Vennskap

[-jenta fra havet]

Jeg har vært hovedsaklig søppelbøtte, men det er kanskje en måte å bære på

Mitt dilemma nå er dattern hennes, skal jeg fortsette å sende bursdagsgaver? :klø: Lenge leve samvittighet, hjelp

Send gaver til dattera. Du har ikke gjort annet enn å be venninna di om å klare seg selv, og det må hun akseptere. Hvis hun klarer å skille mellom deres problemer i vennskapet og ditt forhold til hennes datter, så vil hun nok gi gaven til datra og hilse fra deg... hvis ikke så kan det jo hende hun blir sinna av det og... :klø: sier jeg og!

[Pjukset]

Send gaver til dattera. Du har ikke gjort annet enn å be venninna di om å klare seg selv, og det må hun akseptere. Hvis hun klarer å skille mellom deres problemer i vennskapet og ditt forhold til hennes datter, så vil hun nok gi gaven til datra og hilse fra deg... hvis ikke så kan det jo hende hun blir sinna av det og... :klø: sier jeg og!

Nei jeg har jo ikke bedt henne om å klare seg selv Hun aner ikke hvordan jeg føler det, hvordan hennes problemer affekterer meg.

Hun kommer aldri til å bli sint for at jeg sender gaver, tvert imot.

[-jenta fra havet]

Nei jeg har jo ikke bedt henne om å klare seg selv Hun aner ikke hvordan jeg føler det, hvordan hennes problemer affekterer meg.

Hun kommer aldri til å bli sint for at jeg sender gaver, tvert imot.

Men da er det bare å sende i vei hvertfall!!

Og kanskje det ville være lurt å snakke med henne og fortelle hvordan det er. Kanskje hun tilogmed vil forstå!

[Pjukset]

Men da er det bare å sende i vei hvertfall!!

Og kanskje det ville være lurt å snakke med henne og fortelle hvordan det er. Kanskje hun tilogmed vil forstå!

Les innleggene en gang til

[-jenta fra havet]

Les innleggene en gang til

Due...! Jeg er ny her, vær litt grei a :wink: *leser litt mer engangtil*

[Pjukset]

Due...! Jeg er ny her, vær litt grei a :wink: *leser litt mer engangtil*

[-jenta fra havet]

Ja, jeg skjønner... Du kan vente til du er i form til å ta det opp. La være og ha kontakt med henne til da, skriv melding eller mail og bare si at du ikke kan snakke med henne. Og så når du er bedre kan du forsøke å snakke med henne eller formulere et brev.

Det er ikke enkelt når folk virkelig virker syke, og ute av stand til å skjønne det selv.. Forhåpentligvis forstår hun at hun må ha hjelp og at det ikke er en farlig, pinlig osv. ting. .. Man vet aldri hva eller hvem som plutselig kan komme et menneske til unsetning! -men det MÅ ikke være deg!

[Pjukset]

Ja, jeg skjønner... Du kan vente til du er i form til å ta det opp. La være og ha kontakt med henne til da, skriv melding eller mail og bare si at du ikke kan snakke med henne. Og så når du er bedre kan du forsøke å snakke med henne eller formulere et brev.

Det er ikke enkelt når folk virkelig virker syke, og ute av stand til å skjønne det selv.. Forhåpentligvis forstår hun at hun må ha hjelp og at det ikke er en farlig, pinlig osv. ting. .. Man vet aldri hva eller hvem som plutselig kan komme et menneske til unsetning! -men det MÅ ikke være deg!

Jeg har vel egentlig bestemt meg for å ikke ta det opp i det hele tatt. Jeg har jo slik jeg ble påminnet i går, forklart henne at hun må ta tak mange ganger, i flere år.

Jeg syns ikke det er rart at hun er som hun er i det hele tatt, hun er vokst opp i et strengt konservativt hjem der det ikke snakkes om følelser. Men det skal ikke gå utover meg, man må våkne på egenhånd og ta ansvar for seg selv og egen lykke

[onyx]

Nei jeg har jo ikke bedt henne om å klare seg selv Hun aner ikke hvordan jeg føler det, hvordan hennes problemer affekterer meg.

Jeg har vel egentlig bestemt meg for å ikke ta det opp i det hele tatt. Jeg har jo slik jeg ble påminnet i går, forklart henne at hun må ta tak mange ganger, i flere år.

Jeg syns ikke det er rart at hun er som hun er i det hele tatt, hun er vokst opp i et strengt konservativt hjem der det ikke snakkes om følelser. Men det skal ikke gå utover meg, man må våkne på egenhånd og ta ansvar for seg selv og egen lykke

Jeg er forvirret. Har du tatt dette opp med din venninne eller har du ikke? På den ene siden sier du at hun ikke vet hva du føler, men så sier du at du har tatt dette opp så mange ganger at du ikke gidder gjøre det igjen. Jeg tror at det på sikt er det beste at du faktisk tar å snakker med din venninne på en kalr og tydelig måte en siste gang om hva du føler. Hvis du har snakket om dette før har du tydligvis ikke vært så klar i kommunikasjonen. Venninner er heller ingen tankelesere og det er ikke gitt at de vil forstå hva du mener hvis du bare hinter og antyder, slik som man ofte har for vane når man "skånsomt" vil formidle noe.

[Gjest Gjest]

Hun trenger en profesjonell terapeut. At du forsvinner ut av livet hennes vil hun ganske sikkert bare skrive av på regninga over jævelskap hun har vært igjennom. Og som aldri kommer til å ta slutt.

Og så lever hun videre og tar det etterhvert ut på datteren, svigersønnen, barnebarna..

Men du har rett, det er ikke ditt ansvar. Jeg kjenner meg igjen i både henne og deg. Dette er ting som har gjort meg ganske ensom til slutt. Men så har jeg i alle fall fred!

Håper du blir frisk igjen og finner fred til å leve med eller uten venninnen din. Send en ting til barnet. Kanskje kommer en dag hvor den lille trenger å spørre deg...