Til min lille prinsesse

[litle my]

Vi opplevde alle gravides største mareritt i går.. Vår lille jente som hadde bare levd i mors mage i 15 uker døde..

I går stod jeg i dusjen og plutselig "smalt" det i ryggen og jeg kjente blodet rant ned over lårene mine.. Jeg forstod veldig fort hva som skjedde og ringte legen min.. Han ringte til sykehuset og legen på sykehuset ringte meg opp igjen.. Fikk beskjed om å komme fort på sykehuset.. Jeg valgte å kjøre selv siden jeg skulle til min kjære etterpå... (Legen ville sende sykebil,men ville ikke bli hentet av kollega heller...) Så jeg fikk på meg klær, pakket noen klær og kjørte.. Hele veien til sykehuset tenkte jeg på babyen som låg i magen. Hadde en følelse om hva det var.. Er ikke så lenge siden jeg var på kurs på fødeavdelingen i forbindelse med jobben..

Da jeg kom på sykehuset ble jeg mottatt av en jordmor og en lege. De viste meg inn på et undersøkelsesrom.. Der ble min verste tanke bekreftet.. Morkaken hadde løsnet og babyen var død.. Jeg spurte om jeg kunne få se babyen og om de kunne se hva det var.. Jeg fikk ikke se hun, men de sa det var en nydelig jente som hadde utviklet seg fint og hadde alt i orden. Det var morkaken som var årsaken til det hele. Den hentet de ut og undersøkte den. De sa at det var store misdannelser på den og at det bare var spørsmål om tid før det hadde skjedd.. Årsaken sa de at var mest sannsynlig var at jeg gikk på p-piller når jeg ble gravid og dermed hadde en hormonballanse som ikke var helt bra..

Etter undersøkelsen var jeg helt tom... Vi som var så forberedt og gledet oss sånn til babyen skulle komme i september...Var jo begynt å planlegge ting rundt hun osv.. Nå sørger vi over en vi ikke har sett en gang, men føler mye kjærlighet for uansett.. Savner lille prinsessen vår som vi aldri fikk holde. Håper sorgen blir lettere å leve med etter hvert..

Vi er ihvertfall enige om å prøve på nytt med en gang.. Denne graviditeten var ikke planlagt, men det blir neste.... Håper bare det skjer snart...

Hvil i fred, lille vennen til mamma og pappa.... Vi tenker mye på deg..

[Gjest Gjest]

Kondolerer.

[Telys]

[Gjest Gjest]

Trist å høre. Kondulerer.

Jeg har vært igjennom noe av det samme.

Mistet vår i uke 9. Gynokologen fant ingen hjertelyd. Måtte rett på sykehuset for å få det fjernet ved utskraping. Grusom opplevelse! Rakk ikke å få tenkt igjennom ting før alt var borte. Masse tårer og følte meg veldig tom etterpå.

Alt jeg/vi hadde planlagt skulle det plutselig ikke bli noe av alikevel.... Angrer veldig på at jeg ikke spurte etter et ultralydbilde da jeg var der før det ble fjernet. For å ha ett minne. Dette skjedde i des -07. Har ingen barn fra før og har heller ikke blitt gravid igjen. Jeg har akkurat fylt 38 år og lurer på om dette var den ene sjansen jeg fikk til å kunne føle litt på hvordan det var å være gravid.

Har vært til noe utredning i etterkant. HSG og hysteroskopi. Sistnevnte var ikke vellykket og venter derfor på ny skopi på Ullevål 29/4-09. Har også gått på 4 doble Pergokurer (hormoner) Jeg har sannsynligvis en bicorn uterus, (hjerteformet livmor med skillevegg).

Det var veldig usikkert om de ville gjøre noe med det. Veldig lei meg og stresset.

Ønsker deg lykke til videre. Du blir nok snart gravid igjen skal du se. :-)

Klem fra meg.

[Gjest Eithne]

Kondolerer så mye. Har vært gjennom dette 2 ganger selv og jeg vet at det gjør vondt. Jeg håper dere får sørge og ta den tiden dere trenger. Varm klem

[litle my]

Takk for alle svar.. Det går bedre og bedre for hver dag.. Men det er tungt å tenke på at jeg aldri får se min lille jente noen gang. Tenker en del på hvordan hun hadde blitt sett ut osv.. Hadde hun blitt lik på meg eller pappa'n sin?!

Det er litt godt å høre at det ikke bare er meg som har opplevd det.. (misforstå meg rett, unner ingen å oppleve dette)

Tenker på alle dere andre som og har opplevd det..

[Gjest hopeful]

Kondolerer!

Har oppleved dette selv og vet at det er forferdelig vondt.. Fint at du klarer å se fremover, selvom det er tungt. Vi gledet oss også voldsomt, for det var en veldig etterlengtet graviditet! Håper dere lykkes fort igjen. Lillejenta di bærer du nok med deg i hjertet ditt videre!

[Thomasine]

Dette er trist!

Har selv vært gjennom dette 3 ganger...

Sorgen er reell...husk å snakke om det...tror på at det da går lettere over,

for borte blir det aldri - i alle fall ikke for meg.

Tenker på de 3 jeg skulle hatt , men da hadde jeg ikke hatt mine 2 minste...slik må jeg tenke!

De 2 siste gangene ble jeg gravid måneden etter...håper det går fort for dere også!

[felgen]

Huff! Jeg føler virkelig med deg..

Akkurat samme dato mistet jeg veslegutten min, som ble unnfanget på nyttårsaften.

Det er det desidert verste du kan oppleve som gravid..

[LitaPia]

Uff.. dette var virkelig trist å lese..

Er så vanvittig,inderlig vondt å miste.. mistet selv to små for èn uke siden..og det er så vondt å tenke på.. Jeg mistet mye tidligere enn deg, men det er fremdeles så utrolig vondt.

Ønsker deg masse lykke til neste gang