sørlandspige Skrevet 27. mars 2009 #1 Skrevet 27. mars 2009 Når jeg leser rundt forbi virker det som de fleste beholder sitt pikenavn uansett om de tar med mannes el ei. Jeg har valgt å ta hans etternavn og kutte mitt totalt. Ser ikke poenget med to etternavn! Men samtidig har vi gitt jentungen begge navnene, men det var pga når ho ble født hadde vi ingen planer om å gifte oss og ville gjerne gi ho tilhøringhet til begge familiene. Så kan ho velge selv når ho blir eldre om ho kanskje vil kutte ett av de eller hva ho vil! Hva gjør dere??
Møffi Skrevet 27. mars 2009 #2 Skrevet 27. mars 2009 Jeg har fornavn, mellomnavn og etternavn mens typen har fornavn og etternavn.. Så det blir til at jeg kutter mitt nåværende mellomnavn og gjør mitt etternavn til mellomnavn og tar hans etternavn... Eh... ja :klø: Det virket sikkert ikke komplisert :gjeiper: Grunnen til at jeg vil beholde litt av mitt er fordi det er sjeldent familienavn (kommer fra gård) og han har et helt vanlig med -sen endelse..
Gjest Gjest_Marte_* Skrevet 27. mars 2009 #3 Skrevet 27. mars 2009 Jeg tar etternavnet til mannen min. Rett og slett fordi jeg har et forferdelig dårlig forhold til min familie og mitt etternavn, og når jeg gifter meg vil jeg "starte på nytt" med min egen familie, uten å ha etternavnet mitt som forfølger meg.
Gjest Wrangler Skrevet 27. mars 2009 #4 Skrevet 27. mars 2009 ER meeget i tvil. Han han har ganske langt etternavn, men det er litt fint å ta hans navn da. Men mitt er ganske spesielt det også. Dessuten heter jeg jo liksom det jeg heter. ikke lett nei...
Hexagon Skrevet 27. mars 2009 #5 Skrevet 27. mars 2009 Er enig i tankegangen din Men vi har valgt å ha begge etternavnene begge to. Jeg har kuttet ut det ene mitt. Skulle gjerne bare hatt hans etternavn, men mitt er betydelig finere, så derfor har vi valgt begge navnene begge to
Dr.Grey Skrevet 27. mars 2009 #6 Skrevet 27. mars 2009 Jeg kutter ut begge mine,og tar kun hans når vi gifter oss. Ungene har allerede kun hans etternavn, veldig enkelt og greit :-)
Tanna Skrevet 27. mars 2009 #7 Skrevet 27. mars 2009 ingen ring på fingeren men jeg har alltid tenkt å ta mannens navn. Syns det er teit og unødvendig med to navn, og at vi skulle tatt mitt hadde bare blitt for sært. Syns tradisjoner er fint og romantisk.
sørlandspige Skrevet 27. mars 2009 Forfatter #8 Skrevet 27. mars 2009 ER meeget i tvil. Han han har ganske langt etternavn, men det er litt fint å ta hans navn da. Men mitt er ganske spesielt det også. Dessuten heter jeg jo liksom det jeg heter. ikke lett nei... Er litt enig med deg der, rart åplutselig bytte til ett helt annet navn. Blir uvant å skulle signere med nytt navn, huske å presentere seg med riktig navn osv. Må bestille nytt sertifikat også da vel? Og pass osv.. Men man blir jo vant til det, blir jo ens egen families navn da!! Tror jeg
Gjest Pet Skrevet 27. mars 2009 #9 Skrevet 27. mars 2009 Jeg har et veldig sjeldent etternavn og tok min mors pikenavn som mellomnavn da hun døde. Jeg byttet ikke navn da jeg giftet meg, da jeg har veldig sterk tilknytning til navnene mine og mannen hadde et veldig vanlig -sen-navn. Sønnen vår fikk mitt mellomnavn og farens etternavn, men bruker desverre bare etternavnet til daglig.
Prestekrage Skrevet 27. mars 2009 #11 Skrevet 27. mars 2009 Jeg velger kun hans etternavn, da mitt er norges mest brukte, og hans er kun brukt innen familien.
