Hva er deres terskel for å ikke gå i et bryllup du er invitert i?

[Jade]

Jeg kommer ikke til å dra til bryllup til en nær vennine i sommer.

Dette er fordi bryllupet finner sted i et annet land og min samboer har ikke ferie på det aktuelle tidspunktet. Og det var heller ikke mulig for ham å bytte ferie. Men jeg har egentlig veldig lyst å dra, men dessverre så passer det ikke, og det har jeg også sagt til vennine mi.

Passet det ikke for deg heller? Eller kun din samboer? Ellers kunne du jo reist alene. Det hadde jeg gjort

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen "terskel" for å ikke gå i bryllup, men jeg strekker meg nok litt lenger om det er snakk om nær familie eller nære venner. Jeg takker ja og møter opp om det passer (at jeg har fri fra jobb, råd til å dra etc). Passer det ikke så takker jeg nei, enkelt og greit. Jeg føler faktisk ikke at jeg må rettferdiggjøre hvorfor jeg takker nei, det er da snakk om en invitasjon og ikke en innkalling med obligatorisk oppmøte?

Jeg ble for eksempel invitert i bryllupet til en barndomsvenninne jeg har hatt lite kontakt med de siste årene i sommer. Bryllupet var i hjembyen til forloveden hennes i Danmark, så hotell og reise ville jo kostet litt. Ikke hadde jeg mulighet til å ta fri annet enn i helgen og samboeren min hadde ikke mulighet til å få fri så vi kunne kombinert det med noen feriedager i Danmark, så da takket jeg nei.

Da søsteren min giftet seg møtte jeg opp, bryllupet var i Los Angeles og vi klarte heldigvis å få ferien lagt til samme tid som bryllupet stod. Sambo og jeg var i USA et par uker før bryllupet og reiste litt rundt. Hadde ikke det vært mulig å få ferien da hadde vi nok droppet bryllupet også. Å bruke tusenvis på flybilletter og hotel og å reise så langt for bare noen dager var ikke et alternativ for oss.

[Gjest Glør]

Hvorfor skulle det være egoistisk å ikke komme i ett bryllup? Ett bryllup er jo bare brudeparets egen egotripp, så når andre har egne grunner til å ikke komme ser jeg ikke problemet.

Selv har jeg ingen terskel for å komme, men blir det en dyr affære har jeg selvsagt ikke mulighet, heller ikke hvis jobb kommer i veien. Jeg synes det minste brudeparet bør gjøre, dersom de virkelig vil at alle skal kunne komme, er å legge til rette med rimelig overnatting osv.

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen bestemt terskel, men tid (mest reisevei/lengde på opphold) og økonomi har noe å si. Jeg takket nei til bryllupet til en fetter for noen år siden pga dette (vi er heller ikke så nære, f eks visste de ikke at jeg hadde samboer), men jeg ville nok dratt om avstanden hadde vært kortere, eller om jeg ikke hadde vært i to tre andre reis-bort-brylluper samme sommer.

Ville kanskje takket nei om jeg ble invitert til venner jeg omtrent har mistet kontakten med også, hvor jeg ikke kjenner andre inviterte noe særlig. Men det kommer også helt an på. Tror jeg at det vil bli hyggelig vil jeg jo antagelig dra, har jeg grunn til å tro at jeg blir sittende alene i en krok (har vært i et par bryllup hvor jeg virkelig har vært glad for å ha med samboer, fordi andre ikke har giddet å sosialisere med de få (som meg) de ikke kjenner) kan jeg nok takke nei.

[Gjest Gjest]

Gud, jeg er trøtt..ZZZZ... Trodde overskriften var "hva er din terskel for å gå i et bryllup du ikke er invitert i?" Synes det virket litt merkelig... :søvn:

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen "terskel" for å ikke gå i bryllup, men jeg strekker meg nok litt lenger om det er snakk om nær familie eller nære venner. Jeg takker ja og møter opp om det passer (at jeg har fri fra jobb, råd til å dra etc). Passer det ikke så takker jeg nei, enkelt og greit. Jeg føler faktisk ikke at jeg må rettferdiggjøre hvorfor jeg takker nei, det er da snakk om en invitasjon og ikke en innkalling med obligatorisk oppmøte?

