Hvordan velge donorsæd?

[Gjest foreldre?]

Vi nærmer oss tiden der vi skal velge oss en sæddonor for vårt fremtidige barn. Vi har studert nettside etter nettside for ulike sædbanker, men greier liksom ikke å bestemme oss for hvilke kriterier vi skal velge etter. Vi er bestemte på at det skal være en åpen donor, men ellers er vi vel egentlig tilbøylige til å la skjebnen få bestemme... Men det går jo ikke. Det blir litt for dumt å bare lukke øynene og velge seg et identitetsnummer på måfå også, når valgene først er der.

Hva ville dere brukt som kriterier? Eventuelt i hvilken rekkefølge? Og hvordan ville dere vurdert de ulike punktene?

*etnisk opprinnelse?

*utseende?

*helsetilstand hos donor og hans familie?

*utdannelse, yrke, hobbyer, interesser, tro, eventuelle spesielle evner eller talenter?

*hvor sympatisk vedkommende virker i presentasjonen av seg selv? Eventuelle personlighetstrekk som kommer fram der?

*motivasjon for å stille som donor?

*andre ting?

Dette er vanskelig og betyr så mye, enda det egentlig ikke betyr noe som helst siden barnet kommer til å bli perfekt uansett! :-)

På forhånd tusen takk for alle innspill!

[^^Belle^^]

Det første jeg ville tenkt på var helsetilstand til donoren, om det er noen sykdommer i familien osv.

Jeg antar at åpen donor betyr at barnet kan få opplysninger om sin biologiske far dersom det har lyst senere i livet? Da ville jeg også tenkt veldig mye på hvorfor donoren gjør dette og hvordan han er som person ettersom barnet kanskje kommer til å treffe vedkommende en gang.

Utseendet hadde kommet helt til sist hos meg ihvertfall, sammen med utdannelse, interesser osv.

Etninsk opprinnelse hadde ikke betydd noe som helst for meg, annet enn at jeg ville visst om barnet var hvitt, gult, brunt, blått eller rødt før det poppet ut av meg.

Litt utenfor hva du spør om: er litt nysgjerrig på hvorfor du gjør dette. Er dere et heterofilt par som ikke kan få barn? Homofilt par?

Sliter nemlig selv vi, men jeg hadde aldri fått min kjære med på dette tror jeg - selv om det for meg kunne vært en mulighet dersom alt annet går i vasken.

[Gjest Miley]

Tja, først av alt helse. Så intelligens og utdannelse, og kanskje et så likt mulig utseende som min mann?

[Gjest foreldre?]

Litt utenfor hva du spør om: er litt nysgjerrig på hvorfor du gjør dette. Er dere et heterofilt par som ikke kan få barn? Homofilt par?

Sliter nemlig selv vi, men jeg hadde aldri fått min kjære med på dette tror jeg - selv om det for meg kunne vært en mulighet dersom alt annet går i vasken.

Vi er to kvinner, så per i dag er dette den eneste måten vi kan få barn på på en ansvarlig måte.

Det første jeg ville tenkt på var helsetilstand til donoren, om det er noen sykdommer i familien osv.

Dette tenker vi også kommer langt opp på lista, men nå er det sånn at samtlige donorer vi har sett hittil har mye sykdom i familien (eventuelt også selv). Det finnes vel knapt mennesker som ikke har det? Så da blir liksom spørsmålet hva slags kriterier man skal velge etter... Hvis man, som et eksempel, har mye ADHD og dysleksi i mors familie, vil man øke sjansen betraktelig for at det føres videre til barnet dersom man velger en donor med samme type gener. Dersom man velger en donor med mye astma, allergi og revmatisme i familien istedenfor, risikerer man å få et barn som er arvelig belastet for både ADHD, dysleksi, astma, allergi og reumatisme... Vet jo at det ikke fungerer akkurat sånn, men det er jo sånne ting som blir et dilemma, da. Skal man forsterke mors sykdomsgener eller tilføre andre sykdomsgener i tillegg til de mor har? Det er det som er valget...

