Er pappaen flink til å hjelpe til hjemme?

[Gjest Gjest]

Samboeren min er(desverre) lik sin far som mener at kvinnens plass er på kjøkkenet og skal ta seg av alt husarbeid og barn. Så her i huset er det jeg som står for alt husarbeid. Han rydder ikke en gang bort tallerkenen sin når han har spist. Foreldrene hans ble skilt da han var liten og han ble da boende hos faren sin, som resulterte i at han ble fryktelig bortskjemt.

Nå har jeg vært syk i helga og får ikke hjelp av mannen til å ta seg av barnet vårt.

Jeg går hele tiden rundt og frykter at jeg skal bli syk, da jeg ikke får noen avlastning her hjemme.

Resultatet blir da at det tar mye lengre tid før jeg blir frisk.

Jeg har ingen familie rundt her heller, som jeg kan be om hjelp.

Hvordan er deres menn? Er de flinke å hjelpe til hjemme?

Ser nå at dette ble litt rotete skrevet, men har feber og er i dårlig form så bær over med meg

[Gjest ¤bella¤]

Nå har vi ikke barn enda (har termin om en uke), men regner ikke med at det endrer seg så veldig etter at hun kommer.

Her i huset er det ingen av oss som "hjelper til " med husarbeidet. Det er begges oppgave, og noe vi begge gjør på lik linje.

Mannen din burde innse at han ikke skal hjelpe deg med hverken barn eller hus, men ta ansvar å dele oppgavene med deg. Dere har jo like stort ansvar for både unger og hjem.

Jeg har vært mye syk i svangerskapet og da har mannen her tatt ansvar for hus og hjem. Noe annet ville jo vært rart.

Endret 29. mars 2009 av ¤bella¤

[Gjest Gjest_anka_*]

Har ikke barn. Men hos mannen min og meg er det helt likestilling, vi gjør begge husarbeid når noe må gjøres. Jeg har vært litt syk i det siste, så da har han naturligvis gjort mer enn meg. Synes du bør ta deg en alvorsprat med samboeren. Er det slik du vil leve livet?

[Gjest Gjest_tulla_*]

Her i huset hadde mannen blitt tuppa på huet og ræva ut om han ytret meninger i den retning. Begge jobber utenfor hjemmet og da er det en selvfølge at vi begge jobber i hjemmet på ettermiddagen også. Den som kommer først hjem starter somregel på maten, vasking av klær og rydding på kjøkken er fellesoppgaver. Eneste vi har delt mellom oss helt permanent er støvsuging (jeg hater å støvsuge) og vasking av bad (han hater å vaske bad..). Grei ordning vi begge er fornøyd med

[Gjest Gjest_Lina_*]

Mannen min gjør sin del. (Jeg bruker aldri uttrykk som hjelpe til - vi er da to stykker, ikke en som hjelper den andre). Jeg vil si vi gjør akkurat like mye hjemme. Enkelte ting er hans faste oppgaver, andre ting er mine, det meste tar vi ved leilighet. (Men som personen over - enkelte oppgaver hater vi. Jeg har ikke vasket badet eller tatt ut søpla på 10 år, han har ikke vasket klær på 10 år, og vi er storfornøyd med den fordelingen...)

I det siste har jeg jobbet mye, ca 15 overtidstimer i uka. Resultatet er at han har tatt 100% hjemme. Middagslaging, vasking, hente og levere barn. Jeg trur jeg knapt har satt på plass en tallerken etter meg, han har gitt meg full avlastning på hjemmebane slik at jeg kan gi maks på jobben. Nå i helgen har han vært opptatt, og jeg har dratt lasset 100% alene. Jeg hadde ikke orket å ha det på noen annen måte.

Men du har rett - oppdragelsen har mye å si. Han har vokst opp med en far som laget middag i hverdagen, og gjerne gjorde husarbeid. Og jeg har erfart at moren hans har bedt han gå og hjelpe meg på kjøkkenet, for at jeg skal slippe å stå der alene, når de er her til middag.

[cogito]

Mannen skal ikkje "hjelpe til heime", det gir jo inntrykk av at oppgåvene heime i utgangspunktet er kvinna sine!

Her gjer me begge vår del av det som skal gjerast, noko anna hadde vore utenkjeleg for nokon av oss! Er ein av oss sjuk eller ekstra sliten, tar den andre litt meir den dagen. Generelt deler me nok ganske likt, både husarbeid og barnestell.

[Gjest Poker face]

her var sambo drit dårlig til å hjelpe til. men jeg er ikke av den typen som godtar latskap. han var bortsjemt og rotete av seg da han bodde hjemme.

når han rota her hjemme, så klikka jeg vinkel, rett å slett!

det var endel krangling, men jeg fikk sparket han på plass etterhvert. han syntes det var et hælvette å rydde og vaske og var alltid sur. han hadde ikke noe valg for jeg sluttet å vaske klæra hans og oppvasken hans osv osv.

etter som tiden gikk har han blitt kjempeflink. vi krangler ikke mer og leiligheten er oftere ryddigere.

det ble som vane tilslutt. som han sa selv, han trengte å få skikkelig spark i baken.

så jeg kan ikke klage mer. jeg kan virkelig bli sint, så han vil helst unngå det

[Gjest ts]

Det er visst bare her i huset at kvinnen gjør alt..

Tro meg, jeg har prøvd alt for å få han til å ta sin del, men uten hell.

Jeg jobber riktignok deltid, men han kunne i det minste ha tatt 20-30% av husarbeidet. I det minste skrellet potetene sine selv og ryddet etter seg

Tenker med gru tilbake på tiden etter fødselen.. mannen måtte jo jobbe, så det var jeg som tok meg av alt.

Ble helt utslitt...

Ja, ja.. er nok ikke mange som ville holdt ut med dette nei..

[Elle Melle]

Hva var det min mor sa: De kampene du ikke vinner de første årene har du tapt for alltid.

Så med det friskt i minnet, ga jeg meg ikke på at alt skulle deles. Det var vanskelig helt til vi fikk barn og jeg var i så dårlig form etterpå at han rett og slett ikke hadde noe annet valg enn å ta alt utenom barnestellet.

Nå for tiden er det jeg som hjelper litt til, og han som gjør resten. Men jeg håper det blir litt bedre når jeg ikke er høygravid mer.

Jeg tror det er ansvarsfølelsen som er avgjørende her, ikke antall plikter. Det å kunne dele ansvaret, at den andre følger opp om man ikke kan selv, på eget initiativ, er mer verd enn alt annet.

Fra å ha en mann som måtte mases på og som helst ville overlate alt av barnestell til meg, bor jeg nå med en som vet hva vi trenger i butikken til en hver tid, rydder kjøkkenet før han legger seg, rydder rot rundt om kring, steller og legger barn og kan kjøpe en pakke truser av riktig sort og størrelse til 4-åringen. Det hadde jeg aldri trodd for tre år siden. Jeg vet jeg er heldig.

[Gjest Gjest_gjest_*]

I det minste skrellet potetene sine selv og ryddet etter seg

Kan han ikke skrelle poteter? Er han handikappet?

[Siiw]

fy søren og dårlig!!!!!

Vi lever i 2009!

kan han ikke skrelle potetene sine selv en gang !?

Det du kan gjøre er og virkelig gi fa** i ALLT sammen så kan han se hva du egentlig gjør!!!!!. og mye du sliter! visst ikke truer du med og flytte!

makan til gubbe!.

Jg bor hjemme enda jeg da:p

jeg,mamma. og broren min er hjemme i helgene og ferien han er 16;p

men her gjør jeg omtrent allt- utenom og vaske klær og tømme kattedoen:S

(om jeg ikke MÅ da). og jeg er ganske sint til tider når hun roter til! og gir liksom blaffen... og virker ikke som synes jeg gjør noen ok jobb.. kanskje ikke? men jeg prøver og få det til og se ut som det bor mennsker her.. :-P

- litt fordi hun ikke gidder, og så har hun slitt med tennis albue og har fibromyallergi!

[cogito]

Jeg tror det er ansvarsfølelsen som er avgjørende her, ikke antall plikter. Det å kunne dele ansvaret, at den andre følger opp om man ikke kan selv, på eget initiativ, er mer verd enn alt annet.

