Gå til innhold

personlig tema


Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg skal gifte meg til neste år og gleder meg stort til den store dagen. Jeg er en person som er populær, ser godt ut, høy slank, glad i oppmerksomhet. MEN, mitt STORE problem er att jeg har en svak form for panikk angst. Dette kan komme når jeg føler att jeg er fanget i en sitvasjon. Da kjenner jeg att jeg har vanskeligheter med å trekke pusten og da blir det bare verre og verre. Kjolen jeg skal ha på har ett korsett som skal snøres ganske trangt sammen.

Dere skjønner sikkert mitt dilemma.

Jeg kommer til å ha på meg en kjole med trangt korsett, med 100 mennesker tittende på meg. Såklart er jeg redd jeg vil få panikk angst og puste problemer.

Har noen samme problem, og kanskje noen tips?Kommer til å ta ett glass champagne med mine forlovere og det hjelper litt men??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis det er slik som du sier, hvorfor ikke dra til legen å få noe som kan roe deg ned litt i en slik situasjon?? Går utifra at legen din vet du har panikk angst siden du "diagnotiserer" den som svak panikk angst...

Ellers så kan du jo ta deg en tur på helsekosten.

Panikkangst er den alvorligste graden for angst...du vet kanskje det og alle symptomene???

Håper du iallefall blir hjulpen til bryllupet ditt :)

Lykke til!

Skrevet

Jeg skulle gjerne sendt deg en pm, men får ikke gjort det så lenge du bare skriver her som gjest...

Jeg har sosial angst (blir behandlet av både psykolog og lege, men klarer meg akkurat nå uten piller) og sleit litt tiden før bryllupet (mest da vi sendte ut invitasjonene noen måneder før). Men dagen før og på selve dagen var ikke angst i mine tanker. DEILIG!

Skrevet

Dersom du har brukt beroligende medikamenter før, og vet hvordan du reagerer, kan jo dette være en god ide. (men da må man jo være ekstremt forsiktig med champagnen/alkohol)

Men dersom du aldri har brukt slike medisiner før, tror jeg det kan være dumt å prøve det ut på bryllupsdagen. Man kan jo bli trett og sløv, og det vil man jo ikke på sin store dag :-)

Lykke til:-)

Gjest Gjest nå.
Skrevet

:lol:

Er i samme situasjon som deg.

Jeg har gått til psykolog og lært meg hvordan jeg kan tenke meg ut av "katastrofe-følelsen".

IKKE prøv medikamenter.Du risikerer å bli for sløv og sammen med alkohol kan du ende opp med å glemme store deler av dagen.

-Det viktigste er at du øver deg på å "stå i angsten" hver gang du kjenner at følelsen kommer.

-Ikke prøv å avlede oppmerksomheten din for å slippe at angsten trappes opp.

-Kjenn godt etter.Hvor redd blir du?, hvor fort slår hjertet?, hvor mye verre blir pustingen?,Blir du nummen i bena og i hendene?

Jeg har blitt nærmest 100% symptomfri.

Jeg var livredd for bryllupsdagen og nå er jeg ikke redd i det hele tatt.

Min styrke ligger nå i at jeg takler min angst de få gangene den kommer.

(nesten aldri etter at jeg sluttet å være redd for den)

Lykke til mot en angstfri tilværelse.

:-)

Skrevet

Nu vet jag inte vilken typ av vigsel och bröllopsfest ni planerar men kanske kan det vara lättare om det är en liten vigsel och fest? Då är det inte så mycket folk eller uppmärksamhet vilket brukar underlätta vid sociala fobier (så som panikångest).

Det är ni som planerar ert bröllop (hoppas jag) och ni borde därför kunna styra storleken på det så det blir bekvämt. Vad är meningen med ett stort jättekalas om man inte kan njuta och trivas av det?

Gjest Scarlet
Skrevet
Hvis det er slik som du sier, hvorfor ikke dra til legen å få noe som kan roe deg ned litt i en slik situasjon?? Går utifra at legen din vet du har panikk angst siden du "diagnotiserer" den som svak panikk angst...

Ellers så kan du jo ta deg en tur på helsekosten.

Panikkangst er den alvorligste graden for angst...du vet kanskje det og alle symptomene???

Håper du iallefall blir hjulpen til bryllupet ditt :)

Lykke til!

