landlig til, litt alle kjenner alle. Derfor tør jeg binde bikkjene utenfor butikken. Men ikke i byen. Ene og alene grunn til det er at jeg ikke hadde tilgitt meg selv hvis de skulle blitt stjålet eller slått.

Ellers er det en risk hver og en må få bestemme selv, syns jeg.

Støtter denne fullt ut!!

[Gjest Gjest]

Han er dypt forvillet for eksen hans er gravid men vil nekte han kontakt. Hun vil ikke skrive han som far på papirene. Kun fordi hun er sur på han, og hun vet hvor mye han vil være far, så hun straffer han. Og ikke har han vært drittsekk mot henne engang.

Men har hun lov til dette?? Kan han kreve en dna test av barnet, og få delt foreldrerett??

Enda et umoden vesen, som burde bli voksen før hun ble gravid. Hun må jo bare nekte.

Er hun klar over hva dette vil bety for barnet? her tenker hun på seg selv, straffe far.

Hun er kansje ikke klar over at det skal veldig mye til før en far kan nektes samvær med sitt barn.

For å få barnebidrag,må hun opplyse hvem som er far. Om bidrag ikke er et problem,men hva med når barnet senere i livet skal ha sin fødselsattest? da vil det stå far ukjent. hva tenker barnet om mor?

det blir mange gang i livet en må opplyse om barnets far, ikke kjekt å opplyse at far er ukjent.

Far kan kreve dna etter fødsel. Mor kan ikke nekte dette. Skulle hun alikavel nekte, så går det til domstolene. blir det mange nok runder, så ender barnet opp hos far.

Hun er stygg mot sitt barn alllerede før fødselen.

Hun klarer sikkert å straffe far en tid,kansje i lang tid,men hun kan jo ikke fatte hva hun frarøver sitt barn. Bare for at en "jentunge" er sur.

Jeg tenker hun skal få angre sitt valg, kommer fort den dagen hun trenger støtte fra en far til barnet. tiden da ungen sover hele dagen, tar brutalt slutt.

[Gjest Gjest]

Dessverre når han får delt omsorg vil det ikke vare. ettersom hun kommer ti å gjre alt får at han mister den. om hun så må lyve å si at han misbruker barnet

det er så trist !

om hun er sånn, så kan det resultere i mindre samvær for henne. Hun kan ikke være helt god om hun er truende til å lyve om misbruk for at far skal hindres i samvær.

Hadde jeg vert far i dette tilfellet,så hadde jeg oppsøkt barnevernet så snart ungen var fødd. slik at de allerede da er oppmerksom på hva slags person dette er. Hun er jo istand til å ødelegge mye for et barn, allerede før det har komt til verden

[Gjest Gjest]

Hvis faren får tildelt delt omsorg

Det får han ikke. Delt omsorg er en løsning begge foreldre må være enige om.

[Gjest Gjest]

Dessverre når han får delt omsorg vil det ikke vare. ettersom hun kommer ti å gjre alt får at han mister den. om hun så må lyve å si at han misbruker barnet

det er så trist !

Derfor er det viktig at far kan bevise at det er løgner fra mor. Gjerne gjennom "uteforstående", dvs barnehage, skole, naboer, etc (familie har VELDIG begrenset påvirkning) som på forskjellige måter kan bekrefte løgnene. Dette er en del av det jeg beskriver som en "lang og tung vei".

Men om han kan bevise at mor lyver for å begrense samværet vil han stå sterkere enn noen gang, og hans rolle som eneforsørger kommer vesentlig nærmere. Det har hos enkelte rettsinnstanser vært satt mer fokus på dette enn tidligere.

Etter en TV reportasje for noen år tilbake som gikk under paraplyen "Rikets tilstand" ble det sendt et program som het "Far på mors måte". Her ble det bl.a. dokumentert at løgner og samværstrenering hadde vært brukt for å forhindre samvær mellom barn og far, og mye tyder på at mange Stortingspolitikere så programmet (noen ble også intervjuet om jeg husker rett). Etter dette strammet myndighetene inn på den praksisen som ble ført av enkelte rettsinstanser og barn og fedres rettigheter ble gradvis oppgradert til noe vesentlig mer enn det som var situasjonen for 10 år tilbake.

Det gjelder bare å ikke gi seg. Gir han opp, slik enkelte andre dessverre gjør, har han tapt for altid.

Ftt

[Gjest Gjest]

Det får han ikke. Delt omsorg er en løsning begge foreldre må være enige om.

