Barnebidrag

[Gjest Gjest]

Har et barn som snart blir 18. Jeg spurte far om han ville betale bidrag videre da barnet går på videregående. Han sa han hadde snakket med barnet om at hun skulle få bidrag rett fra han så kunne hun snakke med meg om hvor mye hun skulle gi til meg til f.eks. bolig, mat mm.

Han sa at hun kom til å få minstebidrag, da det var det jeg kom til å få fra NAV. Er dette riktig? Trodde at dette bidraget også ble fastsatt pga inntekter.

Jeg vet at jeg kan finne ut dette i morgen men er litt veldig irritert så hvis noen vet dette hadde jeg blitt takknemlig for svar.

[Brunhilde]

Det blir satt ut fra inntekt, men du må være forberedt på at det kommer til å bli en del lavere enn bidraget du har mottatt.

Det er forresten lurt å vente med å søke til barnet fyller 18 og kan søke selv, så slipper dere gebyret som følger fastsettelse av bidrag.

[Gjest Gjest_helle_*]

Signerer Brunhilde her.

Barnet søker når h*n har blitt 18 år. Ta det gjerne igjennom Nav. Bidraget går rett til barnet. Din del er tak over hodet, mat mm. Dere skal jo begge bidra.

Det blir etter inntekt. Nå forsvinner jo barnetrygd og ev. skatteklasse 2 som gjør at din inntekt blir lavere. En 18-åring har som regel ikke samvær med den andre foreldreren, men tar det litt løst og impulsivt.

Er dere ikke så ulikt i inntekt så vil et bidrag uten samvær bli rundt 2500. Min 18-åring får nada av sin far. Alt er blitt overlatt meg. Dette fordi det ikke gis forskudd på bidrag etter fylte 18 år. Når far ordner seg sånn at inntekt er nærmest null så er det jeg som må trå til.

[Gjest TS]

Tusen takk for svar.

Snakket med NAV i dag og jeg kan søke før hun er 18 og hun hvis vi venter til etter.

Vi vil jo alle det beste for våre barn, men jeg blir irritert når far ikke vil bidra som før når barna går på skole og jobber minimalt.

Det koster jo det samme om de er 17 eller 18. Kan be henne om å flytte hvis jeg ikke har råd. Men det gjør jeg jo aldri. Får bare slite meg gjennom dette også.

[Brunhilde]

Ja, du kan søke før hun fyller 18, men da må du betale gebyr, noe hun slipper hvis hun venter til hun kan søke selv.

[Gjest Gjest]

Signerer Brunhilde her.

Barnet søker når h*n har blitt 18 år. Ta det gjerne igjennom Nav. Bidraget går rett til barnet. Din del er tak over hodet, mat mm. Dere skal jo begge bidra.

Det blir etter inntekt. Nå forsvinner jo barnetrygd og ev. skatteklasse 2 som gjør at din inntekt blir lavere. En 18-åring har som regel ikke samvær med den andre foreldreren, men tar det litt løst og impulsivt.

Er dere ikke så ulikt i inntekt så vil et bidrag uten samvær bli rundt 2500. Min 18-åring får nada av sin far. Alt er blitt overlatt meg. Dette fordi det ikke gis forskudd på bidrag etter fylte 18 år. Når far ordner seg sånn at inntekt er nærmest null så er det jeg som må trå til.

Far bør betale sin del av utgiftene for barnet. Hvis barnet bor hos mor, bør faren betale minst halvparten av det en tilsvarnde hybel ville kostet på det åpne markedet, i tillegg til halvparten av det moren betaler for mat og klær etc til barnet. Videre bør faren kompensere ca halvparten av morens inntektstap som følge av at skatteklasse 2 og barnetrygd faller bort. Muligens har ikke moren og barnet juridisk rett til alle disse ytelsene, men moralsk er det åpenbart at faren bør bidra såpass.

[ViljaH]

Tusen takk for svar.

Snakket med NAV i dag og jeg kan søke før hun er 18 og hun hvis vi venter til etter.

Vi vil jo alle det beste for våre barn, men jeg blir irritert når far ikke vil bidra som før når barna går på skole og jobber minimalt.

Det koster jo det samme om de er 17 eller 18. Kan be henne om å flytte hvis jeg ikke har råd. Men det gjør jeg jo aldri. Får bare slite meg gjennom dette også.

Kanskje 18-åringen kan få seg en liten jobb for å tjene egne lommepenger, så kan bidraget gå til å dekke kost og losji? Om far er uenig i dette så får han trå til mer.

[Gjest Gjest_Helle_*]

Far bør betale sin del av utgiftene for barnet. Hvis barnet bor hos mor, bør faren betale minst halvparten av det en tilsvarnde hybel ville kostet på det åpne markedet, i tillegg til halvparten av det moren betaler for mat og klær etc til barnet. Videre bør faren kompensere ca halvparten av morens inntektstap som følge av at skatteklasse 2 og barnetrygd faller bort. Muligens har ikke moren og barnet juridisk rett til alle disse ytelsene, men moralsk er det åpenbart at faren bør bidra såpass.

Moralsk er jeg enig i deg, men noen foreldre har ikke moral. Dessverre.

Så vi tråkler oss igjennom uten bidrag fra far. Barnet har knapt råd til klær. Jeg kan ikke sponse for jeg har ikke økonomi. Jeg betaler det som er veldig nødvendig som medisiner, tannlege osv. Bare medisinene koster mange hundre kroner pr. måned. Jeg trår til så langt jeg kan og makter.