Kan man nekte kjæresten å drikke alkohol når det er et problem

[Gjest Gjest_jenta_*]

Jeg har verden søteste kjæreste, men vi har et problem. Det er vel mer et problem for meg enn for henne. For hun ser ikke på det som et problem.

For noen år siden drakk hun hver dag, bare for å fungere i samfunnet, enten det var skole eller på jobb. Selvfølgelig ikke slik at hun gikk ut døra og var dritings, men hun drakk. Det er akkurat slik min far gjør. Han er alkoholiker.

Hun sier at det er slettes ikke noe problem. Hun gjør jo ikke slik nå lenger. Men nå når jeg kom hjem fra en tur på noen dager, finner jeg ei flaske(tom) alkohol(inne på rommet.). Hun var gått på jobb, så jeg gjorde ikke noe mer enn å sende melding, hvorfor det står ei tomflaske der. Svaret jeg fikk var "fuck ass...den skulle du ikke se".

Hvorfor skulle kun skjule den? Slik at jeg ikke skulle vite at hun drakk når jeg var borte? Hvis hun ikke har problemer, hvorfor er det hemmelig at hun drikker da?

Det er også helt likt hvordan min far driver på. Han "gjemmer" ølbokser o.l, slik at vi utenfor ikke skal se noe. Hvorfor gjør også hun det hvis hun ikke har et problem?

Er det galt av meg og si at enten får hun velge alkoholen eller meg?

Jeg drikker ikke selv. Så det er ikke slik at jeg tar meg et glass vin, og så får ikke hun. Jeg vil bare at hun skal slutte helt å drikke, slik at det stopper.

[Gjest Gjest]

Du kan selvfølgelig stille henne det ultimatumet, men det virker som hun har et problem som ikke kan løses over natten. Om hun da eventuelt velger deg, må du være beredt på at hun vil drikke enda mer i skjul en det hun gjør nå.

Det er hun som må innse problemet her.

[Gjest ts]

Du kan selvfølgelig stille henne det ultimatumet, men det virker som hun har et problem som ikke kan løses over natten. Om hun da eventuelt velger deg, må du være beredt på at hun vil drikke enda mer i skjul en det hun gjør nå.

Det er hun som må innse problemet her.

Det er derfor jeg ikke ønsker å stille henne det, fordi da vil det være "lettere" for henne å velge alternativet hvor hun skjuler det.

Hun innser aldri at hun har et problem. Hun vet det innerst inne, men sier det ikke høyt. Gått til behandling i 2 år og sier fortsatt "jeg har da ingen problemer". Riktignok gått i behandling for noe helt annet(misbrukt i over 10 år osv..det er det som er rota til alt vondt nå i ettertid, så ting er ikke bare svart/hvitt. Det er jeg fullt klar over, og prøver dermed å være en god kjæreste, som ikke sette så høye krav til ting, fordi jeg vet hun prøver. Hun prøver hver eneste dag. Bare å stå opp er en kamp for henne.)

[Snill]

Er det galt av meg og si at enten får hun velge alkoholen eller meg?

Jeg synes ikke nødvendigvis det er galt at du gir henne valget, men jeg lurer litt på om det er spesielt lurt. Siden hun har nok å stri med ellers virker det som, så burde kanskje du/dere gjøre dette til en del av terapien, eventuelt ta egne timer for alkoholmisbruk.

Det du for all del ikke må risikere er jo at hun pakker sakene, eller at hun velger flaska framfor deg. Jeg synes uansett ikke det høres ut på deg som om du kommer til å gi slipp på henne uansett hva hun velger.

Det som nesten er det verste scenarioet er vel at dere skiller lag, etter at du har gitt henne ultimatum, med det resultat at hun fortsetter å drikke (mer), og igjen sitter du med plenty skyldfølelse, null dame og som hjelpeløs tilskuer til det som måtte skje videre.

Jeg hadde personlig ikke "turt" å gi slipp på henne, rett og slett av frykt for hva som skjer videre da, og man ønsker jo de man er glad i alt det beste.

Uansett er det et veldig interessant spørsmål du stiller, spesielt siden det jenta som drikker for mye i ung alder, og vi nok har en lei tendens til å kun oppfatte dette som en et typisk gutteproblem. Glad jeg ikke er i dine sko, samtidig som dere begge kommer til å få noe å være stolt av om dere ror dette i land.

[Gjest Gjest_Marina_*]

Hei. Dette høres brutalt ut, men det er sannheten: Du kan aldri få henne til å slutte å drikke. Kjæresten din er alkoholiker. En alkoholiker har selv mistet valget til å bestemme om hun/han skal drikke eller ikke, og en psykolog, lege, kjæreste, foreldre kan faktisk ikke gjøre noe særlig i det store bildet. Hvis du skal stille et ultimatum, må du faktisk regne med å ta konsekvensene av det..

Jeg er alkoholiker selv, og er blitt edru gjennom AA. Det var det eneste som hjalp for meg, hvertfall, etter å ha prøvd x antall ulike remedier. Alkoholikere skjuler hvor mye de drikker for omverdenen fordi de tenker at det er omverdenen som har et "problem" (type: det er ikke jeg som drikker for mye, det er omverdenen som drikker for lite, de skjønner ikke at jeg er spesiell).

Lykke til, du er en veldig snill kjæreste virker det som. Men jeg tror dessverre ikke du får noe lykkelig liv i lengden sammen med en alkoholiker som drikker. Ønsker og kjæresten alt godt, håper det ordner seg.

[Gjest gjest Hilde]

hei jeg har vært i sitvasjonen som din dame har det å skjønner deg veldig godt,

jeg hadde en del problemer fra barndomen som jeg ikke turte å si til noen, da hvar flaska god venn, men beste venn, brukte den til medesin for å fungere om dagen,

jeg hvar sån i to år, men kansje være for etter vært var jeg ganske full vær annen dag, også så jeg ikke noe galdt i det, alt ble jo så mye lysere å mere selvtilit fikk jeg,mannen min var som deg var veldig forstiitig fram, da synest ikke jeg han brydde seg om meg, noe jeg tenkte da, så en kveld ble han forbanna på meg, hvar da ganske full, så da fant jeg ut at jeg ville ta livet av meg, jeg skulle gå i sjøen å drukne meg,

men når jeg kom til sjøen, hvar en nabo vennine av meg der nede å luftet hundene sine,

hun lytta på meg, fortalte at dette går ikke, du må ha hjelp, jeg har merket det mye men ikke sakt noe, jeg ble da sint igjen å sa mye felt,, men så ble jeg kjempe dårlig, hun hadde da moben sin med seg å rinkte sykehuset, dem kom å henta meg, jeg måtte rett inn etter to liter vin under to timer, var blod trykke mitt alt for høyt jeg, måtte ligge stille som fy, også sint på ambulanse folka hvar jeg,

etter jeg hadde vært inn lakt på akutten i en uke, å hadde sankket med fag folk, forsto jeg problemet mitt,

men vi som drikker ser det ikke før nesten det er for seint,

mannen min nektet å være med i grupper på samtale, å masse sån, han sa jeg måtte bare være stek,

jeg fikk opp øyene en dag når jeg hvar innlakt, så så jeg en mann som hadde opplev mye av det samme, da så jeg meg selv på en annen måte,, at dette vil jeg ikke, jeg vil være den jeg var før,

så mitt råd til deg er, sett deg ned med hun gå forsiktig fram, legg foran deg alt som du er redd for, å med henne, fortell hvordan du har det, å spør hvordan hun har det, vist hun føler at hun må ta et valg nå, så blir det være for deg å henne

ble mye dette men håper du forsto noen av,det