Hva hadde dere gjort?

[Gjest Anonymous]

Jeg var på besøk hos kjæresten min i Trondheim, og mine 2 barn var hos barnevakten.

jeg ble sittende værfast, og kom meg ikke hjem til Stavanger. Min søster var den eneste som ikke hadde jobb, men nektet plent å ta seg av barna mine til jeg kom meg hjem med flyet på morningen. Passepiken kunne ikke ha dem, for hun skulle ha eksamen dagen etter, og et par av mine venninner kunne heller ikke på grunn av jobben. Min søster mente at jeg burde tenkt på dette når jeg bestilte billett og ikke tatt siste flyet hjem ( greit nok), og mente at det var en prinsippsak fra hennes side for at jeg skulle lære til en annen gang så hun nektet å ha barna.

Min far måtte ta seg fri fra jobben noen timer for å ha barna mine til jeg kom meg hjem med første flyet dagen etter, og min søster har ikke hatt dårlig samvittighet for dette i etter tid.

Hvordan hadde dere reagert på noe slikt?

Mitt forhold til henne vil aldri bli det samme etter dette, for hun lot sin uvilje mot meg gå ut over 2 små barn som ikke hadde noe valg. Hun forsto heller ikke at jeg kunne si at hun er en dårlig tante ( jeg sa det til en venninne av henne som maste på meg om hvorfor jeg var så sur på min søster, for hun gjorde jo alt for oss haaaaaaaa). Vi snakket ikke med hverandre på en del uker, men min mor prøvde å megle og for min mor sin skyld ble jeg "venner" med henne igjen.

Jeg har alltid trodd at en familie er der for en, men har virkelig fått lære at det er den ikke når en virkelig behøver dem, det må og sies at hun er gudmor til begge to :-?

[Gjest Tex]

sånn hadde aldri søsteren min gjort og ikke jeg heller!

Dårlig gjort synes jeg...

Flott at du har en grei pappa, synd han ikke har klart å sette gode egenskaper i begge døtrene sine......

[Maxine Grey]

Jeg bare lurer på hva søsteren din hadde fore som var så viktig...?

Noe hemmelig på gang i skjul?

Ærlig talt: man stiller opp for hverandre. Hev deg over det og før det på tabbekvoten hennes, hun vil nok før eller senere oppleve at det er HUN som trenger hjelp, og da kan kanskje du lære henne hva en ordentlig søster er?

[*Lavendel*]

Dette var dårlig gjort. Man gjør jo ikke sånt!!!! Mye uforutsett kan jo skje...Nei fy...det syns jeg var ille....

[Gjest sunshine-t]

jeg tror jeg hadde reagert på akkurat samme måte jeg asså! nå har jeg jo ikke vært oppi en sånn situasjon*banke i bordet* men sånn gjør man ikke. du kunne jo ikke vite at du ble hindret av været og hvordan i alle dager skulle du tenke på det når du bestilte billettene???

nei jeg støtter deg jeg! godt din far kunne hjelpe deg han men uansett så håper jeg at dere klarer å bli venner igjen, om ikke så nære som før, så jaffal litt!

kos

[Gjest Zalomine]

Synes helt klart uten tvil at det naturlige ville være at din søster stilte opp ja, om hun ikke hadde noe ekstremt viktig for seg som hun ikke fortalte? Familie stiller opp.

Jeg mener ikke at man skal tenke på at været kan hindre flyet når man bestiller billetter (det gjør aldri jeg i alle fall). Men, enig med Mother of the Bride, sett dette på "tabbekvoten" hennes. Fortell henne gjerne hva du mener om hennes oppførsel, men la ikke dette komme mellom dere.

[Sisilie]

-Siden "folk flest" har inntrykk av at din søster gjør alt for dere, så betyr det enten at hun stiller mye opp eller at dere ber henne ofte og kanskje FOR ofte om tjenester??

Det kan ligge mange ting til grunn her.

Kanskje det var en måte for din søster å sette foten ned?

Kansje hun hadde noe helt spesielt hun skulle gjøre som hun ikke hadde lyst å si til deg?

Kanskje hun innerst inne syntes at det var på tide at faren stilte opp?

Kanskje hun rett og slett er sjalu? (mange er sjalu uten å vise det).

