Hvordan holde humøret oppe?

[Gjest Gjest_]

Mistet desverre jobben min sist høst pga nedbemanning og omorganisering i dårlige tider. Trivelig arbeidsplass, kollegaer, arbeidsoppgaver etc.

Greide å få ett kort engasjement jan-april i annet firma, men har ikke hatt arbeid etter dette.

Er aktiv jobbsøker og har hatt ett par intervju, men desverre ikke fått ny jobb enda. Er høyere utdannet, men er ikke kresen i disse tider. Forståelig nok er det ikke mange som er villig til å ansette overkvalifisert arbeidskraft heller.

Begynner sånn smått å føle meg ubrukelig, til overs liksom.

Hva gjør andre i samme situasjon for å holde humøret oppe?

[Achmed]

Ta en kikk på denne .

For en stund siden var det også en artikkel i Magasinet (Dagbladets lørdagsbilag) om akkurat det her, men den finner jeg ikke igjen.

[Gjest 2ne]

Utenkelig for deg å studere igjen?

Hvis du går ledig lenge, og har arb.led.trygd, er det viktigste, i tillegg til å fortsette å søke jobber, selvsagt, å holde seg i ånde, beholde en slags døgnrytme og forholde deg til hverdagen på noenlunde samme vis som før - altså, ikke skyv helt på døgnet, sitt oppe lenge og sov til langt på dag osv. Stå opp i rimelig tid, spis, stikk på butikken for å handle, ta med deg avisen med jobbannonser, tren litt, gå på biblioteket og finn mer info om kurs, utdanning, lån deg inspirerende bøker osv.

Meld deg på et spanskkurs da vel, og lov deg selv en sydentur når du får fast jobb igjen - for det får du!

Har du vennepar med, eller venner som er alene med, barn? Sitt barnevakt for dem innimellom da vel, et par timer så de får gått på kino eller noe. Gjør sånne ting du aldri har tid till når du er i jobb.

Bruk venner og kjente, ikke isoler deg.

Jeg har gått ledig en stund selv, jeg vet hvilken følelse du sitter med. Det verste jeg visste var å våkne om morgenen og vite at jeg ikke skulle noen ting og ikke hadde noen å finne på ting sammen med heller før sent på kveld - andre hadde jo jobber, skulle hjem, spise middag osv før de ville finne på ting om kvelden. Et par ganger dro jeg til venninnen min og lagde middag til henne, hun var kjempeglad for å bli vartet opp etter en dag på jobb.

Hang in there - plutselig dukker det opp noe, gjerne når du minst venter det.

Prøvd alle vikarbyråer og bemmaningsbedrifter der du bor? Prøvd matchwork.no på nettet? Bruk tida di til å finpusse cv osv. Og si til alle du kjenner at du er på leting etter jobb, ofte kjenner noen som kjenner noen som kjenner...

Lykke til!

[L@dy]

Er ikke alltid like enkelt å holde humøret på topp mens en får det ene avslaget etter det andre. Jeg har nå fått ett kortidsoppdrag via Manpower etter å ha vært arbeidsledig i 6 mnd. Og vet godt hvordan det er å søke på den ene jobben etter den andre.

Stort sett så har jeg greid ganske bra å være positiv. Jeg bestemte meg for veldig tidlig å holde humøret oppe, og ikke synke ned i selvmedlidenhet og bunnløs pessimisme. Når jeg merker det kommer snikende så prøver jeg å gripe fatt i det så fort så mulig sånn at det går fort over.

En får jo så klart kommentarer fra venner og bekjente på det å ikke ha jobb. Noen synest "såååå synd på en", stakkars deg....bla,bla... Det er klart de mener det jo bare godt, men synd på meg!? Nei, det er det så absolutt ikke. Jeg mottar dagpenger og har dermed muligheten til å være noe kresen. Jeg kommer ikke til å ta den "første og beste" jobben, om jeg synest det virker totalt uintressant. Så sånn sett er jeg jo "heldig" i forhold til de som ikke har den muligheten.

Jeg var i en 30 års dag for en stund siden. Og traff mange tidligere bekjente og da kommer jo spørsmålet. "Hva gjør du på da?" Istedet for å mumle frem at "jeg er arbeidsledig". Så sa jeg at jeg var aktiv jobbsøker. Alle skjønner jo at en er uten jobb når en sier det. Men det virker allikevel mer positivt å si det på den måten. Var flere som bemerket at det var en "flott måte å si det på". Det er for å "lure hjernen" sin litt. Nå går jeg ikke rundt og stråler og er sååå positiv hele tiden da. Men igjen, jeg forsøker å lure meg selv til å mene det. Og jeg er lettlurt jeg da.

Ellers bruker jeg veldig mye selvironi om hele situasjonen. Jeg tror det er viktig å forsøke å ha det bra med seg selv i denne perioden. For en skal jo tross alt "selge seg selv" til en arbeidsgiver.

Det gir meg selfølgelig også en liten trøst at det er mange i samme båt. Dersom det var bare jeg som fikk avslag på avslag så hadde jeg nok blitt deprimert ja.