Vennskap

[alicia2]

Nei nei, du misforstår

Hun ser IKKE seg selv, hun er den minst selviske personen jeg vet om, hun gjør ALT for sine venner.

Å,ja da har jeg visst misforstått noe ja...Forsto at hun sliter med noe,som jeg også skrev,men jeg fikk inntrykk av at hun er en person som likevel glemmer at andre har sitt også,selv om HUN også har hjulpet deg noen ganger...

Ser at hun har hatt det vanskelig ja,men når jeg skrev " bortskjemt"tenkte jeg ikke på ting og tang osv.,men fordi det virket som det var en selvfølge at du alltid skulle stille opp for henne,også uten at du fikk noe slags takknemlighet tilbake....

Endret 28. mars 2009 av alicia2

[Pjukset]

Å,ja da har jeg visst misforstått noe ja...Forsto at hun sliter med noe,som jeg også skrev,men jeg fikk inntrykk av at hun er en person som likevel glemmer at andre har sitt også,selv om HUN også har hjulpet deg noen ganger...

Nei hun glemmer ikke det, men hun holder på å tippe over av alt som ligger og ruger av fortrengte følelser, og da er det lett å bli som hun blir. Hun gjør ikke dette bevisst, hun ser ikke seg selv. Hun står med nesa trykkt opptil en vegg.

Men det betyr ikke at jeg skal være en søppelbøtte og slites ut, hun må ta ansvar for sitt eget liv. Problemet er å få henne til å forstå det, jeg har gitt opp å kommunisere det til henne, temaet blir skiftet med en gang det kommer opp.

[alicia2]

Nei hun glemmer ikke det, men hun holder på å tippe over av alt som ligger og ruger av fortrengte følelser, og da er det lett å bli som hun blir. Hun gjør ikke dette bevisst, hun ser ikke seg selv. Hun står med nesa trykkt opptil en vegg.

Men det betyr ikke at jeg skal være en søppelbøtte og slites ut, hun må ta ansvar for sitt eget liv. Problemet er å få henne til å forstå det, jeg har gitt opp å kommunisere det til henne, temaet blir skiftet med en gang det kommer opp.

Nei du kan ikke være en søppelbøtte for henne resten av livet. Hun blir nødt til å ta tak i seg selv for å få det bedre med seg selv ja,og du greier forhåpentligvis å nå inn til henne til slutt.Som jo er både til hennes eget-og ditt-beste. Jeg skrev jo i det lange innlegget mitt at hun kanskje er som hun er pga noe hun sliter med,og det ser jeg jo enda tydeligere nå når jeg har lest det andre du har skrevet, så dette er sannelig ikke enkelt hvis hun bare stenger temaet ute hver gang du nevner noe.

[Gjest Gjest]

Nei du kan ikke være en søppelbøtte for henne resten av livet. Hun blir nødt til å ta tak i seg selv for å få det bedre med seg selv ja,og du greier forhåpentligvis å nå inn til henne til slutt.Som jo er både til hennes eget-og ditt-beste. Jeg skrev jo i det lange innlegget mitt at hun kanskje er som hun er pga noe hun sliter med,og det ser jeg jo enda tydeligere nå når jeg har lest det andre du har skrevet, så dette er sannelig ikke enkelt hvis hun bare stenger temaet ute hver gang du nevner noe.

Tror neppe det er veldig kosntruktivt at du trekker en masse konklusjoner du ikke har grunnlag for. Det eneste som kommer ut av det, er en haug med innlegg for å oppklare alle misforståelser.

[Pjukset]

Jeg skrev jo i det lange innlegget mitt at hun kanskje er som hun er pga noe hun sliter med,og det ser jeg jo enda tydeligere nå når jeg har lest det andre du har skrevet, så dette er sannelig ikke enkelt hvis hun bare stenger temaet ute hver gang du nevner noe.

Det er ikke noen tvil om at hun er som hun er pga sine problemer, det er jo derfor jeg maser om at hun må få seg hjelp

Hm, nei jeg vettasøren, skal jeg skrive et brev til henne? Skal jeg ta hensyn til at faren er dårlig og vente? Det blir "feil" uansett, det blir nok dårlig mottatt åkkesom.

