Ang. å bo / jobbe i utlandet..

[Gjest ts*]

Er det noen her inne som har erfaring ang. det å flytte til utlandet for å bo og jobbe der?

Hva må gjøres på forhånd og hva er lurt å finne ut av?

Dette er noe vi har tenkt på i lengre tid, men det har bare blitt med tanken.

Så nå ønsker vi å finne ut litt og evt. vurdere det..

Vi er et samboerpar i midten av 20 årene kan jeg tilføye.

Er det lett å få seg jobb i sydligere strøk?

Hva kan man forvente i lønn?

Det har seg slik at jeg er sykemeldt for tiden, men håper jeg kommer snart ut i jobb igjen.

Så første tiden blir den hans lønning vi må leve på.

Ble mange spørsmål her nå, men i bunn og grunn øsnker vi å høre andres erfaringer til dette...

Ser frem til å lese svarene!

[skravlebassjente 23]

Man må jo gjøre samme prossess som man gjør når man flytter innenlands. Leie ut nåværende bolig, si opp jobb, søke jobb på nye stedet, finne leil, organsiere flytting..

Hvilket land?

Kan dere klare dere med språkene dere snakker i jobb og hverdagsliv på dette stedet?

På UD sine hjemmesider kan dere lese om vaksiner, generelle råd, kriminalitet, visum regler og fremgangsmåte for å søke visum.

Hvis du er sykemeldt, og får penger fra NAV så er de strikse på flytting til utlandet. Jeg som mottar rehabiliteringspenger har ikke lov til å flytte til utlandet, til og med ferier må jeg søke om.

Ellers sier jeg bare som kilroy, "go befor its too late" og Nike "just do it". Dere får sikkert en kjempefin opplevelse.

Det er bare å ta seg god tid og ha tolmodighet med det praktiske.

[Phaedra]

Vi har bodd og jobbet i utlandet i flere år (jeg både utenfor og innenfor EU/EØS). Problem nr. 1 er alltid at hvis man vil ha jobber som ikke direkte går på turisme, eller man ikke finner en jobb som er spesifikt ute etter det du kan (f.eks. programmering, web design osv), så kreves det ofte at man snakker det lokale språket ganske bra.

Hvis man tar en lokal jobb så får man som regel samme lønn som de lokale. I Hellas får man f.eks. vanligvis et sted mellom 700 - 1000 euro i måneden. Det er selvsagt billigere å leve og bo i landet (selv om man ofte blir litt "lurt" på leieprisen det første året hvis man ikke kjenner noen som kan hjelpe), men hvis man f.eks. skal reise mye fram og tilbake til Norge med fly i denne perioden så merker man fort at lønna er lavere enn man er vant med.

En annen ting er at man kan få seg en overraskelse hvis man har behov for å gå til offentlig tannlege eller lege. Forvent en annen standard enn i Norge Å gå på private klinikker kan fort bli dyrt (ut i fra lønna man får), men er selvsagt en mulighet.

Ellers er det også greit å tenke på at ting på arbeidsplassen kan være nytt for dere. Dette er reelle problemer jeg og mine utenlandske venner har støtt på i Hellas:

1) Noen firmaer har strengt "hierarki" hvor man f.eks. ikke hilser på sjefen sin på gangen, ikke uttrykker meningene sine høyt på møter når man er ny osv.

2) Arbeidsdagen kan være fra 9 om morgenen til 9-10 om kvelden med pause midt på dagen. Noen krever at man arbeider på lørdager.

3) I noen firmaer får man mindre ferie det første året man jobber der.

4) Alle i firmaet snakker det lokale språket og tør ikke snakke engelsk. Det kan være vanskelig å få venner, ettersom alle drar hjem til familien sin når dagen er over.

5) Lunsjpauser kan være ukjent i firmaer hvor man ikke må arbeide hele dagen. Folk spiser matpakka si mens de arbeider.

6) Effektiviteten er helt annerledes: ting går saktere, datoer for når ting skal være ferdig blir ignorert/utsatt/glemt. Dette forplanter seg.

