Når står barna deres opp?

[Gjest Elfrid]

Har en kjæreste som har barn som kan finne på å våkne i 5-6 tiden om morgenen i helgene.

Da kommer de inn på soverommet og maser og vil enten ha frokost eller se på TV eller leke i senga.

Er dette vanlig?

Står dere da opp med barna og lager frokost, eller legger dere dere igjen noen timer for å sove?

Pappaen er ofte helt utslitt av dette, men føler han må lage mat til dem sporentreks og ikke kan tvinge dem til å bli på soverommet.

Hva med dere som er aleneforeldre eller har babyer med eget søvnmønster?

Barna er 5 og 8 år.

[Phaedra]

Når jeg var liten så sto jeg opp ganske tidlig. Mamma pleide å lage mat til meg (og lillebror) som sto ferdig i kjøleskapet fra kvelden før, så jeg gikk og hentet den og plasserte meg foran TVen i noen timer til. Først så hadde vi en reiseTV inne på soverommet til foreldrene mine, og jeg kunne se på hvis jeg hadde den på lavt. Satt da i enden av senga eller på pute på gulvet og storkoste meg med frokosten. Dette var faktisk noe av det koseligste jeg visste

Når jeg gikk på barneskolen så begynte jeg vel å lage mat selv. Hadde ferdigoppskjært brød og TVen sto i stua. Har også leid film dagen før noen ganger som vi kunne se lørdagsmorgen hvis vi ikke vekket mamma og pappa før filmen var slutt. Dette var også bare kos, og ble noe vi så fram til hver helg

Foreldrene mine fikk hvertfall noen ekstra timer med søvn, selv om vi ble passifisert med TV. Tror det var verd det for dem =)

Endret 31. mars 2009 av Phaedra

[Modic]

Her i huset sto vi tidligere opp annenhver dag sammen med barnet (altså i helger og ferier), men det var sjelden så tidlig som 5.

Nå er de blitt så store at de ordner seg selv.

Jeg vet imidlertid om mange som praktiserer ordningen med å smøre mat kvelden før, som de har stående i kjøleskapet, sammen med en kopp med melk. Da kan barnet ta med maten og sette seg foran tv'en.

Vet også om noen som har tv på soverommet kun pga morgenene i helgene; da sitter ungene i fotenden av senga og ser på tv i et par timer, mens foreldrene slumrer videre i senga.

Har også lest om en type klokke (en tråd her inne, tror jeg!) som viste når det var natt og når det var dag, og da går det jo an å lære ungene at de ikke skal ut av rommet sitt (utenom for å gå på do, f.eks.), før klokka viser at det er dag.

Kanskje noe av dette kan hjelpe? Ellers får dere stå opp annenhver dag. Det funket greit for oss i alle fall!

Edit: så nå at barna er 5 og 8 år. Her har de klart seg selv om morgenen fra de var 4 og 6. De har tatt en banan eller noe slikt, og satt på tv'n. (Vi hadde da satt kanalen klar kvelden før). Men nå er jeg a-menneske som uansett står opp i 7-8-tida, også i helgene, så det er som regel ikke så lenge de har vært alene.

Endret 1. april 2009 av Modic

[Gjest imli]

vår snart ettåring vil som regel opp rundt kl 7. jeg er a-menneske selv, så stort stt synes jeg det er helt fint

[Gjest Gjest]

Mine barn er 5 og 8 år gamle, og står opp selv i helgene sånn i 8-tiden. Henter seg ofte en yoghurt eller brødskive (vi skjærer opp brød på forhånd), og ser på tv en time eller to. De vekker ikke engang meg og mannen så vi sover ofte til kl. 10. Da står vi opp og spiser felles frokost . Veldig deilig, og ungene trives med å stå opp alene og sender oss ofte tilbake i seng om vi prøver oss på å stå opp .

Jeg tror det er uvanlig at 8-åringer står opp kl 5-6! 5-åringer og for den saks skyld. Ingen av mine barns venner gjør det, de fleste sover til en gang mellom 7 og 9.

[Malum]

Jeg er oftest oppe rundt åtte selv, og da står gjerne ungene opp. Sover jeg lenger står de opp og setter på barnetv og koser seg med det alene til vi kommer, og da tar de stort sett hensyn og er stille. 12-åringen lager gjerne mat til både seg selv og minstemann på 7.

