Familien slutter aldri å overraske

[Helene]

Jeg burde ikke være overrasket over de siste hendelser i min familie, og for å være helt ærlig, dette var jeg forberedt på.

Jeg har tidligere uttrykt at min søster maser voldsomt om alle detaljer ang min datters konfirmasjon. Noe jeg slett ikke synes hun har krav på å få vite. Hele familien er invitert til denne dagen, og jeg har bedt dem om å gjøre enkelte små ting for å hjelpe på forhånd. Og alle har sagt hele tiden at det er klart de skal hjelpe til når de kommer, når bord skal pyntes og de siste forberedelser skal ordnes. Det er jo dagen før dagen det meste skal på plass, sånn rent praktisk.

Men min søster har da også barn, og det ene har bursdag en ukes tid etter konfirmasjonen. Dermed har hun invitert HELE FAMILIEN på bursdagsfeiring midt på dagen, den dagen vi overtar lokalet der alle forberedelsene skal gjøres. Dvs at nå skal hele familien i bursdag et helt annet sted istedenfor å hjelpe til med å sette opp bord, bære brus og varer, pynte, hente kaker, osv. Jeg har ingen planer om å holde på i lokalet hele dagen og utover kvelden. Vi har flere tilreisende gjester som vi må ta oss av, samt at vi skal være uthvilte på selve dagen.

Men som sagt, dette var jeg faktisk forberedt på. Familien min, de stoler ikke jeg på. Så jeg har allerede alliert meg med gode venner, både til å bære bord og stoler på forhånd, og til å hjelpe til på kjøkkenet selve dagen. Det som er sørgelig, er at jeg nok engang fikk rett. Og det går ikke ut over meg. Men konfirmanten er nå så gammel at dette ser hun selv, dette legger hun merke til. Hvem som hjelper til, hvem som stiller opp for henne, hvem hun kan stole på. Jeg trenger ikke si noen ting. Men får vondt på hennes vegne, at selv på hennes store dag svikter de...

[Gjest Gjest]

Jeg synes du virker en smule sutrete, jeg.

Først blir du sur over at din søster viser interesse i forbindelse med konfirmasjonen. Det blir tolket negativt og tatt ille opp.

Så forventer du likevel at alle skal stille opp og hjelpe til. De skal ikke få spørre om noe eller få vite noe som helst, de skal bare møte opp når du sier de skal det?

Visste hun at du hadde tenkt at alle skulle hjelpe til den dagen hun inviterte til da? Visste hun hvor mye du hadde tenkt skulle gjøres? Siden du ikke vil la henne få spørre om noe så visste hun vel gjerne heller ikke hvor mye arbeid det var, og trodde gjerne at det var noe man kulle gjøre før/etter bursdagsfeiringen?

Og familien er da ikke forpliktet til å være med å dekke bordet. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være sårt og trist for konfirmanten at venner hjelper til i stedet for slekten? I min familie er det overhodet ikke vanlig at gjestene må komme dagen før for å dekke bordet. Jeg og min datter ordnet alt selv til hennes konfirmasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du virker en smule sutrete, jeg.

Først blir du sur over at din søster viser interesse i forbindelse med konfirmasjonen. Det blir tolket negativt og tatt ille opp.

Så forventer du likevel at alle skal stille opp og hjelpe til. De skal ikke få spørre om noe eller få vite noe som helst, de skal bare møte opp når du sier de skal det?

Visste hun at du hadde tenkt at alle skulle hjelpe til den dagen hun inviterte til da? Visste hun hvor mye du hadde tenkt skulle gjøres? Siden du ikke vil la henne få spørre om noe så visste hun vel gjerne heller ikke hvor mye arbeid det var, og trodde gjerne at det var noe man kulle gjøre før/etter bursdagsfeiringen?

Og familien er da ikke forpliktet til å være med å dekke bordet. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være sårt og trist for konfirmanten at venner hjelper til i stedet for slekten? I min familie er det overhodet ikke vanlig at gjestene må komme dagen før for å dekke bordet. Jeg og min datter ordnet alt selv til hennes konfirmasjon.