Jeg antar at åpen donor betyr at barnet kan få opplysninger om sin biologiske far dersom det har lyst senere i livet? Da ville jeg også tenkt veldig mye på hvorfor donoren gjør dette og hvordan han er som person ettersom barnet kanskje kommer til å treffe vedkommende en gang.

Det er det det betyr, ja. Og ja, vi sitter nok med en følelse for at dette kanskje er det viktigste. At vi føler en eller annen form for kjemi med personen, selv om vi kun blir presentert for et essay og en annenhåndsbeskrivelse av personen. Noen fremstår som påfallende arrogante eller rett og slett "drittsekkaktige" allerede der, så de blir jo silt ut. Vil ikke at barnet skal få et sånt inntrykk av donoren, da vi tenker at denne informasjonen må være åpen for barnet hele veien. De fleste fremstår som normalt hyggelige og oppegående, mens noen rett og slett er folk vi gjerne skulle blitt kjent med. :-) Men da er det gjerne andre ting som taler imot å velge nettopp dem...

Donorens motivasjon for å donere sæd er også noe som føles viktig, selv om vi tross alt skjønner at de aller fleste gjør det for pengenes skyld, når alt kommer til alt. Men det føles likevel riktigere når de skriver at de gjør det for å hjelpe familier som ikke selv kan få barn, framfor når de skriver at de synes de er såpass pene og gode i idrett at de mener genene deres burde spres mest mulig... :-/

Utseendet hadde kommet helt til sist hos meg ihvertfall, sammen med utdannelse, interesser osv.

Enig i at utseende ikke er det mest vesentligste, men vi synes valg av utdannelse og yrke sier mye om hvem en person er, og at det samme gjelder interesser. En person som oppgir sang, dans, musikk og maling som interesser er gjerne en annen type enn han som oppgir matte og modelflybygging, eller han som er interessert i trening, surfing, festing og å sole seg. Uten å nødvendigvis rangere disse, så er det ulike typer mennesker med kanskje ulike typer verdier, og det er vanskelig å ikke se mange av de som stereotypier. I forhold til det med utdanning/yrke bryr vi oss slett ikke om lengden på utdanning eller status, men vi ser for eksempel for oss tre totalt ulike mennesker bak yrkesbetegnelsene hjemmehjelp, historiker og salgskonsulent.

Etninsk opprinnelse hadde ikke betydd noe som helst for meg, annet enn at jeg ville visst om barnet var hvitt, gult, brunt, blått eller rødt før det poppet ut av meg.

I utgangspunktet ønsker vi oss et barn totalt uavhengig av etnisk opprinnelse, men så tenker vi på at et veldig annerledes utseende kan bli en tilleggsbelastning for et barn som allerede er i en situasjon med to mødre og en ukjent donor istedenfor en far? At det er en tilleggsbelastning vi kanskje ikke bør velge for barnet?

Forøvrig tror jeg ikke alltid det vil være like greit å vite på forhånd hvilket etnisk utseende barnet vil få. Det er nemlig ufattelig mange donorer av typen "1/4 irsk, 1/8 tsjekkisk jøde, 1/8 japaner, 1/8 nord-amerikansk indianer, 1/16 svensk, 1/16 inuit, 1/16 afro-amerikaner, 1/16 tysk, 1/16 gresk og 1/16 boliviansk".

Da er det ikke lett å gjette på forhånd!

[^^Belle^^]

Vi er to kvinner, så per i dag er dette den eneste måten vi kan få barn på på en ansvarlig måte.

Dette tenker vi også kommer langt opp på lista, men nå er det sånn at samtlige donorer vi har sett hittil har mye sykdom i familien (eventuelt også selv). Det finnes vel knapt mennesker som ikke har det? Så da blir liksom spørsmålet hva slags kriterier man skal velge etter... Hvis man, som et eksempel, har mye ADHD og dysleksi i mors familie, vil man øke sjansen betraktelig for at det føres videre til barnet dersom man velger en donor med samme type gener. Dersom man velger en donor med mye astma, allergi og revmatisme i familien istedenfor, risikerer man å få et barn som er arvelig belastet for både ADHD, dysleksi, astma, allergi og reumatisme... Vet jo at det ikke fungerer akkurat sånn, men det er jo sånne ting som blir et dilemma, da. Skal man forsterke mors sykdomsgener eller tilføre andre sykdomsgener i tillegg til de mor har? Det er det som er valget...