[alicia2]

Tror neppe det er veldig kosntruktivt at du trekker en masse konklusjoner du ikke har grunnlag for. Det eneste som kommer ut av det, er en haug med innlegg for å oppklare alle misforståelser.

Javel..Sorry .Jeg skal tie stilt og så håpe på at du har bedre ting å komme med enn jeg selv.Og det er IKKE ironisk ment.

Beklager Pjukset at jeg misforsto og krølla til tråden din.

Men det var godt ment det jeg skrev.

Endret 28. mars 2009 av alicia2

[skravlebassjente 23]

Ja skriv et brev!

Ikke bare kan du få sagt ting i ro og orden uten bortforklaring/ignorering av temaet fra hennes side. Men et brev er i seg selv også en kjærlighetserklæring. Så på den måten er det størst sjangse for at det blir skånsomt og fordøyelig for henne.

Du er en god venninne du

[Pjukset]

Javel..Sorry .Jeg skal tie stilt og så håpe på at du har bedre ting å komme med enn jeg selv.Og det er IKKE ironisk ment.

Beklager Pjukset at jeg misforsto og krølla til tråden din.

Men det var godt ment det jeg skrev.

Må ikke ta Gjest så bokstavelig Alicia, jeg setter pris på det du har skrevet

[Pjukset]

Ja skriv et brev!

Ikke bare kan du få sagt ting i ro og orden uten bortforklaring/ignorering av temaet fra hennes side. Men et brev er i seg selv også en kjærlighetserklæring. Så på den måten er det størst sjangse for at det blir skånsomt og fordøyelig for henne.

Du er en god venninne du

Tusen takk!

[Gjest Mea Culpa]

Ja jeg forstår at det er sånn det må være. Men det er vanskelig å bare trekke meg unna uten et knyst, bør jeg fortelle henne hvordan jeg føler det?

Jeg tror det hadde vaert lurt aa fortalt hvorfor du trekker deg unna, hvis du tror hun vil forstaa og respektere det. Sikkert ikke enkelt aa gjoere, men aa skrive et brev som noen har nevnt hoeres ut som en god ide. Da faar du tid til aa tenke paa hva du vil fortelle henne, og hun faar tid til aa lese igjennom det og fordoeye det.

Haaper det ordner seg for deg.

[Donpedro]

Jeg er av den formening at vennskap skal GI energi, ikke stjele den.

[Pjukset]

Det er nå 1 mnd siden jeg snakket med henne sist. Hun har ringt flere ganger, men jeg har ikke orket å ta tlf, jeg har heller ikke sendt sms. Jeg har mer enn nok med meg selv og min situasjon. Jeg hadde jo tenkt å skrive et brev til henne etterhvert, hvor jeg forklarer hvordan jeg opplever alt. I går fortalte jeg om dette til en av de som behandler sykdommen min, og svaret jeg fikk var "du har jo forklart henne det mange ganger før på forskjellige måter, hvorfor skal du la henne stjele energien din nok en gang ved å skrive et brev? Gjør du det vil hun bare fortsette å stjele av deg på en eller annen måte".

Jeg tenkte først at dette var teit, man går da ikke fra en "partner" gjennom mange år uten en forklaring. Men det slo meg senere at han hadde rett, jeg har jo faktisk tatt opp temaet i en og annen form mange ganger over flere år uten at hun har vært interessert i å høre. Jeg har jo også vært klinkende klar siste året at jeg er syk og må "skånes", men hun har ikke hørt etter en eneste gang. Jeg innser at jeg har nedprioritert meg selv, og det har jeg ikke råd til nå. Jeg forstår endelig at jeg kan ikke hjelpe et menneske som ikke vil ha hjelp, jeg kan ikke endre et annet menneske. Alle må ta ansvar for seg selv og sitt eget liv, vi må "se oss selv" på egenhånd. Og det er det jeg gjør nå, jeg tar ansvar for meg, jaggu på tide.

Jeg sitter med blandede følelser. Jeg er lei meg fordi et 20 års vennskap er over, lei meg fordi det jeg har følt har vært verdens sterkeste vennskap har vist seg å være giftig. Men så er jeg glad for at jeg har styrken til å sette ned foten, og for at jeg har fått opp øynene.