Sier meg enig i dette innlegget.

Hvordan kan du si at slekten svikter på hennes store dag? Den store dagen er jo konfirmasjonsdagen, ikke dagen før.

Hvor lang tid tenkte du det skulle ta å ordne istand lokalet dagen før? Siden du hadde bedt mange om hjelp regner jeg med det vil gå kjapt. En times tid kanskje? Max to? Og døgnet har mange timer, så det kan jo hende slekta tenkte de kunne hjelpe før eller etter bursdagen?

[Gjest Gjest]

Hadde jeg vært deg ville jes sagt til dattera at de gode vennene dine hjelper til slik at tante og bestemor kan spise, drikke og kose seg til ære for henne på den store dagen hennes.

Og dersom dette er så stort problem for deg som du legger frem så syntes jeg du skal si det til din søster. Kanskje hun vil flytte selskapet til dagen etter konfirmasjonene heller, så kan hun jo servere kake-rester som blir til overs fra konfirmasjonen...

Ofte er ikke virkeligheten akkurat slik man får det til å se ut inne i hodet sitt vettu....

[Helene]

Joda, jeg virker helt sikkert sutrete. Det er her jeg tømmer ut min frustrasjon, det har du helt rett i. Men i tidligere tråder har jeg forklart nøye at når min søster viser interesse og spør om noe, så forventer hun samtidig at hun kan få overta og være med å bestemme. Der er en stor forskjell. Jeg synes egentlig det er greit å få råd, men vil ta avgjørelser selv i samråd med konfirmanten, ikke i samråd med min søster. Derfor har jeg vært nødt til å sette grenser.

Og som jeg har skrevet ovenfor, jeg har bedt om konkrete ting de kan bidra med. I tillegg har resten av familien tilbydt seg å komme å hjelpe, noe jeg har takket ja til. Jeg har ikke forventet noe, det er noe de selv har sagt. Dagen før dagen er det jo litt å gjøre. Men nå har alle "glemt" det. For de skal jo i en barnebursdag.

Kan også legge til at jeg er ufør, kronisk syk, så jeg er avhengig av å planlegge dagen uten at det blir for mye for meg. Denne sykdommen har jeg levd med i snart 30 år, så dette vet familien om, det er ingen overraskelse for dem heller.

Konfirmanten har gledet seg til å tilbringe tid sammen med familien, de bor ikke i nærheten. Hun møter dem ikke så ofte. De kommer reisende for å være i hennes konfirmasjon, trodde vi iallefall...

[Gjest Gjest]

Hva mener du med "trodde vi hvertfall"? Når de kommer reisende, så kan de vel gjøre andre ting enn KUN å gå i konfirmasjonen vel? At de går i en barnebursdag i tillegg betyr da ingenting? Hvis slekten bor et stykke unna, så skjønner jeg godt at din søster vil feire bursdagen til ungen når slekten for en gangs skyld er i byn. Det er da bare koselig?

Har du avtalt tidspunkt for når de skulle hjelpe da? Hadde du sagt til dem når de skulle hjelpe til? Om du bare har sagt at de må hjelpe "før konfirmasjonen", så er det faktisk for vagt.

Hvor langt id tror du alle forberedelsene tar da? Kan det ikke gjøres før/etter bursdagen? Om det er så mange som skulle hjelpe til som det høres ut, så tar det faktisk ikke lang tid.

[Helene]

Hun som skal ha barnebursdag kommer også tilreisende, og har halve familien her. Og jeg skjønner godt at hun vil feire den ja. Jeg har sagt til familien når jeg regner med å overta huset, og når sånn ca vi kunne begynne. Hadde vi vært der alle sammen kunne vi vært ferdige på et par timer. Men denne barnebursdagen er da lagt til samme tidspunkt, og dette ble bestemt etterpå. Og hvorfor tilby seg å hjelpe, for så å gi fullstendig blaffen etterpå? Eller bare si at de vil hjelpe til når det passer dem? De har ingen forståelse for at vi har flere ting å tenke på enn bare lokalet???