Jeg bare sitter her og funderer.........at det var ergerlig, ja det er jeg helt enig i, men jeg har erfart at jeg har igrunnen bare meg selv å stole på her i livet. En gang trodde jeg også at familien min betingelsesløst skulle stille opp for meg - det har jeg forlengst sluttet å tro. Mens ekte venner, derimot.......

[Junebug]

Jeg er enig med Sisilie, det kan være mange grunner for at søsteren din gjorde som hun gjorde.

Men uansett synes jeg det er uakseptabelt at hun velger å sette ned foten i dette tilfellet. Hva hadde skjedd dersom faren din ikke stilte opp? Det er jo først og fremst to barn som ikke har skyld i dette som får lide.

Hvis hun føler at hun blir tatt for gitt av deg bør hun si ifra og heller sette ned foten i tilfeller der det bare går utover deg om hun sier nei. Tror nok det ligger ett eller annet under som hun ikke sier/ ikke vil si -

ingen synes vel det er uansvarlig å ta siste flyet hjem fordi det kan bli dårlig vær??

[Gjest Anonymous]

Det var jeg som skrev første innlegg.

Sette foten ned er vel egentlig ikke noe hun behøver å gjøre når det kommer til mine barn. Hun har aldri hatt dem på overnatting så jeg bruker ikke henne i tide og utide. Vi har et godt forhold så lenge det ikke er snakk om å gjøre noe for oss. Hun har ikke barn selv, men en hund som vi passer i tide og utide, jeg har litt problemer med å si nei. Er liksom lært opp til å hjelpe familien, men der har vi tydeligvis fått ulike verdier i livet. Hun er veldig stolt over seg selv som klarer å si nei til folk, det er bare det at hun alltid sier nei. Nå er det ikke slik at jeg har spurt henne om noe angående mine barn før, dette var faktisk første gangen. Jeg har lært å klare meg selv med 2 barn helt alene. Faren til barna stiller ikke opp og jeg har derfor ikke den muligheten som mange andre har til å få litt frihelger. Jeg har en passepike som er 19 år som passer dem av og til, men det blir litt dyrt og derfor er det ikke ofte hun har dem.

Jeg har lært meg at jeg aldri kommer til å sette meg selv i en slik situajson flere ganger, for det er det ikke verdt. Jeg brukte 5 timer før jeg klarte å få min far til å ta dem, men i de 5 timene der jeg satt og ikke viste hva som kom til å hende var grusomme, og det kommer jeg aldri til å tilgi min søster. Hun gjorde ikke noe den dagen, hun var hjemme og dette vet jeg 100%. Hun hjalp meg ikke av prinsipp som hun så fint kalte det. Vi snakker med hverandre i dag, men det kommer aldri til å bli det samme igjen.

Det er som jeg bruker å si familien velger en ikke selv, men det gjør en med venner, men jeg har lært meg å bare stole på meg selv.

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde blitt veldig skuffet hvis jeg var i din situasjon! Greit at hun ble irritert på deg, men hun burde allikevel tatt hånd om barna. Så kunne hun heller sagt hva hun mente til deg etterpå. Hun burde også følt seg dum på din fars vegner, såå unødvendig at han måtte ta seg fri! Men fint at han gjorde det da

[Junebug]

Hun er veldig stolt over seg selv som klarer å si nei til folk, det er bare det at hun alltid sier nei.

Jeg har en venninne som er slik. Etter å ha blitt skuffet flere ganger, har jeg lite med henne å gjøre nå. Familie er det selvfølgelig vanskeligere å kutte ut, men hold forventningene dine til henne på et minimum, så blir du ikke såret.

De fem timene du var gjennom må ha vært grusomme. At hun ikke stilte opp av prinsipp, synes jeg er utrolig og uakseptablet. Jammen bra du har faren din!

[Sisilie]

Måtte bare si litt til i denne saken. Du skriver at din søster har ikke barn selv.......hm, kanskje det er der landet ligger. (dette er ikke noe spark til dere barnløse, for all del) -Og hun har da følgelig aldri vært i den situasjonen som du var i, da du skjønte at du desperat måtte finne noen til å se etter barna.-Man kan jo ikke spørre en vilt fremmed "på gata",heller.! Og som du sier:- barnevakter koster tross alt litt.