Likevel, jeg elsker henne og datteren over alt på jord, og jeg håper inderlig hun en dag hun får opp øynene på egenhånd slik at hun kan få et godt liv.

[Queen B]

Du har min sympati. Jeg hadde en slik venninne (tilslutt måtte jeg regelrett dumpe henne), samt har også hatt en slik arbeidskollega. De suger deg tom for energi, spiser deg opp med hud og hår. De er så jævla selvsentrerte (de er jo de eneste i hele verden som har problemer-ingen andres vansker kommer i nærheten av det de har opplevd osv osv) og egoistiske, at vi normale mennesker orker ikke å forholde oss til dem lenger.

Det er begrenset hvor lenge du/din helse kan være deres søppelbøtte. Fordi slike mennesker krever enormt mye av deg. Både av din energi, tid, råd og hjelp. Men de yter ingenting, abslolutt ingenting positivt til gjengjeld.

Mitt råd til deg: du må kutte denne personen HELT ut av ditt liv. Det må du være streng med og konsekvent på. Slike mennesker ødelegger din helse. Når de har brukt deg opp, går de videre til neste offer.

Endret 24. april 2009 av Queen B

[Pjukset]

Du har min sympati. Jeg hadde en slik venninne (tilslutt måtte jeg regelrett dumpe henne), samt har også hatt en slik arbeidskollega. De suger deg tom for energi, spiser deg opp med hud og hår. De er så jævla selvsentrerte (de er jo de eneste i hele verden som har problemer-ingen andres vansker kommer i nærheten av det de har opplevd osv osv) og egoistiske, at vi normale mennesker orker ikke å forholde oss til dem lenger.

Det er begrenset hvor lenge du/din helse kan være deres søppelbøtte. Fordi slike mennesker krever enormt mye av deg. Både av din energi, tid, råd og hjelp. Men de yter ingenting, abslolutt ingenting positivt til gjengjeld

Mitt råd til deg: du må kutte denne personen HELT ut av ditt liv. Det må du være streng med og konsekvent på. Slike mennesker ødelegger din helse. Når de har brukt deg opp, går de videre til neste offer.

Venninnen min er ikke selvsentrert, det har jeg påpekt tidligere. Er det noen som ALLTID stiller opp uansett - for alle, så er det henne. Såvisst har hun gitt i vennskapet, det er ikke der problemer ligger.

[alicia2]

Jeg innser at jeg har nedprioritert meg selv, og det har jeg ikke råd til nå. Jeg forstår endelig at jeg kan ikke hjelpe et menneske som ikke vil ha hjelp, jeg kan ikke endre et annet menneske. Alle må ta ansvar for seg selv og sitt eget liv, vi må "se oss selv" på egenhånd. Og det er det jeg gjør nå, jeg tar ansvar for meg, jaggu på tide.

Jeg ble helt på gråten av innlegget ditt. Jeg kjenner meg så igjen i mye av det du skriver, og når jeg ser at du har innsett at du har gjort ditt faktisk,at du ikke kan endre et annet menneske og det andre du skriver,ja da er det som om jeg leser om meg selv.For jeg har ofte vært i lignenede situasjoner, der jeg bruker opp alle mine krefter på å endre en situasjon/menneske -i beste mening og for å hjelpe,men nå har jeg også lært at vi kan ikke hjelpe dem som ikke vil bli hjulpet!

Vi kan forandre oss selv og vår innstilling til et menneske elller en situasjon,mene vi kan ikke leve livet for den andre personen.

Jeg har også fått beskjed at nå er det på tide jeg tenker litt på meg selv også,for jeg og helsa mi har en grense den også.

Men vondt gjør det ,når vi kommer til denne erkjennelsen,for vi har så inderlig lyst å hjelpe og at personene det gjelder skal "se lyset" og ta de grepa VI mener ville vært det beste for dem.

Vi strekker oss ofte så langt at vi -som du sier-nedprioriterer oss selv(kan jo være andre grunner også da),men fakta er jo også den at blir vi helt utslitt,så greier vi ikke hjelpe oss selv engang til slutt..Det har jeg fått beskjed om i alle fall!

Håper du greier å prioritere deg selv nå da,Pjukset,det fortjener du!