Dette er bare noen av de tingene jeg kommer på nå

Alikevel vil jeg anbefale dere å prøve. Det er en kjempeopplevelse som er vel verd å få med seg hvis man kan det Å flytte og jobbe innenfor EU/EØS er ikke vanskelig med tanke på papirer. Utenfor EU/EØS kan være et problem. Det lønner seg som sagt å kunne litt (helst en del) av språket før man flytter, ikke bare for å bruke når man jobber men også fordi det forenkler alle problemer som kan oppstå under oppholdet (hvis dere trenger noe som enkelt som en rørlegger f.eks., eller må vite at det er omkjøring på vei til jobb hehe).

Det er ikke dermed sagt at man ikke kan klare seg med engelsk. Forloveden min har bodd i Hellas i mange år nå, og snakker veldig lite gresk. Nesten alle på jobben hans snakker bra engelsk, men så jobber han også i et firma med mange utlendinger.

Hvis det er noe mer dere spesifikt lurer på så spør, så skal jeg prøve å svare

Endret 29. mars 2009 av Phaedra

[Gjest ts*]

Hei igjen.

Beklager at jeg ikke har fått svart før nå, men har ikke hatt mulighet til det.

Tusen takk for svar iallefall!

Det virker jo som at arbeidsforholdene er ganske dårlige der i forhold til her i Norge.... ?

Visst dette blir noe av, må vi jo først lære oss språket føler jeg.

Dere som har bodd i f.eks Spania eller andre steder- hva har dere jobbet med?

Setter pris på innspill, både positive og negative..

Har alltid ønsket meg til sydligere strøk pga varmen.

Men det er vel ikke alt som er like rosenrødt der heller...

[Jane F.]

Henger meg på her

Er også nysgjerrig på Spania. Selv om vi i hovedsak ser på engelsktalende land.

[Gjest i utlendighet]

Setter pris på innspill, både positive og negative..

Har alltid ønsket meg til sydligere strøk pga varmen.

Men det er vel ikke alt som er like rosenrødt der heller...

Jeg har bodd 5-6 år av mitt 30 år gamle liv i utlandet, på grunn av studier og jobb (altså i voksen alder). Jeg kan si at det er veldig spennende å flytte utenlands og oppleve en ny kultur, men det er også veldig vanskelig. Hvis motivasjonen din lener mot en slags "feriesituasjon" med jobb og lønn, altså nyte godene av syden men likevel jobbe og tjene penger, så tror jeg kanskje du blir skuffet. Det kommer sef. an på personligheten din. Men jeg har bodd nå i fire forskjellige land, på ulike kontinenter, og finner at kostnaden ved å etablere seg et nytt sted er så høy (ikke først og fremst økonomisk, men emosjonelt) at hvis ikke motivasjonen er på topp, så er det ikke sikkert regnestykket går opp.

Mitt tips til deg er at du snakker litt med innvandrere i Norge som kom til Norge for å forbedre sin livssituasjon (ikke de som kom som flyktninger fordi de ikke har noe annet valg). Spør dem litt om hvilke forventninger de hadde før de kom, og hvordan realiteten har vært etter ankomst. Det kan gi deg en nyttig "reality check".

Det er veldig vanskelig å bryte kontakten med venner og familie hjemme. Selv om du har tilgang til Skype og Facebook og alt det der, så er det ikke det samme. Maten er annerledes, forventningene til deg som person, som medarbeider, som kvinne... alt er annerledes. Og det er ting du må forholde deg til. Det er stor forskjell på å bosette seg i et land og å være der på ferie.

Men hvis du tenker gjennom alt dette og virkelig har et stort ønske om å dra ut, så kan det hende du får en fantastisk opplevelse. Det handler bare om å være bevisst på hva du går til. Forberedt på mulige gleder og vanskeligheter underveis.

Norske myndigheter gjør det ikke så enkelt å flytte utenlands. Forbered deg på en del fram og tilbake til etater. Og så må du melde flytting, og blir registrert som "utvandret". Akkurat det føles veldig rart for meg, som bare er utestasjonert. Med alle planer om å "vandre inn igjen" etter avsluttet oppdrag. Man må ha medlemsskap i NAV, og det er ikke automatisk, du må søke. Ellers blir alle reiseforsikringer ugyldige.