Jeg ble for eksempel invitert i bryllupet til en barndomsvenninne jeg har hatt lite kontakt med de siste årene i sommer. Bryllupet var i hjembyen til forloveden hennes i Danmark, så hotell og reise ville jo kostet litt. Ikke hadde jeg mulighet til å ta fri annet enn i helgen og samboeren min hadde ikke mulighet til å få fri så vi kunne kombinert det med noen feriedager i Danmark, så da takket jeg nei.

Da søsteren min giftet seg møtte jeg opp, bryllupet var i Los Angeles og vi klarte heldigvis å få ferien lagt til samme tid som bryllupet stod. Sambo og jeg var i USA et par uker før bryllupet og reiste litt rundt. Hadde ikke det vært mulig å få ferien da hadde vi nok droppet bryllupet også. Å bruke tusenvis på flybilletter og hotel og å reise så langt for bare noen dager var ikke et alternativ for oss.

Nettopp! Passer det ikke så passer det ikke, og da er det bare å takke nei! Ut fra enkelte tråder/innlegg her på KG skulle man jo tro at en bryllupsinvitasjon = obligatorisk oppmøte med mindre man har en VEEEEEEEELDIG god grunn til å ikke komme....

[Gjest Gjest_Ida_*]

Gud, jeg er trøtt..ZZZZ... Trodde overskriften var "hva er din terskel for å gå i et bryllup du ikke er invitert i?" Synes det virket litt merkelig... :søvn:

Det gjorde jeg og! Og leser svarene med stor interesse. Jeg har passert 40 år og hvis jeg teller de bryllupene jeg har vært i kan jeg nok gjøre det på én hånd. Dette selv med en helt vanlig omgangskrets, men det er jo en del år siden mine omgangsvenner var i "gifte-alder" - de fleste har nye partnere nå (!!).

Mange av mine venner giftet seg aldri - meg selv inkludert. Det virker som om det er mer "på moten" å gifte seg nå enn for 15-20 år siden, kan det stemme? For det er klart; blir man invitert i flere bryllup hvert år - eller i hvert fall noen år - så skjønner jeg at terskelen for å takke nei blir lavere. Og jeg har jo skjønt - etter å ha vært innom bryllupsforumet - at mange gifter seg på steder som gjør at det blir både langt og dyrt for gjestene å reise dit. Skal det tilpasses til ferier etc. så blir det enda vanskeligere så jeg kan godt tenke meg at flere da blir nødt til å være selektive på hva de vil takke ja til og at det da kan begrense seg til de nærmeste. Får litt fnatt når jeg hører om folk som bor langt unna og bare blir invitert til kaffe.

Selv ville jeg neppe tenkt i de baner at jeg ville takke nei til en bryllupsinvitasjon, men så er også sannsynligheten for at jeg skulle bli invitert til noen andre enn godt kjente veldig liten.

[babord]

Nettopp! Passer det ikke så passer det ikke, og da er det bare å takke nei! Ut fra enkelte tråder/innlegg her på KG skulle man jo tro at en bryllupsinvitasjon = obligatorisk oppmøte med mindre man har en VEEEEEEEELDIG god grunn til å ikke komme....

Jeg synes egentlig det er det..ikke bare bryllup, men andre feiringer også.

Man dropper da ikke søster sin bursdag fordi man ikke har lyst den dagen?

Bryllup bør da være minst like viktig. Det er ikke så dyrt heller dersom det er i nærheten av hjemmet, gave + en hundrings til en strømpebukse...