Da minstemann var 2-3 år ville han gjerne opp i sekstida, noe som var uaktuelt for oss. Han var slett ikke utsovet, og å stå opp så tidlig førte bare til at han ble trøtt, sur og grinete utpå dagen. Vi innarbeidet rutine på at han skulle holde seg i senga si til han hørte at andre var stått opp. I starten lekte han i senga fram til "stå-opp-tid", men etter hvert tillot han søvnen å overmanne seg og har siden stort sett sovet til normal tid på morgenen.

Endret 1. april 2009 av Bodillen

[Furstina]

Våra barn vaknar oftast mellan 6 och 7, någon sällsynt gång kan de sova ända till 7:30.

När sonen var 2 ville han gå upp 5:35, då körde jag konsekvent med "det är INTE morgon före kl 6". Vi kunde då sitta tillsammans i soffan och göra ingenting annat än mysa fram till 6. INGET ska vara kul före kl 6.

Vi vuxna har turats om att få sovmorgon, och jag vill inte att de går upp för att titta på TV så tidigt. Jag går hellre upp tidigt och är med dem och går i säng tidigt än att jag låter hela förmiddagen gå åt till tv och sömn.

Jag gillar att barnen har samma vanor oavsett om det är helg eller vardag, med ungefär samma tider vardag som helg för både vakna, äta och sova flyter dagarna mycker enklare.

[Caramba]

Sønnen på 2 er morgenfugl og står opp rundt 6.... Noen barn er tidlig oppe. Min nevø på 10 har alltid vært veldig tidlig oppe også. Gjesp...

[Elizia]

Gutten på 2.5 år står opp kl 6.30-7.00 i helgene. Ja- det er tidlig!!! Prøver så godt vi kan å få han til å sove litt lengre, men nei da. Hørt at små barn trenger 12-14 timers søvn, men ikke denne gutten nei. Vi står heldigvis opp annenhver dag, men når jeg ført har våknet, får ikke jeg heller sovet igjen.

[Leanne]

jeg er et B menneske med stor B! heldigvis har mine barn arvet noen av mine sovegener og sover ofte til halv 9 -9 i helgene.

Eldste jenta på 4 må ordne seg selv om hun står opp før. Setter TV'n på 3 (nrk super) og finner seg litt mat. Har oppskåret brød på benken - hun finner en kniv smør og pålegg og ordner selv. Kopp og tallerken finner hun i skapet

Vi har kjøleskap med alarm - så hvis hun glemmer å lukke piper den - da er hun kjapp med å lukke for hun liker ikke pipingen

[Gjest Gjest]

Siden jeg ikke har barn, kan jeg jo svare for meg selv:

Da jeg var veldig liten aner jeg ikke hva foreldrene mine gjorde, men fra jeg kan huske sto jeg opp i 7-8-tiden i helgene og gikk i stua og satte på TV'en. Det var alltid noe gøy på TV da, vi hadde mange kanaler og jeg kunne se på engelsk barne-TV om det ikke var noe å se på norske eller svenske kanaler. Etterhvert som jeg ble sulten og begynte å kjede meg kunne jeg gå inn og mase på mamma om at hun måtte stå opp, men hun bare sov og sov. Pappa kunne jeg glemme og mase på, jeg var liksom mammas unge og ansvar. Hvis jeg ble veldig sulten hendte det at jeg gikk og snoket i matskapet - jeg klatret i hyllene og fant sjokolade som jeg gumlet i meg. Husker at jeg kastet det i meg, sulten som bare det. Mamma satte lås på skapet som var for høyt for meg, men da brukte jeg bare en stol. Foreldrene mine sto som regel opp i 10-11-tiden. Da hadde jeg allerede vært sulten i et par-tre timer. Etterhvert lærte jeg meg til å sove lenger og lenger - som tenåring ble jeg et C-menneske som kunne sove til tre om ettermiddagen... Hvis man sover kjenner man ikke at man er sulten. Jeg lærte ikke å ta meg noe å spise selv, mamma var hjemmeværende og fikset alt sånt. Jeg kommer ikke til å la barna mine sulte i flere timer om morgenen hvis jeg selv får barn.

Ellers er jeg veldig glad i moren min, men som alle andre har hun gjort noen feil. I dag sover jeg selv til 11 i helgene og ligger ofte og drar meg hvis jeg ikke har noen spesielle planer. Veldig dum vane, det der. :-P