Lykke til.

[aline]

slenger meg med her jeg, siden jeg også har tanker om å flytte ut for å leve og jobbe i utlandet på sikt.

Jeg tror det er viktig å tenke på to ting;

1, som i innlegget over her, være forberedt og bevisst på at ting er annerledes, og antagelig veldig annerledes!!! Både på pluss og minussiden. Sette seg inn i mest mulig om det landet man vil til, hvordan ting fungerer der, i tillegg til hvordan man må tilrettelegge ting her.

Forberedelse forberedelse forberedelse, både praktisk og mentalt, både med regler, lover og jobbrelatert, samt privat og personlig.

Jeg innbiller meg at det er langt tøffere en jeg tror.

2, å tro på at man kan!

Ja det er mye som må legges på plass, det er mye man må få til å stemme og det kommer til å være mange ting å tenke på og helt garantert ikke like enkelt som det er å få seg ny jobb eller bare flytte innenlands! MEN, mange gjør det faktisk, go får det til. Mange elsker det, og anbefaler det høyt fordi man får med seg erfaringer og opplevelser, for ikke å snakke om kunnskap og livserfaring, som man aldri ville vært foruten når man først har den.

Mange gjør det, mange får det til og mange har det helt storveis, til tross for forskjellene og vanskelighetene de møter på.

Ikke la deg stoppe av at det er mange hindere, men la hinderene være påminnelesr om at forberedelse antagelig er alfa omega for at alt kommer til å bli så bra som mulig.

Håper på å få noen nyttige tips med på veien selv også, og gleder meg til jeg en vakker dag er ferdig planlagt og forberedt, slik at også jeg kan flytte ut og leve og bo i ett annet land.

[Gjest Gjest]

Hiver meg på her jeg også..

Mange gode svar her!

Hvilke jobber har dere som bor / har bodd i utlandet hatt?

Har dere hatt en del egenkapital når dere reiste eller klarte dere å leve på det dere tjente?

[Jane F.]

Jeg fant en bra side ang å bo jobbe i UK. Den er ike så veldig detaljert men hjelper til med å få et litt ker konkret bilde av hvordan det er. Pluss praktiske ting som hvordan man betaler skatt og hvilke utgifter man må regne med å ha. OK IN UK

Endret 19. august 2009 av Jane F.

[AnonymBruker]

Bumper litt på denne

[Gjest Carleigh-Ann]

Jeg har bodd utenlands halve livet, men har også flyttet inn og ut av Norge. Som flere sier, så er det høye kostnader ved å flytte. Hvis du f.eks skal ha et jobbintervju så må du jo være tilgjengelig, og det kan være litt kjipt å svi av flere tusen på å reise på jobbintervju også får man ikke jobben. Men ønsker du virkelig å flytte så må du bare ta dette med i betraktningen. I tillegg så må man evt leie ut bolig (hvis man eier), og det å sende ting til utlandet kan bli dyrt. Reisekostnader utgjør også litt.

Jeg jobbet innen turisme og bank i UK og Australia. Spesielt i UK er lønna mye lavere enn i Norge. Hvis man har studielån etc i Norge så er det veldig vanskelig å klare seg på en gjennomsnittslønn på ca 1200 pund i mnd. Derfor måtte jeg flytte tilbake til Norge. Opplevde også at mange var litt reserverte mot utlendinger, ikke så lett å bli kjent med folk. Men det avhenger helt av hvor du jobber. I Australia var folk mye mer åpne syns jeg, og der var det alltid grillfester, utepils, volleyball etc etter jobb.

Angående Spania: lønna er lav (ca 900 eur i mnd), og det er gjerne 12 timers arbeidsdag (med 2-3 timers siesta midt på dagen). Arbeidspresset er mye høyere enn i Norge. Lønner seg å kunne bra spansk for å få seg en bedre betalt jobb. Ellers er det alltid mulig å jobbe i bar, turistkontor, leiebilselskap, etc. Turistnæringen trenger stort sett alltid folk, men akkurat nå er det dårlige tider på arbeidsmarkedet.