[attegløyma]

Dette må jeg si jeg synes er utrolig egoistisk av deg og de som ikke går fordi dere er single. Jeg har vært i utallig mange bryllup, mange av disse som singel. Hadde ikke folk kommet i mitt bryllup pga at de var single, da hadde jeg blitt fornærma. Jeg syns at det går ann å tenke litt på andre, og faktisk være glad på andres vegne for det om!!! Og har det vært mine venner så tar jeg meg faktisk sammen. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig inni mellom, men av og til så bør en faktisk tenke på andre enn seg selv.

TS har vel også sagt at tant bor nært så hun trenger ikke betale reise, så det trenger ikke akkurat å bli så dyrt. Eller mener du at hun ikke skal gi gave heller kanskje fordi hun er singel?

Er invitasjon lik obligatorisk oppmøte? Skal eg bruke helga mi på noko som ikkje passar meg fordi nokon gjer noko dei har lyst til? Eg kjem aldri til å plage mine vener med ein bryllupsinvitasjon, og dei kan sleppe å be meg. Så enkelt er det. Alle rundt meg veit at eg ikkje går i bryllup, dei inviterer meg for å vise at dei vil ha meg der, og eg avslår slik dei veit eg vil. Eg sender gåve og er barnevakt når ungane kjem. Men bryllup, konfirmasjonar og barnedåpar går eg ikkje i. Det er mitt personlege, frie val som ein fri vaksen i eit demokrati. Ingen fortel meg kva eg skal gjere. Og om du tykkjer det er egoistisk, så er det du som blir såra av at folk ikkje ser dine ting som like viktige som du gjer, ikkje eg...

[Gjest D-shol]

Jeg synes absolutt ikke man bør gå om man virkelig ikke har lyst, være seg fordi man ikke liker å gå som single, at man ikke lker bryllup punktum, eller at man ikke føler seg nære nok til brudeparet, for det er lett å la det skinne gjennom og da blir stemningen litt spent.

Det er faktisk god takt og tone å oppgi en grunn til at man ikke kommer, men det kan kanskje bli like surt for brudeparet å få "fordi jeg ikke gidder" som svar, som bare et "jeg har ikke anledning til å komme".

[Gjest brutal_mann]

Hva skal til før dere lar være å gå i et bryllup dere er invitert til?

At jeg ikke har lyst...

[Gjest Gjest]

Svært lav pga angst i slike situasjoner. Ikke det som normalt kalles sosial angst vil jeg tro (jeg reiser mye, benytter meg av couchsurfing osv), men slike ting som dette gjør at jeg blir satt ut i flere dagr før og flere dager etter.

Unntakene er såpass nære venner og familie at jeg føler jeg har kontroll og oversikt nok til at det går bra.

[Gjest Gjest]

Jeg har takket nei til bryllup der det var lang reisevei og jeg ikke har noe spesielt forhold til brudeparet og gjestene (gammel venninne jeg har liten kontakt med).

Har takket nei til et bryllup av et familiemedlem der det var lang reisevei og jeg ikke hadde særlig lyst til å treffe slektninger av familiemedlemmet. Hadde fin unnskylding i lang reisevei og mangel på barnepass.

Har veldig lyst til å takke nei til et bryllup som skal skje nå i ferien, men klarer ikke å finne noen argument jeg syns er gode nok. Har ingen sosial omgang med personen, men det er en nær slekting her på hjemstedet så jeg synes jeg bør dra. Gjør det av plikt, ikke av lyst.

[kaprifolen]

Jeg er bare så takknemlig for at det bare var noen få som ikke kunne komme i bryllupet vårt! Der var årsaken sykdomsbehandling med dårlig form til følge, bedt i annet bryllup samme dag, og lang reisevei kombinert med barn som er for stort til å være "lydløs" i bryllup, men som fortsatt ammes...

Jeg må si at jeg har full forståelse for at det alltid er noen det ikke passer for (slik som grunnene over, blir ikke mer gyldig enn det, føler jeg...), men samtidig skjønner jeg jo at folk lurer hvis det er noe som "skurrer", og dette aldri har kommet frem tidiligere....

Tenk hvis vi bare kunne pratet mer med hverandre?

