snart ender det med brudd

[Gjest gjestmeg]

Jeg og samboer gjennom mange år, har kommet dit at jeg nesten ikke tror det er noen vei tilbake. Vi har barn, noe som kompliserer det hele.

Hadde et brudd for noen år tilbake, men valgte den gang åprøve igjen. Så gikke det bra, en stund..

Nå er det bare sure miner fra mannen, null sex-liv og i det hele tatt pyton hjemme.

Jeg har en god stund bare ønsket at dette forholdet skulle ta slutt, men har ikke tatt skrittet fullt ut med å si det høyt. Nå er jeg usikker på hva jeg vil.

Nå er det han som er mest interessert i å avslutte.

Men ingen av oss greier å bestemme oss for om vi VIRKELIG vil gå fra hverandre. Vi er fortsatt glad i hverandre/elsker hverandre, men sklir lenger og lenger bort fra hverandre.

Han er sint og frustrert om dagen, og alt går selvsagt ut over meg. Jeg prøver å holde en ok tone hjemme, pga barna og fordi ved et evt brudd vil det være bra at vi er så gode venner som mulig.

Noen råd der ute? Jeg er helt lammet i situasjonen

[Gjest gjeste-gjest]

Jeg og samboer gjennom mange år, har kommet dit at jeg nesten ikke tror det er noen vei tilbake. Vi har barn, noe som kompliserer det hele.

Hadde et brudd for noen år tilbake, men valgte den gang åprøve igjen. Så gikke det bra, en stund..

Nå er det bare sure miner fra mannen, null sex-liv og i det hele tatt pyton hjemme.

Jeg har en god stund bare ønsket at dette forholdet skulle ta slutt, men har ikke tatt skrittet fullt ut med å si det høyt. Nå er jeg usikker på hva jeg vil.

Nå er det han som er mest interessert i å avslutte.

Men ingen av oss greier å bestemme oss for om vi VIRKELIG vil gå fra hverandre. Vi er fortsatt glad i hverandre/elsker hverandre, men sklir lenger og lenger bort fra hverandre.

Han er sint og frustrert om dagen, og alt går selvsagt ut over meg. Jeg prøver å holde en ok tone hjemme, pga barna og fordi ved et evt brudd vil det være bra at vi er så gode venner som mulig.

Noen råd der ute? Jeg er helt lammet i situasjonen

Har dere prøvd samlivsterapeut?

I slike situasjoner er det jo som oftest vanskelig å sette ord på hva man egentlig i bunn og grunn føler og vil...og det ender som oftest opp med sure miner og frustrasjon...

[Pokahonta]

Heier på å snakke med en samlivsterapaut ja!!!

Alt bør prøves før man utsetter barna for et brudd!!

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hei dere.

V har forsøkt familie terapi tidligere. Jeg var i grunnen fornøyd,helt til jeg oppdaget ay mannen satt der ogbare sa det han ville terapeuten ville han skulle si.

Mann er heller ikke interessert i å gå til samtaler nå.Han virker i grunnen uinteressert i å gjøre noe som helst av anstrengelse for å redde dette. Tror han har gitt tapt allerede... Så jeg får kanskje innse fakta jeg og. Det er i hvertfall tøft å måtte gi uten å få noe tilbake.

[Gjest Jente 27]

Er i akkurat samme situasjon. Har ett barn fra før og ett med samboer. Hvor gamle er barna dine og hvor lenge har dere vært sammen?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Er i akkurat samme situasjon. Har ett barn fra før og ett med samboer. Hvor gamle er barna dine og hvor lenge har dere vært sammen?

Barna mine er 3,5 og 7. Vi har vært sammen i 12 år... du da? Kanskje vi kan hjelpe hverandre

[Gjest Gjest_Elise_*]

Hei, jeg skal ikke snakke som om jeg er noen ekspert på dette feltet får det er jeg ikke.

Jeg tror det hadde vært fint om dere satt dere ned og spurte hverandre om hva er som får dere i dårlig humør. Hvis din mann ofte er gretten og det går ut over han så spør han om hvorfor og pør først og fremst og løse det problemet før dere løder andre. Åsså går dere frem slik. Åsså i blandt så er det viktig og gjøre kjekke ting med hverandre. Jeg tror ikke noen av dere hadde hatt noe i mot og på MacDonald og spise der en lørdag, eller bowle OSV

Men hvis problmet er at dere rett og slett ikke blir enige og ting og har forskjellige meningen om ting så må man gå frem på en annen måte. Da ville jeg, hvis det var jeg som ikke ville at det skulle gå mot et brudd, gitt meg på alle tingene mannen min ville. (for eks skifte ut en komode eller tv OSV). Men det skal fremdelsen være grenser her også. Vil manne din flytte så skal jeg liksom ikke bare gi meg på det

Og etter en stund så ville jeg spurt om jeg ikke kunne få viljen min nå siden jeg allerede hadde gitt meg på mange ting. Da ville jeg gjort dette uten og lage noen stor krangel.

Dette er bare noen tanker jeg gjorde meg nå. Dette virket for meg som den beste måten og løse det på.

[Gjest Jente 27]

Barna mine er 3,5 og 7. Vi har vært sammen i 12 år... du da? Kanskje vi kan hjelpe hverandre

Ja. Mine er 5 og snart 2. Vet jeg burde komme ut av forholdet, men ser på det som nok et nederlag for meg (mislyktes igjen på en måte). Litt redd for hva familie/venner vil si/mene. ALt er jo så perfekt på overflaten

[Gjest Gjest]

Noen råd der ute? Jeg er helt lammet i situasjonen

Mitt råd er å slutte å være lammet.

Noen må handle, og det blir som regel kvinnen. Menn lar det bare skure og gå.

Det spiller ingen rolle om det er barn med i bildet. Er det vedvarende dårlig går du.

Finn tilbake til deg selv og finn et nytt liv. Det er ikke farlig. Det blir bra.

[Gjest gejst]

Mitt råd er å slutte å være lammet.

Noen må handle, og det blir som regel kvinnen. Menn lar det bare skure og gå.

Det spiller ingen rolle om det er barn med i bildet. Er det vedvarende dårlig går du.

Finn tilbake til deg selv og finn et nytt liv. Det er ikke farlig. Det blir bra.

Ja, hadde det bare vært så enkelt... Jeg elsker han jo: det er det som er problemet.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Hmm... jeg mener jo at alle foreldre må tenke seg godt om før det blir brudd, men det du beskriver er ikke særlig oppløftende.

- Dere har en gang hatt det så ille at dere flyttet fra hverandre

- Dere flyttet sammen igjen

- Dere har prøvd parterapi, som ikke virket

- Og nå er har det vært dårlig i lengre tid igjen?

Næh. Som det sies, "sometimes love just ain't enough". Med mindre du oppriktig tror at dere har det MYE bedre om to år, og at dere har en realistisk sjanse til å ordne opp i dette, så tror jeg (bare min mening, da) at det er like greit å kaste inn håndkleet. Vondt som F her og nå, men du sparer både deg, han og ikke minst barna for belastningen med å leve i et av-på-av-på smådårlig familieklima.

[Gjest Gjest_meg_*]

Vanskelig: følg hjertet