Man trenger ikke nødvendigvis å ha fått det bekreftet av legen at man har panikkangst. Og om panikkangst er den alvorligste formen for angst det er jeg heller ikke enig i..for en som har angst er det ikke noe som er alvorligere enn det andre. Panikkangst kan f.eks. være en like forferdelig opplevelse som det å ha f.eks. fobi og det å komme opp i en situasjon for det du har fobi mot. De fleste mennesker vil/har på et eller annet tidspunkt i sitt liv følt en form for panikkangst, og det er faktisk helt normalt...man er ikke syk selv om man får denne følelsen. Enkelte som sliter med dette veldig ofte klarer å jobbe med seg selv på en flott måte (disse menneskene som klarer dette beundrer jeg). Andre velger å søke hjelp. Man trenger ikke å ha fått en diagnose fra en lege selv om man har denne følelsen. Leger gir bare bort medisiner og personlig tror jeg faktisk ikke det er det som må til i slike situasjoner. Man må finne ut hvorfor angsten oppstår, i hvilke situasjoner angsten oppstår, og man finner kanskje ut at det ikke er noen grunn til at man får angst.

Mange som lider av angst bruker en gummistrikk rundt håndleddet som de bruker som et "stopp-signal" når angsten kommer (altså de smeller strikken inn til håndleddet når angsten begynner å komme). For mange hjelper det også å rope "STOPP!" med sin indre stemme når de kjenner

angsten komme.

En ting som er viktig når man skal forebygge angst er at man ikke tenker at "nå får jeg angst, nå får jeg angst". Ikke la vær og oppsøke angsten heller, da blir det bare værre.

Husker ikke hvem som sa dette, men det er et sitat som er behjelpelig for mange: "For å bli kvitt angsten må man oppsøke den der hvor den bor".

Gjest Anonymous
Skrevet

:D

Mange gode svar her.

Det viktigste er nettopp det å ikke unngå angsten din eller situasjoner som gir deg angst.

STÅ i angsten, øv deg på å kjenne etter hvordan angsten føles.

Første gang jeg hadde et anfall av panikkangst trodde jeg at jeg hadde hjerteproblemer.

Så gikk jeg til legen og fikk konstatert angst.

Hva slags tilbud fikk jeg?

SOVEPILLER!

Først nå 12 år senere har jeg tatt kontroll over min angst sammen med psykolog.

Nå er det jeg som kontrollerer den, ikke omvendt!

En deilig følelse.

Bryllupet ditt kan være en fin dytt til å angripe angsten UTEN medikamenter!

* gir deg en klem*

Og ja, angst er SVÆRT vanlig og alle har opplevd det på en eller annen måte.

Du skal ikke føle deg alene.

La Guapa

Gjest Anonymous
Skrevet

Vil bare si tusen takk for tilbake meldingene!!!!Det er alltid godt å bli tatt på alvor når det gjelder dette, og mange av tilbakemeldingene har også hjulpet meg litt mentalt!!:-)

Skrevet
og mange av tilbakemeldingene har også hjulpet meg litt mentalt!!:-)

Mitt største "gjennombrudd" i behandlingen har vært å få aksept av andre for min sykdom. Først var det ingen som trodde eller skjønte meg. Så møtte jeg nye mennesker, sluttet å jobbe, prøvde å studere og begynte i psokologbehandling. Plutselig skjønte "alle" hva jeg sleit med. I dag er det noen på jobben som ikke kan fatte hvorfor jeg er 70% sykemeldt, selv om jeg har sagt det både pent og rett ut til dem. Resten av mine bekjente aksepterer meg og mitt, selv om jeg mener at ingen som ikke har opplevd angst/depresjon selv kan vite hva det er for noe.

  • 2 uker senere...
Gjest Anonymous
Skrevet

det kan være att pga av adrenalinrushet du får denne dagen, så kommer din angst litt i bakgrunnen denne dagen?? :wink:

Skrevet
Jeg skal gifte meg til neste år og gleder meg stort til den store dagen. Jeg er en person som er populær' date=' ser godt ut, høy slank, glad i oppmerksomhet. [/quote']

Ja du høres skikkelig ut som du har problemer...

Gjest Anonymous
Skrevet

Du har studert psykologi hører jeg.

Veldig voksent svar!!

Gjest Anonymous
Skrevet

tex

det syns jeg var skikkelig unødvendig!!!Dette er faktisk ett veldig stort problem for meg!!!!!!!!!!!!!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...