Jeg tror ts mener delt foreldreansvar.

Ftt

[Gjest Gjest]

Enda et umoden vesen, som burde bli voksen før hun ble gravid. Hun må jo bare nekte.

Er hun klar over hva dette vil bety for barnet? her tenker hun på seg selv, straffe far.

Hun er kansje ikke klar over at det skal veldig mye til før en far kan nektes samvær med sitt barn.

For å få barnebidrag,må hun opplyse hvem som er far. Om bidrag ikke er et problem,men hva med når barnet senere i livet skal ha sin fødselsattest? da vil det stå far ukjent. hva tenker barnet om mor?

det blir mange gang i livet en må opplyse om barnets far, ikke kjekt å opplyse at far er ukjent.

Far kan kreve dna etter fødsel. Mor kan ikke nekte dette. Skulle hun alikavel nekte, så går det til domstolene. blir det mange nok runder, så ender barnet opp hos far.

Hun er stygg mot sitt barn alllerede før fødselen.

Hun klarer sikkert å straffe far en tid,kansje i lang tid,men hun kan jo ikke fatte hva hun frarøver sitt barn. Bare for at en "jentunge" er sur.

Jeg tenker hun skal få angre sitt valg, kommer fort den dagen hun trenger støtte fra en far til barnet. tiden da ungen sover hele dagen, tar brutalt slutt.

Et FLOTT innlegg (jeg hadde ikke mot til å skrive et så sterkt innlegg selv ettersom jeg tross alt er på KG )

Ftt

[Gjest Gjest]

Det hjelper ikke om mor bare kommer med en slik påstand heldigvis.

Da får han bare kjempe.

Godt at dere har troen i behold, men virkelig: hvis en av foreldrene vil fucke dette skikkelig opp for den andre, så er det ikke vanskelig. Det forutsetter at vedkommende mangler grenser og modenhet, men det er dessverre ikke veldig uvanlig.

Å tro at "bare far oppfører seg ordentlig, så går det bra" er dessverre i overkant naivt.

[Gjest Gjest]

Alle innleggene i denne tråden tar det for gitt at ts sitt innlegg om mors hensikt med å avskrive barnefaren, er den hele og fulle sannheten. Dette medfører urimelig hets av en barnemor som har funnet det best at barnet ikke har kontakt med sin far. Det er godt mulig at barnemoren vet noe om barnefaren som ikke kommer fram her, og som gjør ham uskikket til å ta hånd om barnet. Det er for den saks skyld mulig at hun er usikker på hvem som er barnefar. Uansett bør en ha større respekt for morens syn på hva som er best i den gitte situasjonen, enn hva bidragsyterne i denne tråden har vist.

[jolie]

Tråden er ryddet.

-jolie (mod)

[Phaedra]

Alle innleggene i denne tråden tar det for gitt at ts sitt innlegg om mors hensikt med å avskrive barnefaren, er den hele og fulle sannheten. Dette medfører urimelig hets av en barnemor som har funnet det best at barnet ikke har kontakt med sin far. Det er godt mulig at barnemoren vet noe om barnefaren som ikke kommer fram her, og som gjør ham uskikket til å ta hånd om barnet. Det er for den saks skyld mulig at hun er usikker på hvem som er barnefar. Uansett bør en ha større respekt for morens syn på hva som er best i den gitte situasjonen, enn hva bidragsyterne i denne tråden har vist.

Spørsmålet var vel om hun lovlig kan velge å nekte barnefar å finne ut om han er faren til barnet, eller om faren kan kreve en DNA-test og dermed kreve å bli godkjent som far. Ikke hva moren subjektivt måtte mene om hvorvidt far er skikket eller ikke. Hva loven mener og hva barnemor mener kan være to helt forskjellige ting (på godt og på vondt).

[Phaedra]

Godt at dere har troen i behold, men virkelig: hvis en av foreldrene vil fucke dette skikkelig opp for den andre, så er det ikke vanskelig. Det forutsetter at vedkommende mangler grenser og modenhet, men det er dessverre ikke veldig uvanlig.

Å tro at "bare far oppfører seg ordentlig, så går det bra" er dessverre i overkant naivt.

Jeg vet ikke hvor du har fått det fra at jeg tror at alt går bra bare barnefar oppfører seg bra, men jeg er ganske sikker på at hvis han lar være å kjempe for barnet sitt så har han tapt før han har begynt.

Hvordan synes du han skal løse det?