[Gjest Gjest]

Reiseavstand er vel eneste grunnen til at jeg kan finne på å si nei. Vel og merke hvis jeg ikke har spesielt mye kontakt med brudeparet. Og hvis jeg kun er invitert til kaffe er terskelen lavere, f.eks. at det er litt tungvint for meg å komme meg dit / at jeg ikke andre som skal til kaffe heller.

Det var et par stk som sa de måtte jobbe og derfor ikke kom i vårt bryllup. Men jeg tror det har like mye med sosiale sperrer å gjøre. En av dem vet jeg sliter litt med tilstelninger med mange folk, og avlyser ofte i siste liten. Så jeg regnet nesten med det for hennes del, selv om det er en god venninne av meg.

Det høres merkelig ut med den tanten til trådstarters samboer, men jeg ville blåst i det og tenkt at hun kanskje hadde en krangel på gang med andre familiemedlemmer og ikke hadde spesielt lyst til å havne i sosial setting med dem. Eller noe annet, som bare angår henne.

[Tonka]

Gifteklare damer er snodige saker... Ikke vondt ment, men gud bedre!

Hvorfor skal man "ta seg sammen" hvis man ikke liker å gå i bryllup???

Ville du likt det om du visste at halvparten av gjestene i bryllupet ditt, som du har betalt en skyhøy kuvertpris for, satt og tenkte at de var deppa og aldri skulle ha kommet, at de er ensomme og håpløse, i stedet for å følge med på taler og vielse?? Deres plasser kunne kanskje ha vært erstattet med andre venner som gjerne ville komme, men som det ikke var plass til, eller som du ikke hadde råd til å be og dermed utelot fordi de i utgangspunktet ikke var dine nærmeste venner?

Min terskel for å ikke gå i bryllup er variabel. Hadde det vært en av søsknene mine eller bestvenninnen min hadde jeg ikke gått glipp av det uansett hva, men hadde det vært en kusine eller en bittelitt fjernere bekjent, så hadde jeg sett an reisevei, pris på overnatting, og hvor viktig jeg hadde trodd det var for dem at jeg kom. Er ingen stor fan av bryllup, selv om jeg har en kjærste å ta med...

[frøken13]

oioioi, hvor mange bryllup er det egentlig vanlig å gå i på et år?

Selv har jeg bare vært i to bryllup i mitt liv.

Min mors for to år siden, og en venninnes for halvannet år siden.

Det ville ikke falle meg inn å ikke gå i mammas byllup, og den regner jeg med jeg ikke trenger å utdype noe videre;)

Jeg ble litt overrasket da jeg ble invitert i venninnens bryllup fordi vi på det tidspunktet egentlig bare var jobb-venninner, var altså ikke sammen utenom i lunsjpauser og jobbsammenheng. Men syntes det var veldig hyggelig å bli invitert og har som sagt ikke vært i så mange bryllup i mitt liv, så jeg var jo nysgjerrig.

Det var flere single der, men jeg hadde blitt singel på torsdagen og dette var lørdag (kjæresten var ikke invitert) og jeg kjente bare bruden, hadde hilst på brudgommen en eller to ganger.

Jeg var veldig glad for at jeg røyker for det er på en måte lettere å komme i snakk med folk når du nettopp har lånt bort lighteren din.

Jeg har snakket med bruden om det i ettertid og hun sier hun hadde hatt full forståelse dersom jeg hadde meldt avbud, men jeg vet ikke om jeg hadde sagt nei selv om jeg hadde visst hva jeg gikk til.

Jeg har forresten en onkel som ikke kom i bryllupet til muttern og fattern fordi "han ikke hadde sko som passa".

