Unner du andre noe godt?

[Chakoya]

Det å unne andre noe godt og ikke bli sjalu eller ønske at dette skulle heller ha skjedd meg er viktig. Det er dessuten med på å spre glede hos andre når man unner andre noe godt.

Men spørsmålet er;

Unner du egentlig noen andre godt?

Eller er du slik som sier ''så fint, dette unner jeg dere'', men så egentlig gjør du ikke det? Kanskje føler du selv inni deg etterpå ''søren dette skulle heller ha vært meg''.

For min del kan jeg svare ærlig på at det kommer helt an på hvem det er.

Det er ikke alle jeg synes nødvendigvis fortjener enkelte ting p.g.a enkelte personer oppførerer seg uforkastelig.

Men dem aller fleste mennesker jeg ser er snille mot andre, som jeg liker unner jeg mye godt.

[Gjest Gjest]

Jeg tror også det kommer an på hvem det er. Unner de aller fleste jeg kjenner gode ting, og blir glad på deres vegne, men hvis det er noen jeg ikke liker, som jeg tror har smisket seg fram til resultater, eller de f eks jobber innen akkurat det samme som meg og jeg synes jeg er flinkere, men de oppnår mer suksess, så stikker det nok litt. Noen ganger mener jeg at jeg ikke er misunnelig, men at jeg kanskje henger meg litt opp i at folk jeg ikke synes er dyktige når langt (typisk enkelte på tv? Helt idiotisk å bruke energi på det...). Prøver å ikke dyrke misunnelsen, og tror jeg er nokså avslappet på det området. Sliter mer med årsakene til at jeg ikke lykkes i alt selv, tror jeg

[Gjest LanaLane]

jeg vil si jeg unner andre noe godt i de fleste tilfeller.

Men om det er personer som det hele tiden skjer bra ting med f.eks "pappa spanderer sydentur, bestefar kjøpte leilighet til meg, jeg ble forfremmet etter bare 2 uker, jeg fikk en A for 605te gang,jeg som ikke hadde lest engang!" så tenker jeg mer "whatever, hva ellers er nytt?".

Men om det er noen jeg vet ikke blir overrøst med gode ting på daglig basis så tenker jeg heller at det er utrolig flott og at han/hun fortjener det, eller om han/hun har jobbet hardt for det så blir jeg stolt på deres vegne.

Skal ta et eksempel ang kjæresten min, han spurte meg om "var ikke pappa snill som betalte denne genseren og denne buksa og dette skrivebordet for meg" for n'te gang og jeg sitter her med hull i alle mine bukser, avlagte gensere og en oppbrukt mascara.

Da kan jeg ikke ærlig si at jeg unner ham det, så slemt det enn høres ut.

[LilleCanCan]

Jeg har så visst følt: misunnelse. Før i tiden riktig nok. Når jeg var yngre.

Nå unner jeg de fleste noe godt jeg. Og gud hvor godt det føles å unne noen noe godt.

Da går det så mye bedre med en selv også gitt.

Jadda, jadda, det finnes disse psykopatiske menneskene jeg ikke unner særlig godt, men kunne sjeldent unnet dem noe direkte vondt heller. Jeg unner dem heller en forståelse av hva de f.eks har gjort, eller ikke gjort.

Endret 29. mars 2009 av LilleCanCan

[Anglofil]

Hender ofte det, samtidig som jeg kan bli litt misunnelig også.

Mvh Yvonne

[The Kitten]

Jeg unner andre noe godt, hvis de fortjener det.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg unner andre noe godt absolutt, hvorfor skulle man ikke det, er for mye missunnelse og dritt blandt mennesker.

[Anglofil]

Ja, jeg unner andre noe godt absolutt, hvorfor skulle man ikke det, er for mye missunnelse og dritt blandt mennesker.

Selv om man blir litt missunnelig trenger ikke det å bety at man ikke unner andre godt. F. eks når bestevenninna mi hadde kjøpt seg et råfint skjørt unnet jeg henne det så absolutt, men samtidig så fikk jeg lyst på det selv og ble litt misunnelig fordi det satt så fint på henne. Misunnelse trenger ikke å være negativt, så lenge det ikke går over til voldsom sjalusi der man ikke klarer å unne andre noe godt. Misunnelse er sunt også tror jeg, det er ikke nødvendigvis negativt, så lenge det ikke går utover andre selvsagt.