Selv har jeg best erfaringer med å spørre folk som har flere barn selv, om en liten håndsrekning når det gjelder - de sier ofte at "en fra eller til spiller ingen rolle - kom med dem" osv.

Du har ikke vurdert å prøve en ordning med besøkshjem etc.? Det høres ut som om du ikke får særlig avlastning, når hverken faren til barna eller familie stiller opp.-Hvis du passer hunden hennes - så ville jeg inngått en liten avtale - at den ene tjenesten er den andre verdt.-Selv om barnevakt og hundepass ikke kan stilles nøyaktig opp mot hverandre, så går det vel an å få til en ordning.

[Gjest Anonymous]

Måtte bare si litt til i denne saken. Du skriver at din søster har ikke barn selv.......hm, kanskje det er der landet ligger. (dette er ikke noe spark til dere barnløse, for all del) -Og hun har da følgelig aldri vært i den situasjonen som du var i, da du skjønte at du desperat måtte finne noen til å se etter barna.-Man kan jo ikke spørre en vilt fremmed "på gata",heller.! Og som du sier:- barnevakter koster tross alt litt.

Selv har jeg best erfaringer med å spørre folk som har flere barn selv, om en liten håndsrekning når det gjelder - de sier ofte at "en fra eller til spiller ingen rolle - kom med dem" osv.

Du har ikke vurdert å prøve en ordning med besøkshjem etc.? Det høres ut som om du ikke får særlig avlastning, når hverken faren til barna eller familie stiller opp.-Hvis du passer hunden hennes - så ville jeg inngått en liten avtale - at den ene tjenesten er den andre verdt.-Selv om barnevakt og hundepass ikke kan stilles nøyaktig opp mot hverandre, så går det vel an å få til en ordning.

Hundepass krever faktisk sitt, for en må ut på tur flere ganger om dagen, men mine barn klare rå lufte seg selv ja det kan være slitsomt for en som ikke har barn, men hun er tross alt gudmor til mine barn, og det var faktisk meningen at det var hun som skulle tatt seg av dem om noe hendte med meg bank bank i bordet, men den biten har en venninne tatt over. Skrevet brev sammen med advokat, for jeg vil ikke at mine banr skal leve sammen med et menneske som ikke har brydd seg noe om dem ellers heller.

I dag har jeg faktisk en besøkordning med mine foreldre, der de er ansatt av sosialkontoret for å avlaste meg. De har barna en helg i mnd, og alle trives med en slik ordning. barna får mere kontakt med sine besteforeldre, og jeg får slappe av fungerer for alle. Denne ordningen ahr vi nå hatt 1/2 år, og den fungerer bra

[Junebug]

Måtte bare si litt til i denne saken. Du skriver at din søster har ikke barn selv.......hm, kanskje det er der landet ligger. (dette er ikke noe spark til dere barnløse, for all del) -Og hun har da følgelig aldri vært i den situasjonen som du var i, da du skjønte at du desperat måtte finne noen til å se etter barna.-Man kan jo ikke spørre en vilt fremmed "på gata",heller.! Og som du sier:- barnevakter koster tross alt litt.

Jeg er selv barnløs og har INGEN problemer med å skjønne hvor desperat man må være i en slik situasjon. Jeg synes det var en svært spesiell avgjørelse søsteren gjorde da hun valgte å si nei av prinsipp. Har ikke søsken med barn, men hadde en av mine venninner med barn bedt meg i en lignende situasjon, hadde jeg uten tvil stilt opp. Her er det søster som har et problem, spør du meg.

[Gjest Zalomine]

Jeg har heller ingen barn selv, men ville selvsagt stilt opp.

Nå har ikke min bror noen barn, og bor i en annen by enn meg, så dette er hypotetisk for min del. Helt ærlig, om noen har noen barn å "låne meg" ei helg, så ville jeg blitt glad jeg! Har desverre lite erfaring mde barn, og ingen venner/familie med barn i nærheten (det er ikke egentlig min bror som bor i en annen by enn meg, men meg som bor i en annen by enn hele slekta) men ellers skulle jeg gjerne vært barnevakt!