[attegløyma]

Eg har vore invitert i inntil 3 bryllup+ utdrikkingslag på ein sommar, stort sett er det 1- 2 bryllup kvar sommar. No er eg heldigvis begynt å bli for gammal, dei fleste på min alder som eg kjenner gjer som eg har tenkt: Dei stikk av, og sender ut mail om at det er overstått etterpå Men skal ein gå i alle bryllup når ein er invitert så ofte, blir berre bryllupssesongen (reise, hotell, gave, utdrikkingslag, eg brukte same kjole evt bunad då eg gjekk i gamledagar), så er det kjapt oppi 5000 til 10 000 kroner... Eg reiser heller på ferie Og så er det meir rettferdig for alle vener at eg seier nei til alle. Søsken er dei einaste eg går til, og eg har no heldigvis berre to

[CeeCee]

Jeg har gått i alle bryllup jeg har vært invitert i, men det er et par der jeg i etterkant (eller underveis i bryllupet) har tenkte at dette burde jeg ikke vært med på.

Eks 1; et vennepar som giftet seg i en liten bygd langt utpå landet, 1 time med bil fra nærmeste by/kommunesentrum, og 9 timers kjøretid fra der vi alle egentligholder til. Det var umulig å skaffe overnatting, og endte med at jeg måtte leie en hytte i skogen for å ha et sted å sove. Det var ikke bilvei helt frem, og jeg måtte gå 20 min på en skogssti for å komme til hytten. Jeg er ganske mørkredd, så det var absolutt ikke hyggelig, spesielt ikke i høyhelte sko og finklær. Pga avstandene i dette bryllupet kunne jeg heller ikke drikke alkohol, og endte derfor med å måtte kjøre hjem gud og hvermann som jeg ikke kjente, på forespørsel fra brudeparet som syns det var trist at jeg som var så glad i vin holde meg til mozell på bryllupsdagen deres... De hadde hjulpet både venner og famile med innlosjering, men jeg ble ikke innkludert, så det var rett og slett kjipt.

Eks 2; bordplassering. I overnevnte brullup ble jeg plassert mellom brudens 16 år gamle meget tause fetter og en gammel, skral grandtante. Alle vennene mine satt på et annet bord, men jeg var singel og måtte derfor plasseres slik at det ble partall rundt bordet. I et annet bryllup ble jeg plassert på en bordende der det helt tydelig ikke var intendert at noen skulle sitte, men siden jeg var singel måtte det bli slik. Følte meg ikke veldig velkommen. I sommer var jeg i bryllup (som singel igjen) hos min kusine og fikk beksjed om at jeg burde skaffe meg en kjæreste før neste bryllup slik at bordplasseringen gikk opp.

Eks 3; kom i bryllup hos en fetter og ble spurt om jeg kunne passe brudeparets niese, slik at nærmeste familien fikk ro under middagen. Ikke særlig hyggelig å endre opp som falskemater og bleieskiftarbeider for en 4 mnd gammel baby når alle de andre koser seg med vin, mat og taler....

Når jeg ikke føler meg velkommen er det lettere å si at man skal jobbe enn at man ikke har lyst å gå... Jeg kommer ikke å gå i min andre kusines brullup uten kjæreste, bare for å bli passert i periferien fordi det ikkr "går opp". Jeg kommer heller ikke til å gå i bryllup i perifere områder igjen, for å bruke masse penger på reise og opphold uten å føle seg velkommen, det gidder jeg ikke. uansett hvor mye ære det er å bli invitert i et bryllup. Det er mange grunner til å takke nei, og det syns jeg de ulike brudepar skal akseptere.

For noen "venner" du har! *sjokket*

[CeeCee]

Forøvrig er vi litt skuffet over responsen på invitasjonene. Av 80 inviterte har vi faktisk bare 55 gjester etter at SU-fristen er utgått... Føler kanskje at mange har litt lav terskel for å la være å komme, ikke bare denne tanten. Men får satse på at vi får en flott dag med dem som faktisk kommer! :-)

At folk ikke har svart Ja eller Nei er rimelig uhøflig!

At noen svarer Nei er jo bare å forvente. Er bedre at de ikke kommer hvis de ikke vil, så vet dere iallefall at de som kommer er oppriktig glad for å dele denne dagen med dere!