*Ariel* Skrevet 27. mars 2009 #12 Skrevet 27. mars 2009 Vi gav ungene begge sine etternavn. Da vi giftet oss tok jeg hans og droppet mitt, da gjorde vi også om på barnas, så nå har de kun fars etternavn, som nå også er mitt. Jeg liker at vi alle fire heter det samme, som en familie.
Jade Skrevet 27. mars 2009 #14 Skrevet 27. mars 2009 Tar hans etternavn, og gjør mitt til mellomnavn. Klarer ikke helt å gi slipp på det, men vil nok ikke bruke det til hverdags. Synes det er fint at hele familien har samme etternavn. Barna våre har hans etternavn.
kaprifolen Skrevet 27. mars 2009 #15 Skrevet 27. mars 2009 (endret) Jeg hadde min mors navn som mellomnavn, og min fars som etternavn. Fornavnet er spesielt, mens etternavnet var et vanlig -sen navn. Jeg beholdt mitt spesielle mellomnavn, og tok min manns spesielle etternavn. Med spesielle betyr ikke det at vi heter noe "waldenswhung" eller "aftensol", men at det kun er et "par-hundre" i landet som har navnene, fordelt på et par slekter. Jeg tenkte ikke noe over at det er "mange" navn, da jeg alltid har hatt 4 navn uansett! Kjipt å ikke ha plass på Visakortet, men slik er det! Hehe! Hvis min mann hadde hatt et annet -sen navn i samme genre som mitt eget, hadde jeg nok ikke byttet.. Mest fordi jeg synes mitt -sen navn er det fineste av de "vanligste"! Hihi! Barna våre kommer til å få samme navne-kombinasjon som jeg tok da vi giftet oss. Edit: bruker forøvrig bare mitt nye etternavn i dagligtalen. Men det er mest fordi jeg har dobbelt fornavn, og synes det er greit å kunne presentere seg på ett utpust! Endret 27. mars 2009 av kaprifolen
GodsChild Skrevet 27. mars 2009 #16 Skrevet 27. mars 2009 Jeg kommer nok til aa ta hans og fjerne mitt. Tror jeg. Mitt fornavn slutter paa samme bokstav som hans begynner med, saa det hoeres egentlig litt rart ut. Kanskje jeg ikke kutter mitt. Men samtidig har jeg ikke lyst paa to etternavn, har allerede to mellomnavn fra foer. Ikke lett det her
Gjest Gjest_julibrud_* Skrevet 27. mars 2009 #17 Skrevet 27. mars 2009 Jeg beholder mitt, og han beholder sitt. Ingen av oss har lyst til å gi opp navnet vårt, det er en stor del av den vi er. Syns det er helt greit, selv om det selvfølgelig hadde vært hyggelig om det hadde passet seg sånn at vi hadde hatt samme etternavn. Jeg er litt forundret over hvor mange som fortsatt tar mannens navn og dropper sitt eget. Hvorfor er det fortsatt slik, og ikke like ofte omvendt?
Gjest Gjest Skrevet 27. mars 2009 #18 Skrevet 27. mars 2009 Vi tar begge mitt som mellomnavn og hans som etternavn.
Gjest Gjest_Becky_* Skrevet 27. mars 2009 #19 Skrevet 27. mars 2009 Jeg beholder mitt mellomnavn og etternavn. De er sjeldne navn som er en del av min identitet. Føles helt feil å skulle ta hans, som for øvrig er et ganske vanlig navn. Jeg er og litt overrasket over at så mange tar mannens navn.
Gjest Gjest_Anna_* Skrevet 27. mars 2009 #20 Skrevet 27. mars 2009 Vi har begge beskyttede, skjeldene etternavn, og beholdt hvert vårt. Det har ikke medført noen problemer overhodet, eneste grunn til å hete det samme når man er gift er det følelsesmessige. Våre barn har kun mitt etternavn, de føltes mest naturlig i og med at det stort sett er jeg som ordner praktiske ting utad, som regningsbetaling, bestilling av ferier, forsikringer står i mitt navn, og så videre. For meg ville det nok føltes veldig feil å bytte bort et navn jeg hadde hatt i nesten 30 år. Navnet er en del av min personlighet, og jeg assosierer kvinner som automatisk tar mannens navn med den gammeldagse tradisjonen der man gikk fra å sin far til sin mann.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå