Unner du andre noe godt?

[Ethereal]

Jeg sier bare at jeg unner en person noe hvis jeg virkelig mener det.

Hvis ikke kan man heller si ting som "så bra for deg ".

[Gjest dioxide]

Jeg unner familien (inkludert gode venner) alt godt. Når det kommer til hvermannsen kan jeg fint føle at jeg heller skulle hatt det og det, at jeg fortjener visse ting mer enn dem, men det holder jeg for meg selv.

[^^Belle^^]

Det høres bra ut,egentlig beundringsverdig at du greier virkelig glede deg over andres graviditet når du selv prøver å bli det,selv om det stikker litt først! Ingen selvfølge med en slik egenskap,jeg har selv blitt nesten knekt av baksnakking(LØGN PÅ LØGN) av en som aldri helt greide å takle at jeg ble gravid gang på gang.Men jeg forsto hvor vondt hun hadde det,så jeg har klart å bite det i meg og prøve å tilgi.

Huff, det er så utrolig smålig synes jeg. Hva er egentlig vitsen?

Det jeg tenker er jo at jeg blir jo ikke mer gravid av å bli regelrett sjalu på vedkommende og gjerne snakke dritt om personen...det hjelper jo ingenting. Jeg tror følelsen kan oversettes som lengsel i mitt tilfelle heller enn misunnelse. Lengselen sitter alltid der (og er naturlig), men den er ikke like sterk som misunnelse og den går ihvertfall ikke direkte på personen bak.

Endret 31. mars 2009 av ^^Belle^^

[LilleCanCan]

Ja, jeg unner andre noe godt absolutt, hvorfor skulle man ikke det, er for mye missunnelse og dritt blandt mennesker.

Amen!

Selv om man blir litt missunnelig trenger ikke det å bety at man ikke unner andre godt. F. eks når bestevenninna mi hadde kjøpt seg et råfint skjørt unnet jeg henne det så absolutt, men samtidig så fikk jeg lyst på det selv og ble litt misunnelig fordi det satt så fint på henne. Misunnelse trenger ikke å være negativt, så lenge det ikke går over til voldsom sjalusi der man ikke klarer å unne andre noe godt. Misunnelse er sunt også tror jeg, det er ikke nødvendigvis negativt, så lenge det ikke går utover andre selvsagt.

Mvh Yvonne

Men se sitatet jeg siterte deg på under her. Der sto det: hender ofte det. Hva da? :klø:

Hender ofte det, samtidig som jeg kan bli litt misunnelig også.

Mvh Yvonne

[leirbål]

Det å unne andre noe godt og ikke bli sjalu eller ønske at dette skulle heller ha skjedd meg er viktig. Det er dessuten med på å spre glede hos andre når man unner andre noe godt.

Men spørsmålet er;

Unner du egentlig noen andre godt?

Eller er du slik som sier ''så fint, dette unner jeg dere'', men så egentlig gjør du ikke det? Kanskje føler du selv inni deg etterpå ''søren dette skulle heller ha vært meg''.

For min del kan jeg svare ærlig på at det kommer helt an på hvem det er.

Det er ikke alle jeg synes nødvendigvis fortjener enkelte ting p.g.a enkelte personer oppførerer seg uforkastelig.

Men dem aller fleste mennesker jeg ser er snille mot andre, som jeg liker unner jeg mye godt.

Jeg gleder meg over at andre opplever gode ting. Jeg synes jeg opplever så mye fint selv. Men noen ganger må jeg kikke litt godt etter for å se hvor godt jeg har det. Lett å fokusere på det negative noen ganger.

[Anglofil]

Amen!

Men se sitatet jeg siterte deg på under her. Der sto det: hender ofte det. Hva da? :klø:

Det hender ofte at jeg unner folk noe, selv om jeg kan bli litt misunnelig også en gang i blant.

Mvh Yvonne

[Ritz]

Jeg unner de fleste noe godt, ja.

[alicia2]

Huff, det er så utrolig smålig synes jeg. Hva er egentlig vitsen?

Det jeg tenker er jo at jeg blir jo ikke mer gravid av å bli regelrett sjalu på vedkommende og gjerne snakke dritt om personen...det hjelper jo ingenting. Jeg tror følelsen kan oversettes som lengsel i mitt tilfelle heller enn misunnelse. Lengselen sitter alltid der (og er naturlig), men den er ikke like sterk som misunnelse og den går ihvertfall ikke direkte på personen bak.

Det er nok helt sikkert mer rett å si lengsel,ja, og at den lengselen blir forsterket når du får vite at andre er blitt gravid. Og det sier jo seg selv at det er naturlig å føle det slik.

Nei det har ikke vært lett å takle den voldsomme sjalusien som fikk store følger for meg i alle fall,angående det jeg nevnte i innlegget lenger oppe.Men det er nå engang slik,at når vi er sjalu eller misunnelig osv.,så er det som om vi (desverre)føler oss litt bedre når vi rakker ned på( eller verre)andre mennesker...Merkelig,men slik er kanskje noen hver av oss iblant,om ikke så til de grader som henne jeg har erfaring med..

Men en annen god veninne av meg,var mer som du,og var oppriktig når hun sa hun ble glad på våre vegne(det vet jeg,for vi pratet mye om de tingene),selv om hun strevde lenge selv før hun ble gravid.Hun kjente nok ekstra på lengselen ja,men vi kunne dele både hverandres gleder og sorger,og støtte hverandre,uansett!

[Ambivalent]

Jeg blir glad når det skjer gode ting med andre, om det nå er noen jeg kjenner eller fremmede. Så lenge det ser ut til at de fortjener det. Blir misunnelig bare sånn av og til, men det betyr ikke at jeg ikke er glad på personen sin vegne.

[Gjest Gjest]

Det å unne andre noe godt og ikke bli sjalu eller ønske at dette skulle heller ha skjedd meg er viktig. Det er dessuten med på å spre glede hos andre når man unner andre noe godt.

Men spørsmålet er;

Unner du egentlig noen andre godt?

Eller er du slik som sier ''så fint, dette unner jeg dere'', men så egentlig gjør du ikke det? Kanskje føler du selv inni deg etterpå ''søren dette skulle heller ha vært meg''.

For min del kan jeg svare ærlig på at det kommer helt an på hvem det er.

Det er ikke alle jeg synes nødvendigvis fortjener enkelte ting p.g.a enkelte personer oppførerer seg uforkastelig.

Men dem aller fleste mennesker jeg ser er snille mot andre, som jeg liker unner jeg mye godt.

Jeg blir gjerne oppriktig glad for å høre andres suksehistorier og ting som de blir glade. Slike mennesker er positive og engasjerende. Er ikke spesielt mye misunnelig av meg. Men er fullt klar over at det ligger i den norske folkesjelen å ikke unne andre noe. Tror nordmenn da har lett for å avskrive de ganske kjapt. Spesielt tenker jeg at dette er et typisk kvinnetrekk. :gjeiper:

Det er få ting jeg syns er positiv med den amerikanske væremåten, har inntrykk av at de ofte ser opp til og prøver å strekke seg til perosner som har hatt suksess. Og det er et positivt trekk.

[mysan]

Gleder meg alltid på andres vegne, når det skjer noe fint.

Og jeg skal ærlig innrømme at jeg også kan finne på å glede meg over andres ulykke dersom jeg synes de fortjener det.

[Sheenaca]

Hvis gode venner eller familie blir utsatt for noe ekstra hyggelig, blir jeg glad. For eksempel vant min onkel nylig noen millioner i Lotto, det synes jeg var kjempekoselig - og nei, jeg vil ikke få noe ut av det, de har tre egne sønner og blir selv pensjonister om noen år, så de har nok å bruke pengene på. Men de er hyggelige mennesker og fortjente de ekstra pengene.

Hvis det skjer noe bra med folk jeg ikke kjenner, kan jeg synes det er fint, men skulle kanskje ønske det skjedde meg istedet.

Hvis noe bra skjer med mennesker jeg virkelig misliker, som har gjort livet surt for oss andre på jobben, mishandlet dyr eller på andre måter behandlet dem rundt seg dårlig, blir jeg småsur og misunnelig før jeg forsøker å glemme det så fort som mulig.

[Gjest Gjest_Susanne_*]

Ser mange skriver at de unner andre gode ting, hvis de fortjener det... men hvordan avgjør en hvem som fortjener ting eller ikke da?! De fleste mennesker fortjener vel å ha det bra..

[Rotehøna_21]

Jeg unner de fleste å ha det godt, og at gode ting hender dem. Men er en person jeg ikke unner no særlig. Men det er pga det den har gjort, og gjør. Men ønsker den ikke noe vondt heller.

Må jo innrømme at noen ganger blir jeg misunnlig.

Men unner da de fleste glede og lykke..

[yggdrasil]

Jeg gleder meg stort sett alltid på andres vegne.

Så lenge det ikke er en person jeg misliker sterket. F.eks har jeg en eks som jeg ikke hadde unnet å vinne i lotte.