Uansett hva jeg sier, spør eller informerer om, så hører de ikke hva jeg FAKTISK SIER. Det er ikke mer enn 1 måned siden de satt å påsto at de ikke ante noe om klokkeslett for selve konfirmasjonssermonien engang, noe jeg ringte spesifikt om i NOVEMBER 2008 for å informere om. Både dato, klokkeslett og sted, både for sermonien og festmiddagen etterpå. Det er så merkelig, alle andre gjester har fått det med seg, bare ikke mine søstre eller mine foreldre???

Vi har som sagt andre gjester også, ikke bare min nærmeste familie. De er også tilreisende, og jeg anser det som endel av vår (konfirmanten og min) oppgave å ta oss av dem også. De kommer blant annet fra utlandet. Så ja, forberedelsene i lokalet kommer nok til å bli unnagjort på et par timer. Må også bruke litt tid til å hente inn ting som er bestillt, ferske ting, og kjøring tar tid. Men da får vi vise fram noe av byen samtidig. Resten av dagen akter jeg å kose meg, slappe av, og vise fram byen vår.

Men som sagt, konfirmanten ser, og hun observerer. Og hun har begynt å spørre om endel ting allerede. Jeg prøver å svare positivt. Er blid og går igjennom ting sammen med henne. Vi har full kontroll. Sutringen min får dere her inne. Men konfirmanten er ikke blind, hun ser hvordan det gjøres i andre familier, og legger merke til hva som ikke skjer hos oss...

Endret 1. april 2009 av Helene

[Gjest Gjest]

Men du kan da ikke forvente at folk skal huske noe du har sagt til dem på telefonen for flere måneder siden? Send skriftlig invitasjon i god tid.

Har du spurt din søster om hun kan flytte bursdagen? Eller om dere eventuellt kan ta hjelpingen før dere feirer, altså at alle hjelper til og så drar hjem til henne og feirer bursdag?

Og kan det tenkes at hun hadde trodd at dere skulle pynte senere på dagen ellerno?

Jeg synes også du overdramatiserer med hensyn på konfirmanten. Det er da ikke vanlig at man mobiliserer hele familien for å hjelpe til. Det er ikke noen som helst grunn til at konfirmanten skal ta noe som helst ille opp her.

Hva med å prøve å løse problemet i stedet? Ved å snakke med din søster? Jeg synes det lages mye drama for ganske så lite her.

[Piper]

Men du kan da ikke forvente at folk skal huske noe du har sagt til dem på telefonen for flere måneder siden? Send skriftlig invitasjon i god tid.

Jeg er så frekk at jeg forventer at mine nærmeste husker slike ting, eller at de i alle fall er såpass oppegående at de tar opp telefonen for å spørre om de er usikker.

Har du spurt din søster om hun kan flytte bursdagen? Eller om dere eventuellt kan ta hjelpingen før dere feirer, altså at alle hjelper til og så drar hjem til henne og feirer bursdag?

Burde det være nødvendig at henne å be søsteren sin om noe slikt? For burde ikke søsteren være såpass oppegående og legge det til en annen dag?

Og kan det tenkes at hun hadde trodd at dere skulle pynte senere på dagen ellerno?

Jeg synes også du overdramatiserer med hensyn på konfirmanten. Det er da ikke vanlig at man mobiliserer hele familien for å hjelpe til. Det er ikke noen som helst grunn til at konfirmanten skal ta noe som helst ille opp her.

Jeg syns ikke hun overdramatiserer, for de har jo sagt at de skal hjelpe. Men for dere så spiller ikke det noen rolle, for kommer det noe bedre så hopper vi på det i stedet for å gjøre det man ahr sagt. Og ja det er slik jeg tolker innleggene til flere her inne.

Hva med å prøve å løse problemet i stedet? Ved å snakke med din søster? Jeg synes det lages mye drama for ganske så lite her.

