Typen vil aldri være med MINE venner

[Gjest missLady]

Sitter her og er irritert på typen!! Og trenger noen råd her, til hvordan ta det opp med han!

Ble invitert på pokerkveld til ei venninne i morgen med typen. Spurte typen om han ville bli med og han sa "vi får se" som jeg har lært at betyr at han heller vil gjøre noe annet. Det er jo forsåvidt greit nok det, men her er saken.

Når vi gjør noe sammen vi to med flere, er det alltid med hans kompiser! Har ingenting i mot de i det hele tatt, er kjempe koselige og synes det er gøy å henge med de. I påske når vi skal på hytten sammen spurte han kompisen om han ville være med også, uten å spørre meg først om hva jeg synes. Har ikke noe imot at han skal være med, men det er jo HANS kompis og noen ganger vil jeg finne på noe med mine venner også. Kan jo klart dra alene, men kjipt å sitte der IGJEN som den "single" jenta, som i dette tilfelle faktisk har kjæreste. Synes han kan bli med til mine venner for en gangs skyld også. Han har ikke noe imot dem, så det er vel heller det at han heller vil være med sine venner, men saken er også at han vil at JEG skal være med han og hans kompiser.

Hadde han planer i morgen hadde det vært greit, jeg spurte ekstra nå om han hadde det og det hadde han ikke, han ville bare se det ann sa han..

Overreagerer jeg? Skal jeg bare innfinne meg i å alltid måtte dra alene til mine venner, mens han har med sine venner OFTE når vi gjør ting sammen. (hyttetur, kino, spise etc)

Skal jeg ta det opp med han? Hvordan? Han HATER krangling, og er svært sensitiv ovenfor det, så hater å ta opp ting må jeg helt ærlig si... Han blir ikke sinna eller noe slikt altså, bare stille og gidder ikke snakke mer om det liksom

[Gjest Gaby]

Blærk, dette er nok felles for mange gutter... Jeg tok det opp med min, og han lovte å bli flinkere

[Gjest Gjest]

Typisk kompromiss. Her må noen fire litt - og ja, det er han som må det. Du må kreve mer av ham.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg godt i gjen i det du skriver. Jeg var sammen med min kjære i 3 år. Han viste aldri noen interesse å bli kjent med mine venner eller min familie. Han hadde alltid mange unskyldninger på lur, for å vri seg ut av det. T.o.m skulket han min mors begravelse, med å si at han hadde "vondt i ryggen -måtte hvile" den dagen. Jeg lurte ofte på om han skjulte noe for meg.

Det hører med til historien at jeg fikk heller aldri treffe hans familie (men aller nådigst et par av hans venner). Hadde jeg vist bedre da, hadde jeg stilt flere krav til ham. For med slik oppførsel, er det tydelig at han hadde noe han ville skjule. Flere år senere, fant jeg ut at han bodde periodevis sammen med eksen sin i løpet av de årene vi var sammen. Derfor var han ikke nteressert i å treffe mine venner/familie, eller la meg treffe sine venner/fam. Han tok ikke sjansen på at noen skulle forsnakke seg.

[Karry]

Nei du overreagerer ikke. Men du må ta det ordentlig opp med han. For det handler om å vise interesse for deg og ditt liv også. Han skjønner nok ikke hva dette betyr for deg. Dere skal være et fellesskap og inngå i hverandres liv. Foreslår at du er litt proaktiv på dette frem til sommeren, kanskje det sklir bedre av seg selv etter det. Ta tak og initiativ, "på lørdag skal vi", "helgen om tre uker synes jeg vi skal dra på fjellet sammen med" osv..Og så bare gjør du det. Sørg for at det gjennomføres uten å bry deg om han er litt nølende eller negativ. Når han har begynt å bli mer kjent med deg og ditt så blir det en lettere del av hans liv også.

[Gjest Gjest]

Kan det være at han har et snev av sosial angst, at han føler seg utrygg overfor mennesker han ikke kjenner? Hvis han føler seg ukomfortabel så er det ikke så rart han unngår det. Kanskje du kan foreslå noe mer "ufarlig" enn en pokerkveld, for eksempel at en venninne bare kommer på besøk en kveld til deg mens han er hjemme. Da vil sikkert ikke han føle at han må stille opp og underholde under besøket, men at det blir mer avslappet.

Men det er jo ikke sikkert det er problemet her. Bare en tanke.

[Strawberrygirl]

Sånn var eksen min også! Han ville aldri treffe mine venner/venninner, men jeg måtte være med til hans!

(Han ville treffe familien min da)

Husker en gang jeg hadde ei venninne på besøk hele helga (vi bodde i hver vår by) og han sa før hu kom at det var heelt greit at hu kom, og at han gledet seg til å bli mer kjent med hu!

Men han var borte hele helga hos kompiser! Så de fikk jo ikke snakket sammen en gang!

Jeg tok det opp med han flere ganger, men det ble aldri bedre. Så tilslutt ble det slutt gitt!

Kan ikke være sammen med noen som ikke vil ta del i mitt liv!

[Gjest missLady]

Har snakket med han om det nå. Det første han sa var at vi var da sjelden med hans kompiser, men så minte jeg på han at den ene kompisen kom flere ganger i uken når jeg er til han og spiller/ser tv. Tror ikke helt han teller med det Og at vi de to siste helgene har gjort noe med hans kompiser. Som han heller ikke telte med da det for han er uformelt og noe man gjør på sparket. Men mine venner og jeg planlegger ting, og da blir det liksom mer formelt.

Det endte med at han blir med ikveld, og om han ombestemmer seg, så blir det verst for han

[Gjest Gjest]

Ta en prat med han, enten du liker det eller ikke!