Min kjære hund og min vonde samvittighet

[Gjest Purple Haze]

Jeg har en hund på 5 år, som jeg selvfølgelig er veldig glad i. Problemet mitt er at etter at jeg kjøpte henne, har min livssituasjon endret seg veldig. Jeg sliter med dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg ikke gir henne nok, og samtidig er jeg veldig hundelei akkurat nå.

Fra å være en familie på fem, er jeg nå helt alene. Ergo er hunden lenger alene om dagene mens jeg er på jobb. Jeg går alltid tur med henne både morgen og ettermiddag, men det er i blant et skikkelig ork når man er sliten.

Jeg drar nesten aldri bort på noe om kveldene, for jeg vil ikke at hun skal være alene mer enn høyst nødvendig.

Hvis jeg er syk, får hun ikke tur, bare ut for å gjøre fra seg...ikke bra.

I blant føler jeg det som en veldig begrensning i livet å ha hund. Jeg har en kjæreste som bor langt unna, og når jeg er hos han, er hunden i kennel. Det blir dyrt i lengden.

Samtidig tenker jeg at jeg kan ikke kvitte meg med henne, fordi jeg har tatt på meg dette ansvaret, og skal følge det opp.

Men det sliter på meg dette her, så ærlig er angående dette.

Usj, føler meg så slem som har slike tanker....

Noen som har noen tanker om dette?

[storesøs]

Først av alt; ikke føl deg slem. Du hadde vært slem om du ikke brydde deg om hunden din. Dette innlegget viser jo at du gjør det. *klem*

Kan du ikke høre littt rundt med enten hundeklubber i nærheten, eller med lapp på butikken om det er noen som trenger en turkamerat da? Enten noen eldre, ungdommer eller andre hundeintresserte.

Ellers så er det noen som gjerne vil ha en hund på deltid. Kan jo prøve å annonsere etter noen sånne.

Hvor bor du?

[Gjest Purple Haze]

Jeg bor i Oppland....

Dette sliter veldig på samvittigheten min. Føler meg helt fæl som tenker disse tankene, så takk for trøst

Og takk for gode tips, jeg skal undersøke litt omkring de tingene du foreslår

[Gjest Gjest]

Vanskelig dette her, og det at du tenker sånn viser at du er et omsorgsfullt menneske. Ikke ha dårlig samvittighet for dette.

Kan det f.eks. være en pensjonist i nærheten som kan være villig til å overta omsorgen (for hunden altså)?

[Gjest Gjest]

Først og fremst, det å ha hund, særlig når man er alene, vil begrense og berike livet. Så er det litt opp til en selv hvor mye en lar det ene eller det andre styre. Du sier at du stort sett blir sittende hjemme på kveldene pga. hunden. Jeg er også alene med hund, og hvis jeg har vært borte fra han på dagen, så kan han ikke være mer alene. Men det går jo an å finne på ting med hunden også. Jeg har opptil flere venner hvor hunden er hjertelig velkommen, og ellers ber jeg folk komme til meg. Om sommeren når det er litt mer levelig å sitte ute, er det mange kafeer osv, hvor hunden kan bli med. Jeg går også på kurser og i hundeklubb, hvor jeg finner på aktiviteter med hunden som også er sosialt. Og jeg går ofte turer med venner, med eller uten hund, sånn at ikke alle turene våre er bare meg og hunden. Flere av disse vennene har jeg fått nettopp gjennom hunden.

Jeg har også en hundepasser som jeg spør om å passe hunden hvis det er noe spesielt jeg har lyst til som ikke hund kan være med på, hvis jeg er syk, eller hvis jeg skal reise. Passer på å ikke spørre i tide og utide, og å aldri bli ”fornærmet” om vedkommende ikke kan. Så jeg ville funnet noen jeg kunne alliert meg med så du ikke er avhengig av kennel osv.

Det virker som du er veldig glad i hunden din, og det er garantert gjensidig. Hun ønsker nok helst få tilbringe de siste årene med deg. Men det er en avgjørelse bare du kan ta.

[Aurora M.]

Hei!

Jeg anbefaler deg å forsøke å sette inn en annonse i lokalavisen, og ringe div. hundeklubber og spørre om det er noen som kunne tenke seg å gå tur med hunden din, og event. å passe den når du er borte. På grunn av min livssituasjon har jeg valgt å ikke ha hund selv, men jeg elsker å gå tur og det er koselig med en turkamerat. Så jeg lufter en hund i nabolaget. Det er helt sikkert flere som meg der ute!