Og jeg hadde faktisk gått så langt og bedt min søster ryke og reise, for jeg ville ikke hatt en slik person i livet mitt. Men heldigvis så holder vi ord i vår familie, og har vi sagt noe så gjør vi det så langt det er mulig. Og det er i alle fall ingen i den nærmeste familien som prøver å sabotere, noe jeg føler denne søsteren gjør.

Hadde jeg vært TS, så hadde ikke jeg snakket med søsteren, men forklart konfirmanten at venner skal hjelpe til i stedet for familien. Jeg hadde faktisk blitt meget skuffet over alle de som da valgte den bursdagen, om de ikke hadde vært så oppegående og sagt at de skulle komme etter den var ferdig.

Vi brukte ca ca 5 timer da vi fikset til konfirmasjon, go da var vi ca 10 personer som hjalp til

[Gjest Gjest]

Og jeg hadde faktisk gått så langt og bedt min søster ryke og reise, for jeg ville ikke hatt en slik person i livet mitt.

:hakeslipp:

Jeg har ikke ord, så jeg lar det bli med det.

[Helene]

Og jeg hadde faktisk gått så langt og bedt min søster ryke og reise, for jeg ville ikke hatt en slik person i livet mitt. Men heldigvis så holder vi ord i vår familie, og har vi sagt noe så gjør vi det så langt det er mulig. Og det er i alle fall ingen i den nærmeste familien som prøver å sabotere, noe jeg føler denne søsteren gjør.

Hadde jeg vært TS, så hadde ikke jeg snakket med søsteren, men forklart konfirmanten at venner skal hjelpe til i stedet for familien. Jeg hadde faktisk blitt meget skuffet over alle de som da valgte den bursdagen, om de ikke hadde vært så oppegående og sagt at de skulle komme etter den var ferdig.

Vi brukte ca ca 5 timer da vi fikset til konfirmasjon, go da var vi ca 10 personer som hjalp til

Tusen takk for litt støtte. Endelig noen som ser helheten i hva jeg prøver å fortelle. Ja jeg vet jeg kan virke sutrene. Men det er frustrerende med beskjeder i hytt og pine. Heldigvis har jeg GODE venner å støtte meg på.

Men jeg har lovet meg selv at når denne konfirmasjonen er over, ja da blir det ikke mye kontakt med disse søstrene nei. Jeg har prøvd og prøvd. Strukket ut en hånd til stadighet, bare for å være litt i kontakt. Men det går kun den ene vegen, og det slår alltid tilbake, rett i trynet. Så nå blir det slutt, helt slutt herfra også.

[Gjest Gjest]

Jeg er faktisk av den oppfatning av at familie hjelper hverandre når det er slike tilstelninger. Og ellers i hverdagen også såklart, men kanskje spesielt på slike dager.

Hvis man skal holde feiringen hjemme hos seg selv eller i et lånt lokale så er det også naturlig at det er endel som må gjøres klart dagen før. Jeg ville ikke nølt et sekund med å spørre mine nærmeste om de kan hjelpe meg med det. Jeg hadde akseptert et nei, men jeg hadde derimot ikke blitt særlig blid på å få et ja - for så å bli avvist når det nærmer seg fordi noe kjekkere har dukket opp. Har du sagt ja til noe så står du ved det, du kan ikke endre mening bare fordi noe mer fristende har dukket opp.

Og at søsteren i dette tilfellet har planlagt feiring samtidig er for meg helt utrolig. Går det virkelig ann? Det burde ideelt sett vært lagt til dagen etter, evt. invitert til felles middag før pyntingen eller kaffe og kaker etterpå. Jeg har ikke ord for hvor tankeløst det er å legge bursdagen til samme tidspunkt som man har blitt invitert til - og takket ja - til å hjelpe med å stelle i stand.

Du har all grunn til å være sint, skuffet, oppgitt og lei.