Det er det det betyr, ja. Og ja, vi sitter nok med en følelse for at dette kanskje er det viktigste. At vi føler en eller annen form for kjemi med personen, selv om vi kun blir presentert for et essay og en annenhåndsbeskrivelse av personen. Noen fremstår som påfallende arrogante eller rett og slett "drittsekkaktige" allerede der, så de blir jo silt ut. Vil ikke at barnet skal få et sånt inntrykk av donoren, da vi tenker at denne informasjonen må være åpen for barnet hele veien. De fleste fremstår som normalt hyggelige og oppegående, mens noen rett og slett er folk vi gjerne skulle blitt kjent med. :-) Men da er det gjerne andre ting som taler imot å velge nettopp dem...

Donorens motivasjon for å donere sæd er også noe som føles viktig, selv om vi tross alt skjønner at de aller fleste gjør det for pengenes skyld, når alt kommer til alt. Men det føles likevel riktigere når de skriver at de gjør det for å hjelpe familier som ikke selv kan få barn, framfor når de skriver at de synes de er såpass pene og gode i idrett at de mener genene deres burde spres mest mulig... :-/

Enig i at utseende ikke er det mest vesentligste, men vi synes valg av utdannelse og yrke sier mye om hvem en person er, og at det samme gjelder interesser. En person som oppgir sang, dans, musikk og maling som interesser er gjerne en annen type enn han som oppgir matte og modelflybygging, eller han som er interessert i trening, surfing, festing og å sole seg. Uten å nødvendigvis rangere disse, så er det ulike typer mennesker med kanskje ulike typer verdier, og det er vanskelig å ikke se mange av de som stereotypier. I forhold til det med utdanning/yrke bryr vi oss slett ikke om lengden på utdanning eller status, men vi ser for eksempel for oss tre totalt ulike mennesker bak yrkesbetegnelsene hjemmehjelp, historiker og salgskonsulent.

I utgangspunktet ønsker vi oss et barn totalt uavhengig av etnisk opprinnelse, men så tenker vi på at et veldig annerledes utseende kan bli en tilleggsbelastning for et barn som allerede er i en situasjon med to mødre og en ukjent donor istedenfor en far? At det er en tilleggsbelastning vi kanskje ikke bør velge for barnet?

Forøvrig tror jeg ikke alltid det vil være like greit å vite på forhånd hvilket etnisk utseende barnet vil få. Det er nemlig ufattelig mange donorer av typen "1/4 irsk, 1/8 tsjekkisk jøde, 1/8 japaner, 1/8 nord-amerikansk indianer, 1/16 svensk, 1/16 inuit, 1/16 afro-amerikaner, 1/16 tysk, 1/16 gresk og 1/16 boliviansk".

Da er det ikke lett å gjette på forhånd!

Det med sykdom i familien er vanskelig, jeg skal være enig i det. Det jeg kanskje hadde vært mest redd for er psykiske problemer (og livstruende sykdommer selvfølgelig). Etter hva jeg har opplevd, tror jeg at psykiske problemer er noe mange flere barn arver enn ''vanlige'' sykdommer. Men det kan godt hende jeg er totalt på jordet her. Ellers er det jo sykdommer i alle familier som du sier, men tenk på hvor få barn som faktisk arver disse sykdommene. Du kan også ha to foreldre som er helt ''sykdomsløse'' samtidig som at barnet får en livstruende sykdom - det er dessverre slik livet er.

Er det virkelig noen som skriver at motivasjonen deres er at de er såpass idrettsdyktige og pene at de synes de burde la andre ta del i det også?

Uansett, det er veldig greit å ha en hyggelig person som står ''bak'' når det er åpen donasjon og at vedkommende ikke kun gjør det for pengene sin del.

Når det gjelder utdanning og interesser mener jeg fremdeles det samme. Det går fint an å ha to foreldre som lever for musikk og kultur generelt for så å få et barn som liker matematiske fag. Jeg tror dette kommer an på miljøet til barnet, ikke selve genene. Nå er det jo dere barnet skal vokse opp med, og deres interesser kommer til å påvirke barnet ganske mye.