Å være stolt av å klare å si nei, det er noe man blir dersom man er en som aldri klarer å si nei. En som alltid sier nei burde være stolt av å ha sagt ja en gang. Min farmor, hun har grunn til å være stolt av å ha sagt nei. FØRSTE GANGEN I HELE SITT LIV at hun sa nei til å ta ei ekstravakt på jobb, inkludert å jobbe julaften på ettermiddagen, og alle andre tider folk ikke gidder, somregel stilelr hun opp på en times varsel...., men første gangen hun sa nei, det var min 18-årsdag. Da var hun egentlig pensjonist, men det har man aldri brydd seg om. Hun kom i mitt selskap, og fortalte at "de hadde ringt og bedd henne komme på jobb, men hun hadde svart at barnebarnet hennes ble 18 år i dag, så det kunne hun dessverre ikke". Hver og en av dem som var tilstede var glad de satt, ellers hadde nok en og annen falt i gulvet, for at hun skulle kunne svare noe slikt hadde INGEN trodd. HUN kan være stolt av å ha lært, i en alder av 70 år omternt, å si nei.

Man er ikke stolt av å si nei når man aldri sier noe annet... Det er bare fjas. Din søster burde vokse opp, bli moden og innse hvordan verden fungerer. Hun burde ha meget dårlig samvittighet ovenfor din far som måtte ta fri fra arbeide når hun bare gikk hjemme. Hun burde skamme seg, rett og slett.

Det mener nå i alle fall jeg...

[VesleBråka]

Noen mennesker er bare usedvanlig egoistiske og lite samarbeidsvillige. Noen ganger får man dem i familien, har det selv. Det er bare til å ikke regne med dem som noen du kan stole på, prøve å tolerere og holde fred for resten av familiens skyld. Bra du har besøkshjem! Kanskje du kan avtale med noen venninner å være nødløsninger for hverandre, så vet du hva du har å forholde deg til. (og forbannede barnefar, blir så oppgitt over foreldre som overlater alt arbeidet og ansvaret med barna sine glatt til noen andre..)

[kimmi]

jeg er enig med alle andre her, din søster burde ha stilt opp!!! men jeg kan ikke ungå å nevne at det var da litt rart at du valgte siste flyet hjem også? når det gjelder meg og mine unger tenker jeg alltid "dersom atte visom atte"...

[Gjest Anonymous]

jeg er enig med alle andre her, din søster burde ha stilt opp!!! men jeg kan ikke ungå å nevne at det var da litt rart at du valgte siste flyet hjem også? når det gjelder meg og mine unger tenker jeg alltid "dersom atte visom atte"...

Det som gjorde at jeg valgte siste flyet hjem var at det var det eneste flyet som var ledige plasser på. reisen ble bestilt i siste liten fordi jeg ville overrakse kjæresten min på fødselsdagen hans. jeg har før det ikke vært utenfor byen uten mine barn, og følte at jeg hadde godt av en tur når det ordnet seg med barnevakt og alt annet. ja da en lærer av sine feil og det gjorde jeg også. Kommer aldri til å sette meg i den situasjonen en gang til, men det er lett å være etter på klok og ja det var jeg. tror du ikke jeg tenkte at det var dumt gjort av meg, men det var ikke noe jeg kunne gjøre der og da. Det som var skjedd var skjedd og været råder man ikke over. En annen sak det lærte meg også var å ikke stole på at ting ordner seg lett, og jeg lærte min søster mer å kjenne, for jeg hadde aldri trodd at et menneske kunne bli så kald. Men men en lærer så lenge en lever.

[Gjest Anonymous]

Glemte å si at samtlige fly fra tidlig på dagen var blitt kanselert, så egentlig ahdde det ikke spilt noen rolle om jeg hadde valgt et tidligere fly, men det var egentlig ikke det somv ar saken saken var at min søster valgte å la vær å hjelpe meg i den situsjonen, og hun har ikke dårlig samvittighet for det en gang. Hun syntes faktisk min far var dum som hjalp meg for han burde sagt det samme som hun at det var mine egen feil. Men men ikke noe å gjøre med det

[Gjest celine]

Jeg syns at hvis din søster har et problem med hvordan du legger opp ting, bør hun kunne ta det opp med deg på en ordentlig måte. Å si nei av prinsipp i et slikt tilfelle, det er rett og slett barnslig! :evil:

Er selv alene med to barn, og vet hvor godt det er å ha min mor!!

Man trenger noen rundt seg som man kan stole på i en krisesituasjon...