Jeg har også forståelse for at du ikke nødvendigvis ønsker å dele alle detaljene rundt konfirmasjonen med din søster. Jeg har en venninne som høres litt ut som din søster. Hun spør og graver og mener nok det beste med det, men hun er veldig dominerende og har en tendens til å ta fullstendig over. I dette tilfellet er det faktisk din datter som skal konfirmeres, og det er du, henne og øvrig nær familie som bestemmer hvordan det skal feires. Søster må selvsagt få komme med innspill, men hvis hun er av typen som ikke klarer å begrense seg (og som heller ikke har antenner til å innse når hun tråkker deg på tærene) så skjønner jeg godt at du begrenser hva du sier til henne.

Og seriøst. Man må da kunne forvente at nærmeste familie husker dato på en konfirmasjon? Eller har vett på å spørre om de har glemt det? Det kan da umulig være nødvendig med en skriftlig invitasjon.

[Piper]

:hakeslipp:

Jeg har ikke ord, så jeg lar det bli med det.

Forklar meg hvorfor jeg skal ha en person i livet mitt, som tydeligvis ikke bryr seg særlig mye om meg og mitt? Forklar meg også hvorfor jeg skal ha en person i livet mitt, som lover en ting men som bryter lovnadene igjen?

Jeg ville ikke hatt en venn som er sånn, og hvorfor skal jeg sa akseptere at min egen søster behandler meg på den måten? Jeg behøver ikke slik, for det finnes mer enn nok mennesker der ute som virkelig bryr seg.

Så får du få så mye hakeslapp du bare gidder, men jeg aksepterer ikke all salgs mulig oppførsel bare fordi man er i familie.

[Rosalie]

Jeg tror kanskje trådstarter overdriver hvor mye jobb det er å ordne i stand dagen før, altså. For jeg har vært med og sette opp både til konfirmasjoner og bryllup i typiske grendalokaler, og er man fire voksne (konfirmanten regner jeg som voksen), bruker man rundt timen dersom man er litt effektiv og har planlagt på forhånd.

Jeg syns du sutrer og overdriver, ts, og jeg skjønner godt at familien vil slå "to fluer i en smekk" når de først er samlet.

[Gjest Gjest_Mie_*]

Enig med Wadjet. Dessuten ts, i forige tråd ang samme tema var du sur fordi familien innvolverte seg, og ba dem ligge unna. Kanskje ikke så rart da at de ikke regner med at du vil ha dem med nå? Syns du må bestemme deg for hva du egentlig forventer av familien din, og gi dem beskjed om det. I min familie er det ikke vanlig at man hjelper med oppdekking av bord og stoler osv uten at dette er avtalt i god tid på forhånd, dvs minst en måned i en så dann anledning. Det går dessuten raskt å rydde til lokaler om man er et par stykker, vi var tre som lagde til fest for 60 mennesker på et grandahus, og brukte 1,5 time på å rydde til. Forstår godt at familien har lyst å slå sammen flere feiringer når de har muligheten til det, spesielt hvis man bor på ulike kanter av landet.

[Piper]

Jeg tror kanskje trådstarter overdriver hvor mye jobb det er å ordne i stand dagen før, altså. For jeg har vært med og sette opp både til konfirmasjoner og bryllup i typiske grendalokaler, og er man fire voksne (konfirmanten regner jeg som voksen), bruker man rundt timen dersom man er litt effektiv og har planlagt på forhånd.

Jeg syns du sutrer og overdriver, ts, og jeg skjønner godt at familien vil slå "to fluer i en smekk" når de først er samlet.

Da er dere fantastiske flinke, og jeg vil gjerne leie dere inn til konfirmasjonen til mitt barn. Og til selvfølgelig alle bryllup ol i fremtiden, for vår familie klarer det ikke på en time.

Mat skal legges opp på fat, bord skal plasseres, dekkes, pyntes, og det skal resten av lokalet også. Ting skal gjerne bæres inn, og plasseres. Kaker skal bakes og plasseres osv, og klarer fire voksne det på vel en time, da er dere dyktig.

Eller regner du da med at det bare er bordene som skal dekkes, og så er alt klart til dagen etter? Maten blir da bestilt og leveres samme dag? Kaker blir laget av andre, og blir levert samme dag?