Det er ikke alltid det er slik, men generelt sett ligger det i miljøet barnet vokser opp i - dette gjelder også venner barnet har og hvilken skole det går på osv.

Men det kan jo uansett ikke skade å få gener som liker det samme som dere da, eller er opptatt av det samme dere er.

Det er vanskelig det der med etnisk opprinnelse ja. Barnet vil jo få en uvanlig situasjon med to mødre i stedet for en mor og en far - du sier noe der, og kanskje det vil føle seg litt fremmed dersom det i tillegg ikke har samme hudfarge som dere? Der blir jo uansett mer og mer vanlig med to mammaer, to pappaer eller bare en mamma eller en pappa. Jeg tror fremtidens barn kommer til å bli mye mer åpne og inkluderende enn hva samfunnet er nå per dags dato. Bare tenk på hvordan homofili ble sett på for 30-40 år siden.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at jeg hadde bare sett på etnisk opprinnelse som det viktigste her. Med to mammaer er egentlig barnet uvanlig nok. Selv om når tiden kommer til at barn vil begynne på skole og lignende, vil jeg tro og håpe at fordommer mot foreldre av samme kjønn er så utvannet at det ikke vil ha noe å si. Men hvis barnet har en annen hudfarge i tillegg... barn kan være fryktelig slemme med barn, og hudfarge er nok desverre vanskeligere for folk/barn flest å ikke mobbe.

Når det gjelder sykdommer som ADHD, dysleksi, astma, allergi og reumatisme så er egentlig ikke det noe å bekymre seg noe fryktelig for. Astma og allergi er ikke noe gøy, men kan lett kontrolleres i vanlige former og er ikke nødvendigvis arvelig. Når det gjelder ADHD så er det etter min forståelse biologisk mor/far som må ha det for at det skal kunne arves. Hvis da mor røyker i tillegg eller er mye utsatt for passiv røyking utsettes barnet enda mer for ADHD. Dette er ihvertfall det min venninde fortalte meg mens hun var gravid og hadde ADHD. Og i værste fall så vil jeg tro at selv ADHD kan behandles og holdes under kontroll.

Så sykdommer generelt ville jeg ikke tenkt så mye på. Alle har sykdommer av et eller annet slag. Det viktigste er hvordan dere som foreldre vil håndtere sykdommen. Et sykt barn som blir godt tatt vare på og fulgt opp vil være blid stort sett uansett.

Ting som utseende og teoretiske kunnskaper og egenskaper tror jeg også er ganske tilfeldig og kommer veldig ann på hvordan barnet blir oppmuntret.

Jeg ville som sagt egentlig bare tenkt over hudfarge. Fælt å si det, men barnet er mer i fare for eventuel mobbing hvis den ser annerledes ut enn noe annet. Og sunnhet kan man ikke garantere uansett hvilken donor man velger.

Se på hudfarge og hvem det er som virker ok. Det kan jo hende at barnet vil treffe biologisk far en gang, og da er det jo greit å velge en dere føler at dere kan snakke med på en avslappet måte.

Ble kanskje veldig mye vas og rør og lite sammenhengende dette her, men det er mine tanker rundt det hele.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg er uenig i at kunstneriske eller matematiske evner ikke er genetisk betinget. Kan hvem som helst bli den neste Leif Ove Andsnes eller Bach bare de begynner å spille på pianoet tidlig nok? Nei. Musikkinteresse kan selvsagt oppmuntres, men selve evnen musikalitet tror jeg er medfødt.

Det samme gjelder for mattekunnskaper, etc. Selv om jeg alltid har synes at matte er utrolig spennende, og virkelig forstår nytten av praktisk anvendt matte så stanger jeg rett i veggen når det kommer til visse former for høyere matte. Jeg greier bare ikke å forstå hva det går i selv om jeg svært gjerne skulle ønsket. Det ser jeg på som en genetisk disposisjon.

Så jeg ville altså valgt en sæddonor ut fra de interessene / "talentene" han har dersom dette er viktig for dere som foreldre.