Og helst uten å få den berømmelige vonde samvittigheten som iblant nesten tar knekken på oss kvinner, og som får oss til nettopp ofte å glemme oss selv-helt..

Takk for det du delte med oss,jeg kjenner det gjorde godt (ikke at du har det vanskelig selvsagt,for du har min største sympati)og kan hjelpe meg også til å si "NOK ER NOK" !!

Endret 24. april 2009 av alicia2

[Pjukset]

Jeg ble helt på gråten av innlegget ditt. Jeg kjenner meg så igjen i mye av det du skriver, og når jeg ser at du har innsett at du har gjort ditt faktisk,at du ikke kan endre et annet menneske og det andre du skriver,ja da er det som om jeg leser om meg selv.For jeg har ofte vært i lignenede situasjoner, der jeg bruker opp alle mine krefter på å endre en situasjon/menneske -i beste mening og for å hjelpe,men nå har jeg også lært at vi kan ikke hjelpe dem som ikke vil bli hjulpet!

Vi kan forandre oss selv og vår innstilling til et menneske elller en situasjon,mene vi kan ikke leve livet for den andre personen.

Jeg har også fått beskjed at nå er det på tide jeg tenker litt på meg selv også,for jeg og helsa mi har en grense den også.

Men vondt gjør det ,når vi kommer til denne erkjennelsen,for vi har så inderlig lyst å hjelpe og at personene det gjelder skal "se lyset" og ta de grepa VI mener ville vært det beste for dem.

Vi strekker oss ofte så langt at vi -som du sier-nedprioriterer oss selv(kan jo være andre grunner også da),men fakta er jo også den at blir vi helt utslitt,så greier vi ikke hjelpe oss selv engang til slutt..Det har jeg fått beskjed om i alle fall!

Håper du greier å prioritere deg selv nå da,Pjukset,det fortjener du!

Og helst uten å få den berømmelige vonde samvittigheten som iblant nesten tar knekken på oss kvinner, og som får oss til nettopp ofte å glemme oss selv-helt..

Takk for det du delte med oss,jeg kjenner det gjorde godt (ikke at du har det vanskelig selvsagt,for du har min største sympati)og kan hjelpe meg også til å si "NOK ER NOK" !!

Tusen takk for et veldig godt svar, Alicia!!

[-jenta fra havet]

Hei, Pjukset!

Ville bare si at jeg kjenner meg veldig godt igjen i situasjonen. Har hatt en sånn lignende relasjon selv. Det er ikke enkelt å si til seg selv "nå er det nok, nå må jeg ha fri/pause, og hun må klare seg selv" når en kjenner på hvor gla man er i venninna si. Hun har vært der for deg, du har vært der for henne, men så har det tippet over og balansen blitt helt feil.

Det er lurt å tenke på at så lenge du bærer henne så klarer hun aldri å gå selv. Og jo lenger hun blir båret, jo vanskeligere blir det å gå... Jeg tror det er riktig å la henne klare seg selv. Da er det opp til henne om hun får det til, eller om hun finner en annen måte å "lure seg unna" på (misfotstå meg rett..). Men det er til syvende og sist kun hun selv som kan ta avgjørelsen om å sette den ene foten foran den andre, eller fortsette å være utenfor seg selv (leve gjennom andres hjelp/sympati).

Lykke til! Håper det ordner seg for deg og for henne, slik at du føler at du har gjort det riktige!

[Pjukset]

Det er lurt å tenke på at så lenge du bærer henne så klarer hun aldri å gå selv. Og jo lenger hun blir båret, jo vanskeligere blir det å gå... Jeg tror det er riktig å la henne klare seg selv. Da er det opp til henne om hun får det til, eller om hun finner en annen måte å "lure seg unna" på (misfotstå meg rett..). Men det er til syvende og sist kun hun selv som kan ta avgjørelsen om å sette den ene foten foran den andre, eller fortsette å være utenfor seg selv (leve gjennom andres hjelp/sympati).

Lykke til! Håper det ordner seg for deg og for henne, slik at du føler at du har gjort det riktige!