[Gjest Aurora Borealis]

Da er dere fantastiske flinke, og jeg vil gjerne leie dere inn til konfirmasjonen til mitt barn. Og til selvfølgelig alle bryllup ol i fremtiden, for vår familie klarer det ikke på en time.

Mat skal legges opp på fat, bord skal plasseres, dekkes, pyntes, og det skal resten av lokalet også. Ting skal gjerne bæres inn, og plasseres. Kaker skal bakes og plasseres osv, og klarer fire voksne det på vel en time, da er dere dyktig.

Eller regner du da med at det bare er bordene som skal dekkes, og så er alt klart til dagen etter? Maten blir da bestilt og leveres samme dag? Kaker blir laget av andre, og blir levert samme dag?

Det finnes mange måter å arrangere konfirmasjon på. Man legger jo lista der man vil.

Jeg har vært med på å ordne istand til konfirmasjon. Det meste ble gjort dagen i forveien, og så ble det siste gjort på selve dagen. Vi brukte vel et par timer dagen før, og det samme på selve dagen. Da laget vi mat selv, pyntet bord, satte ut mat/kaker osv. Kakene delte vi på å bake, konfirmantens foreldre og venner som bodde samme sted. Dette var for øvrig ikke en del av det å ordne til konfirmasjonen.

Jeg skjønner det er trist for ts hvis familien ikke orker å hjelpe, men jeg har ikke forstått det sånn ut fra det hun har skrevet. (Jeg har ikke lest andre tråder om familien hennes, så jeg kan kun svare ut fra det som står her) Sånn jeg har forstått det så er det bare tidspunktet for når familien kan hjelpe som er forandret. De kan vel fortsatt trå til etter bursdagsselskapet?

Det er jo en ypperlig anledning for familien å samles til bursdagsfeiring når alle likevel er på samme sted. Konfirmanten trenger ikke å føle seg tilsidesatt av den grunn. Alle er jo der på den store dagen. Og om slekta kan hjelpe på kvelden før istedet for på dagen før så ser jeg det ikke som et svik. Litt upraktisk kanskje, men det hadde vært verre i mine øyne om de sviktet bursdagsselskapet bare fordi det ikke passet å ordne til konfirmasjonen noen timer senere enn planlagt.

[Gjest Gjest]

Ingen ber vel gjestene delta i forberedelsene til den festen de er bedt til?

Jammen er det mye rart å lese her inne.

[Helene]

Må innrømme at det er svært tydelig at ikke alle har lest hele tråden før de svarer Foreslår ganske enkelt at dere leser alt før dere svarer. Kanskje dere får med dere hele innholdet da

Men for ordens skyld. "Vi" er ikke fire voksne. Hos meg bor kun konfirmanten og meg, og jeg er som sagt kronisk syk. Jeg har begrensninger, det er ikke alt jeg klarer alene. Far er overhodet ikke tilstedet. Heller ikke hans familie. Så kanskje vi er 2 voksne om vi skal se stort på det. Men jeg overlater ikke oversikten for konfirmasjonen til en hormonell 15 åring. Hun er kjempeflink til å hjelpe til ja, og har vært tilstedet under hele planleggingen, men hun har sine begrensninger hun også. Blant annet kan hun ikke kjøre bil. Vi har endel ting som skal hentes den aktuelle dagen.

Dette er heller ikke første gang jeg ordner med selskap. Jeg har hatt ansvaret for flere bryllupp og store bursdager, så jeg vet hva det innebærer å arrangere konfirmasjon. Men tidligere har disse arrangementene vært for andre, og selv om jeg har hatt ansvaret, så har familiene og vennene stilt opp. Ting har vært avtalt på forhånd, og alle har fulgt opp. At uforutsette ting kan skje i siste liten, jada, men det takler man der og da.