[Gjest Purple Haze]

Tusen takk for gode svar. Det varmer med forståelse og gode råd

[Gjest Gjest]

Du må selv velge hva du vil gjøre, jeg vil bare fortelle om mine tanker da jeg var i en lignende situasjon. Jeg følte også at jeg ikke hadde tid til å gi hunden det den trengte. Jeg omplasserte den og vet at den fikk det kjempebra. Men dårlig samvittighet hadde jeg. Nå forandret min situasjon seg etter en tid, og jeg angret stadig på omplasseringen. Etter noen år ble det ny hund. Om jeg i perioder ikke kan gi hunden alt den behøver, har jeg ikke dårlig samvittighet for det. Med jobb og unger kan det noen ganger bli litt dårlig tid til hunden. Til vanlig går vi tur hver dag, i tillegg en til to kvelder i uka lydighet eller agility. Men har hunden det bra tror jeg den fint klarer seg med lite i perioder. Men det bør ikke være over lang tid. Men så er det jo også slik at om en kommer seg litt ut så bedrer form og humør seg. Tenk på at 10 minutters tur er bedre enn ingenting. Tren litt lydighet hjemme, hiv ut godbiter som hunden kan lete etter. Kjøp aktiviseringsleke, kast litt ball. Det er så lite som skal til for å bedre situasjonen til hunden, og gi deg bedre samvittighet.

[BAMBI<3]

kjenner meg veldig igjen i denne tråden. Føler det på akkurat samme måte når det gjelder hunden min, men har ikke turt og si det til noen fordi når man har skaffet seg hun da kan man liksom ikke kaste fra seg det ansvaret når livet har fått noen endringer. Men det er så slitsomt til tider, men på en annen side så er jeg utrolig glad i hunden min. Jeg har et annet problem i tilegg som gjør at jeg har enda dårligere samvitighet og det er at jeg har nå hoved ansvaret for hunden, da det er jeg som er mest hjemme (selv om jeg jobber fulltid) men hunden min vil ikke høre på meg! Bare på mannen min! og jeg blir så frustrert for han er så sterk. Har gått kurs med han,men han har tydeligvis blitt mest knytta til han. Han er lydig, men akkurat nå er han i "trassalderen" uff..... og jeg føler at jeg ikke har styring på han hele tiden. Føler meg som en dårlig hundeeier

[Gjest Gjest]

Det er nok flere som føler som deg, ts. Men ikke alle er tøffe nok til å innrømme det ovenfor seg selv.

Synes tipset over her, om å forhøre seg om noen vil dele/avlaste etc, var bra. Selv sjekker jeg div. omplasseringssider ofte, på utkikk etter vårt nye familiemedlem, og det er sikkert noen i nærheten av deg også. Blir omplassering for vanskelig, kan f.eks. forvert eller besøksfamilie være et alternativ? Lykke til!

[Gjest Purple Haze]

Jeg er nok ikke alene om disse tankene, og det er jo en viss trøst i å vite at flere sliter med dette. Akkurat nå føles det å ha hund som en kjempestor klamp om foten. Er lei av å alltid stresse hjem fra jobb, å måtte ut på tur uansett vær og føre, møkkete hus og liten frihet.

Men jeg skal ta alle råd til meg, og prøve å finne en løsning det går an å leve med.

Takk, alle sammen

[Vodecka]

Jeg vet det er mange "der ute" som bare ønsker seg en turkamerat, men ikke heile ansvaret. Det er sikkert noen som kanskje ønsker seg en hund på fôr i kanskje ett år eller mer. Leser at du er litt hundelei og da er det kanskje best å finne ett midlertidig hjem til den mens du tenker hva du vil?

Forstår deg godt at du føler deg bundet med hund, jeg gjør også det. Jeg er ikke hundelei samtidig, men kan veldig godt sette meg inn i din situasjon.

Syns det er bra at du heller spør om råd og hjelp enn at bikkja går for lut og kaldt vann! Det står det respekt av.

[Gjest Purple Haze]

Takk for gode ord

Samvittigheten min og det at jeg er glad i henne, gjør jo at jeg ikke lar henne gå for lut og kaldt vann. Men føler at det blir så altfor lite likevel...

Hun har det jo ikke vondt, men er kanskje noe understimulert. Og det plager meg.

Samtidig må jeg jo tenke litt på meg også. Jeg skal også ha det bra, så det gjelder å finne noe som fungerer for oss begge

[Vodecka]

Hvis ikke du har det bra, så merker ho nok at noe er "galt". Dyr og disse 6.sansene... Hehe.

Jeg hadde skikkelig dårlig samvittighet ovenfor mine da jeg var sjuk. Det varte i ca to uker og visste ikke hvor lenge jeg skulle gå rundt med betennelse i ryggen og ikke kunne ut på tur. Heldigvis kunne søs passe i en uke!

Men det varte jo bare en periode, og sånn som jeg leser ditt innslag virker det som om det har vart litt mer en bare en periode... Og jeg skjønner deg.

Håper du finner en god løsning!