Mvh Yvonne

Endret 30. mars 2009 av Yvonne

[Gjest MissBella]

Jeg unner andre noe godt, hvis de fortjener det.

Enig! Men det kommer også litt ann på hvem personen er og hva det gjelder.

[Gjest Stjernedryss]

Selv om man blir litt missunnelig trenger ikke det å bety at man ikke unner andre godt. F. eks når bestevenninna mi hadde kjøpt seg et råfint skjørt unnet jeg henne det så absolutt, men samtidig så fikk jeg lyst på det selv og ble litt misunnelig fordi det satt så fint på henne. Misunnelse trenger ikke å være negativt, så lenge det ikke går over til voldsom sjalusi der man ikke klarer å unne andre noe godt. Misunnelse er sunt også tror jeg, det er ikke nødvendigvis negativt, så lenge det ikke går utover andre selvsagt.

Mvh Yvonne

Enig. Det går fint ann å være misunnelig selv om man unner andre noe godt.

Ofte er det sånn at dersom dette er folk jeg i utgangspunktet synes synd på så blir jeg oppriktig glad, men med folk som "alltid" er heldige blir jeg kanskje litt skuffet over at dette ikke skjer meg.

[Gjest emmeline]

Det kommer faktisk helt an på hvem og hva det gjelder.

[Gjest Stjernedryss]

Hvis det gjelder nærmeste familien min så unner jeg de forresten alltid alt godt uten unntak.

[^^Belle^^]

For min del kommer det ikke bare an på hvem det er, men hva det gjelder i tillegg. Dersom det er en person jeg forakter er det vanskelig for meg å si at jeg unner vedkommende noe som helst.

I tillegg blir jeg utrolig misunnelig på folk som blir gravide nå for tiden (har selv prøvd lenge uten resultat), og er det noen jeg ikke liker i tillegg, da er helvete løs. Men dersom en venninne hadde kommet og sagt at hun var gravid hadde jeg jo blitt overlykkelig på hennes vegne, selv om en liten stemme hadde sagt til meg at det var jo min tur nå - hvor dustete det enn må høres ut.

Så ja, jeg unner andre alt godt jeg, selv om jeg kan bli veldig misunnelig på dem for det.

[Gjest Gjest]

Selv om man blir litt missunnelig trenger ikke det å bety at man ikke unner andre godt. F. eks når bestevenninna mi hadde kjøpt seg et råfint skjørt unnet jeg henne det så absolutt, men samtidig så fikk jeg lyst på det selv og ble litt misunnelig fordi det satt så fint på henne. Misunnelse trenger ikke å være negativt, så lenge det ikke går over til voldsom sjalusi der man ikke klarer å unne andre noe godt. Misunnelse er sunt også tror jeg, det er ikke nødvendigvis negativt, så lenge det ikke går utover andre selvsagt.

Mvh Yvonne

Vel, jeg unner andre godt og blir ikke missunnelig hvis en venninne vinner i lotto, min søster er penere enn meg eller what so ever, jeg lever og er frisk;)

[alicia2]

Det å unne andre noe godt og ikke bli sjalu eller ønske at dette skulle heller ha skjedd meg er viktig. Det er dessuten med på å spre glede hos andre når man unner andre noe godt.

Men spørsmålet er;

Unner du egentlig noen andre godt?

Eller er du slik som sier ''så fint, dette unner jeg dere'', men så egentlig gjør du ikke det? Kanskje føler du selv inni deg etterpå ''søren dette skulle heller ha vært meg''.

For min del kan jeg svare ærlig på at det kommer helt an på hvem det er.

Det er ikke alle jeg synes nødvendigvis fortjener enkelte ting p.g.a enkelte personer oppførerer seg uforkastelig.

Ja gleden blir større hvis vi viser at vi unner den andre noe godt,det har du rett i!!

Men selv om jeg pleier å unne folk de godene/tingene de får,så må jeg være så ærlig å si at av og til kan det stikke litt,hvis dette er noe jeg lenge har ønsket for min egen del.Det er jo ganske menneskelig..men betyr likevel IKKE at jeg IKKE syns de andre heller burde fått hva det nå enn var.

Og jeg kan vel egentlig si meg enig i det siste du skriver også...

Selv om man blir litt missunnelig trenger ikke det å bety at man ikke unner andre godt. F. eks når bestevenninna mi hadde kjøpt seg et råfint skjørt unnet jeg henne det så absolutt, men samtidig så fikk jeg lyst på det selv og ble litt misunnelig fordi det satt så fint på henne. Misunnelse trenger ikke å være negativt, så lenge det ikke går over til voldsom sjalusi der man ikke klarer å unne andre noe godt. Misunnelse er sunt også tror jeg, det er ikke nødvendigvis negativt, så lenge det ikke går utover andre selvsagt.