Det trur eg også!

I tillegg er det veldig viktig at ein har same oppfatning av kor mykje det er nødvendig å gjere av husarbeid. Døme: Dersom du vil at det støvsugast kvar dag, og han synst det er ok med husvask kvar 14. dag, må de kome fram til eit kompromiss.

De kan bli einige om at den som ikkje har laga middag, ryddar og vaskar opp etterpå. Og dersom han ikkje gjer det med ein gong, lar du det berre stå til han gjer det. For då har de ein avtale om at det er hans oppgåve når du har laga middag. Sjølv om du helst vil ha det ryddig med ein gong, så må du la han få gjere ting på sin måte. (Han vil fort finne ut at det er lurt å skylle tallerkane før maten har sett seg heilt fast...)

Endret 30. mars 2009 av cogito

[Gjest ¤bella¤]

Det er visst bare her i huset at kvinnen gjør alt..

Tro meg, jeg har prøvd alt for å få han til å ta sin del, men uten hell.

Jeg jobber riktignok deltid, men han kunne i det minste ha tatt 20-30% av husarbeidet. I det minste skrellet potetene sine selv og ryddet etter seg

Tenker med gru tilbake på tiden etter fødselen.. mannen måtte jo jobbe, så det var jeg som tok meg av alt.

Ble helt utslitt...

Ja, ja.. er nok ikke mange som ville holdt ut med dette nei..

Har du prøvd å la være å rydde etter han, å ikke vaske klærne hans osv?

[Gjest ts]

Har du prøvd å la være å rydde etter han, å ikke vaske klærne hans osv?

Ja, det har jeg, men det hjelper ikke.

Faren hans har skjemt han bort så det holder. Han har aldri måtte lage mat, vaske klær eller gjort noe som helst.

Fått alt servert rett i fanget!

Da foreldrene hans bodde sammen, var faren hans helt lik min samboer.

Han løftet ikke en finger.

Han jobbet så de fikk tak over hodet og mat på bordet. Resten skulle kona stå for.

[cogito]

Ja, det har jeg, men det hjelper ikke.

Kva meiner du med at det ikkje hjelper? Kva gjer han når han ikkje har fleire reine klede? Ender det med at du vasker kleda hans likevel?

[Gjest ¤bella¤]

Ja, det har jeg, men det hjelper ikke.

Faren hans har skjemt han bort så det holder. Han har aldri måtte lage mat, vaske klær eller gjort noe som helst.

Fått alt servert rett i fanget!

Hva hjelper ikke? Han må da vaske tøy om han ikke har mer rent tøy igjen

Viktig at du ikke resignerer og tar jobben.

[Gjest Gjest]

syk spørsmålsstilling... Hva mener du med "hjelpe til"? Du fratar mannen ansvaret hans ved å få det til å høres ut som om han bare skal hjelpe til... han skal ta sin del! For å illustrere hva jeg mener, snu spørsmålet på hodte: Er kona flink til å hjelpe til hjemme? Hjelpe HVEM?

[Norbertine]

Har ikke barn ennå her eller, men jeg regner med at vi tar omtrent halvparten hver da også. Strengt tatt tror jeg kanskje han tar litt mer enn meg

Vi har også faste oppgaver, generelt tar han seg av matlaging og rydding, mens jeg tar meg av vasking og støvsuging.

Jeg hadde aldri kunnet være sammen med en mann som forventet å bli vartet opp, for det gidder jeg rett og slett ikke å gjøre.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Jeg og min mann har et barn. Siden jeg er i perm gjør jeg mest husarbeid og lager middag hver dag i uke dagene. Men når mannen min er hjemme gjør han å husarbeid, i helgene står han for matlaging. For meg ville det ha vært utenkelig at jeg var "pålagt" å gjøre alt.. Du får gjøre som damen gjorde på Husøya,,, dra tel syden og la han ta seg av unge og hus i 14 dager

[Gjest ts]

Hva hjelper ikke? Han må da vaske tøy om han ikke har mer rent tøy igjen

Viktig at du ikke resignerer og tar jobben.

Ikke lett å lære en gammel hund å sitte..

Huff, tror jeg bare reiser min vei jeg.. Har det ikke bra