Jeg vet at det ikke tar 1 time å ordne med lokalet, få levert varer, hente varer, pynte bord, osv. Og jeg vet at det tar mere tid å rydde opp etterpå. Jeg er realist, ikke drømmer. Jeg har som nevnt i mitt aller første innlegg allerede hentet inn hjelp, utenfor familien, for begge dagene, både til forberedelser og til den store dagen. Men å avtale noe med min familie, det skal jeg ikke gjøre igjen

Men avtaler som jeg har gjort, det må jeg følge opp ellers blir det bråk. Om kvelden, dagen før dagen, ja da har hele familien allerede overtalt meg til å "feire" min egen bursdag. Har runddag selv i de samme tidene. Først sa jeg nei, det har jeg bare ikke tid til. Dessuten vil jeg ikke ta glansen fra konfirmanten, det er jo hennes fest, ikke min. Men så tenkte jeg at vi må jo spise middag uansett og familien var jo samlet. Så da skal hele slekten ut å spise på en finere restaurant. Dette har vært avtalt i en måned før barnebursdagen nå kom opp i tillegg. Så det er nok ingen som kan være med meg på lokalet ut over kvelden heller. Så akkurat NÅR på dagen denne familien egentlig hadde tenkt å hjelpe til, sånn som DE tilbydde seg, ja det skjønner jeg fortsatt ikke.

Et lite sidespor: da min eldste søster feiret sin siste runddag spurte hun om jeg kunne komme for å hjelpe til, noe jeg hadde både tid og lyst til. Hun/vi brukte hele 3 dager på å forberede maten, og vi jobbet i lokalet hele dagen sammen med flere og langt utover kvelden i forvegen. Var så sliten at når bursdagen var ferdig, ja da lå jeg syk en uke etterpå. Sånn akter jeg ikke å ha det etter eget arrangement

Endret 2. april 2009 av Helene

[alicia2]

Men avtaler som jeg har gjort, det må jeg følge opp ellers blir det bråk. Om kvelden, dagen før dagen, ja da har hele familien allerede overtalt meg til å "feire" min egen bursdag. Har runddag selv i de samme tidene. Først sa jeg nei, det har jeg bare ikke tid til. Dessuten vil jeg ikke ta glansen fra konfirmanten, det er jo hennes fest, ikke min. Men så tenkte jeg at vi må jo spise middag uansett og familien var jo samlet. Så da skal hele slekten ut å spise på en finere restaurant. Dette har vært avtalt i en måned før barnebursdagen nå kom opp i tillegg. Så det er nok ingen som kan være med meg på lokalet ut over kvelden heller. Så akkurat NÅR på dagen denne familien egentlig hadde tenkt å hjelpe til, sånn som DE tilbydde seg, ja det skjønner jeg fortsatt ikke.

Jeg har laget til flere konfirmasjoner m.m,og jeg kjenner nesten panikken komme sigende på dine vegner,Helene!!

For her blir det jommen ikke mye tid til å lage til festen,nei! Og enda mer paff ble jeg da jeg nå leste at du til og med skal feire din egen dag litt,dagen før dagen,i tillegg til barneselskap og alt annet som foregår...

Men hva med kaker og slikt da? Er det andre som tar seg av det,eller skal du bake/pynte kaker også denne dagen?

Håper du får nok hjelp uansett; jeg for min egen del jobber meg halvt ihel foran slike dager,og hadde aldri greidd å bli ferdig hvis jeg skulle gjøre alt mulig annet- eller hvis ingen i familien gadd hjelpe til.I fjor ved min datters konf. hadde jeg hjelp av min mann,mor og en av sønnene mine pluss konfirmanten selv til borddekking, men pyntet selv, og det var også hjelp å få angående kakebaking,selv om jeg ordnet det meste av slikt også selv.

Men det er jo ganske vanlig at noen i familien tilbyr seg å hjelpe,det er slik vi gjør det i vår slekt i alle fall,men ikke så gøy hvis noen ønsker å overta styringa helt da...

Lykke til Helene,det vil sikkert ordne seg! Skulle gjerne hjulpet deg

Endret 2. april 2009 av alicia2