Mvh Yvonne

Dette tror jeg du har rett i,Yvonne!

I tillegg blir jeg utrolig misunnelig på folk som blir gravide nå for tiden (har selv prøvd lenge uten resultat), og er det noen jeg ikke liker i tillegg, da er helvete løs. Men dersom en venninne hadde kommet og sagt at hun var gravid hadde jeg jo blitt overlykkelig på hennes vegne, selv om en liten stemme hadde sagt til meg at det var jo min tur nå - hvor dustete det enn må høres ut.

Dette er da helt forståelig og ikke "dustete" i det hele tatt!For det du forteller handler jo om så dyptgripende,viktige ting, at om du både blir glad og lei deg samtidig når veninnene dine blir gravid,så her det helt naturlig! Så den misunnelsen trenger du ikke ha dårlig samvittighet over ,bare den ikke tar helt overhånd slik at det overskygger alt annet.Håper det ordner seg for deg også snart da,Belle,det hadde jeg virkelig UNNET DEG !!

[Gjest Papirkurven]

Jeg jobber veldig med akkurat dette. Blir veldig glad på andres vegne, men samtidig litt "sår" fordi jeg ønsker meg det selv..

[^^Belle^^]

Dette er da helt forståelig og ikke "dustete" i det hele tatt!For det du forteller handler jo om så dyptgripende,viktige ting, at om du både blir glad og lei deg samtidig når veninnene dine blir gravid,så her det helt naturlig! Så den misunnelsen trenger du ikke ha dårlig samvittighet over ,bare den ikke tar helt overhånd slik at det overskygger alt annet.Håper det ordner seg for deg også snart da,Belle,det hadde jeg virkelig UNNET DEG !!

Takk skal du ha!

Og jeg lover deg at det ikke tar helt overhånd altså, det er bare det første sekundet etter at jeg får vite det at monsteret tar over. Etterpå roer det seg og jeg er kjempeglad på vedkommendes vegne.

[Anglofil]

Vel, jeg unner andre godt og blir ikke missunnelig hvis en venninne vinner i lotto, min søster er penere enn meg eller what so ever, jeg lever og er frisk;)

Vel, jeg snakker om misunnelse i positiv forstand, som i at det er et kompliment "åh, jeg skulle ønske jeg hadde så fin rompe som deg, så kunne også jeg gått med det skjørtet"-misunnelse. Min bestevenninne tror jeg bare tok det som et kompliment, og det var det jo også!

Det betyr dog ikke at jeg går rundt og er skikkelig misfornøyd med livet mitt eller meg selv for den saks skyld. Jeg kan ha gode og dårlige dager som alle andre, men det går an å ønske seg noe annet, og være litt "misunnelig", uten at man nødvendigvis uttrykker stor misnøye av den grunn. Noen ganger fører det bare til at jeg finner inspirasjon og streber etter noe av det samme. Da kjæresten min fikk toppkarakter på en eksamen ble jeg kjempeglad på hans vegne, samtidig ble jeg "misunnelig", i den forstand at også jeg ville gjøre det så bra. Og det førte også til at jeg kanskje jobba ekstra hardt for å oppnå en høy karakter i den eksamen jeg hadde senere.

Mvh Yvonne

Endret 30. mars 2009 av Yvonne

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg Yvonne. Er bare det at når man gjennomgår veldig mye i livet så betyr slike ting så lite, som sagt så er jeg frisk og lever:) kaster ikke vekk dårlig energi.

[alicia2]

Takk skal du ha!

Og jeg lover deg at det ikke tar helt overhånd altså, det er bare det første sekundet etter at jeg får vite det at monsteret tar over. Etterpå roer det seg og jeg er kjempeglad på vedkommendes vegne.

Det høres bra ut,egentlig beundringsverdig at du greier virkelig glede deg over andres graviditet når du selv prøver å bli det,selv om det stikker litt først! Ingen selvfølge med en slik egenskap,jeg har selv blitt nesten knekt av baksnakking(LØGN PÅ LØGN) av en som aldri helt greide å takle at jeg ble gravid gang på gang.Men jeg forsto hvor vondt hun hadde det,så jeg har klart å bite det i meg og prøve å tilgi.