Heisann

Det er helt riktig det du skriver. Jeg føler ikke at jeg har båret henne, hun er en vanvittig "sterk" person og klarer "alt" på egenhånd. Dvs hun tror hun gjør det, men i realiteten takler hun ikke livet sitt i det hele tatt. Noen tror at styrke er det samme som å reise seg og putte på en maske 2 minutter etter en voldtekt, etter mannen døde, etter å ha blitt overfalt, blabla. Jo mer man legger lokk på traumatiske hendelser og føleleser, jo sterkere er man. Feil!

Jeg aner ikke hva som skal til for at hun skal få opp øynene, det må hun finne ut av selv. Det er absolutt riktig for meg at kontakten brytes nå, og jeg forstår jo endelig at hun kommer faktisk til å klare å puste helt fint på egen hånd, og det kommer dattra hennes også til å gjøre.

Ga du klar beskjed om hva du følte, eller lot du det bare dabbe ut?

Takk for støtte!

[-jenta fra havet]

Heisann

Det er helt riktig det du skriver. Jeg føler ikke at jeg har båret henne, hun er en vanvittig "sterk" person og klarer "alt" på egenhånd. Dvs hun tror hun gjør det, men i realiteten takler hun ikke livet sitt i det hele tatt. Noen tror at styrke er det samme som å reise seg og putte på en maske 2 minutter etter en voldtekt, etter mannen døde, etter å ha blitt overfalt, blabla. Jo mer man legger lokk på traumatiske hendelser og føleleser, jo sterkere er man. Feil!

Jeg aner ikke hva som skal til for at hun skal få opp øynene, det må hun finne ut av selv. Det er absolutt riktig for meg at kontakten brytes nå, og jeg forstår jo endelig at hun kommer faktisk til å klare å puste helt fint på egen hånd, og det kommer dattra hennes også til å gjøre.

Ga du klar beskjed om hva du følte, eller lot du det bare dabbe ut?

Takk for støtte!

For å være litt ærlig, så tror jeg kanskje du har båret henne, selv om du mener at du ikke har det.. nettopp fordi hun, som du selv sier, mener at hun er sterk uten å være det.

Men i alle fall. Det tok tid før jeg klarte å si hva jeg følte. Snakket litt med henne og skrev brev (!) og forklarte hvordan jeg følte det...at jeg ikke kunne hjelpe henne, fordi det ville gå ut over meg selv. (hun var flyttet til en annen del av landet da, så kontakten har dabbet litt av på grunn av det også..) Men etter det har vi hatt lite kontakt. Jeg sender hilsner til jul og fødselsdag, og hun sender en sms annenhvert år.. Og hun har det fortsatt vanskelig, men klarer seg. Hun lever faktisk.. :gjeiper: (jeg var i nærheten av å tro at hun kom til å omkomme uten min hjelp..!) Og ikke minst, jeg har det bedre uten den tyngende kontakten, men med et mer overfladisk men opprettholdene forhold... Hvis det var forståelig.

Endret 24. april 2009 av -jenta fra havet

[Pjukset]

For å være litt ærlig, så tror jeg kanskje du har båret henne, selv om du mener at du ikke har det.. nettopp fordi hun, som du selv sier, mener at hun er sterk uten å være det.

Men i alle fall. Det tok tid før jeg klarte å si hva jeg følte. Snakket litt med henne og skrev brev (!) og forklarte hvordan jeg følte det...at jeg ikke kunne hjelpe henne, fordi det ville gå ut over meg selv. (hun var flyttet til en annen del av landet da, så kontakten har dabbet litt av på grunn av det også..) Men etter det har vi hatt lite kontakt. Jeg sender hilsner til jul og fødselsdag, og hun sender en sms annenhvert år.. Og hun har det fortsatt vanskelig, men klarer seg. Hun lever faktisk.. :gjeiper: (jeg var i nærheten av å tro at hun kom til å omkomme uten min hjelp..!) Og ikke minst, jeg har det bedre uten den tyngende kontakten, men med et mer overfladisk men opprettholdene forhold... Hvis det var forståelig.

Jeg har vært hovedsaklig søppelbøtte, men det er kanskje en måte å bære på

Mitt dilemma nå er dattern hennes, skal jeg fortsette å sende bursdagsgaver? :klø: Lenge leve samvittighet, hjelp