Jeg mener dette er rettferdig

[Gjest Gjest]

Synes dette innlegget var veldig vanskelig å plassere, så det er bare flytte om jeg har gjort feil.

Jeg og min bror har hatt en diskusjon ang. våre foreldre og deres ressursbruk ovenfor oss. Jeg er endel yngre enn han, og på et annet sted i livet. Dvs. han han har rundet 30 og er etablert med samboer og barn, mens jeg er rett over 20, singel og leier leilighet. Han er nabo med våre foreldre, mens jeg har flyttet noen timer bort fra hjemstedet.

Jeg er ikke noe økonomisk geni, og foreldrene mine har hjulpet meg finansielt iblant. F.eks betalt noen husleier for meg, og lagt ut penger til mat om jeg var helt skrapa. Nå har jeg imidlertid kommet meg på beina, og lever uavhengig av de.

Han har tre barn ganske tett på hverandre, hvorav det yngste var syk de 1 1/2 årene. Han jobbet også ekstremt mye denne tiden, litt for å holde firmaet over vannet, men også litt for å rømme fra den alvorlige situasjonen tror jeg. Nå er imidletid barnet friskt og oppegående, og vi er alle glade for det.

Våre foreldre stiller alltid 100% opp for han og hans familie. Når barnet var sykt var de der omtrent på skift under hele sykdomsforløpet. De er også fantastiske besteforeldre, og barnebarna har et unikt og nært forhold til de. Huset til mine foreldre er hjem nr.2 for de, og de kommer og går som de lyster.

Dette er jo kjempefint, men foreldrene mine gir utrykk til meg om at de ønsker seg litt tid for seg selv, og at de kan bli litt mye med barn så ofte. Dette har jeg dog ikke tatt opp med min bror, for det mener jeg er våre foreldres ansvar å gjøre selv.

Til saken:

Min bror mener det er urettferdig at foreldrene våret har hjulpet meg økonomisk, og at det i ytterste konsekvens skulle vert trukket av arven min. De var i en annen økonomisk situasjon når han var på min alder, og kunne ikke stille opp på samme måte for han da.

Men den tid og krefter mine foreldre har lagt ned i hans familie kommer jeg aldri til å se noe av. For det første kommer jeg ikke til å bo på hjemstedet mer, så mine barn vil ikke få det forholdet til sine besteforeldre. Og om jeg noengang får barn, så blir det ikke før jeg er rundt 30. Da er foreldrene mine for gamle, og har ikke energi til mine barn på samme måte.

Rent praktisk så hadde min bror kommet opp i store summer i barnevaktutgifter om han måtte betalt for alt passet foreldrene mine har stått for. De er fri til å reise bort en helg, dra på shopping, ta en tur på kino, osv. fordi foreldrene våre stiller opp, free of charge.

Han mener at man ikke kan sidestille tid og penger. Akkurat hvorfor kan jeg ikke svare på, for det var her argumentasjonen hans sviktet, (eller jeg mistet tråden ihverfall).

Jeg synes det er såpass enkelt at jeg har fått ett gode, han har fått et annet. De er bare tilpasset livssituasjonene våre. Er det urimelig å tenke?

Har prøvd å belyse situasjonen godt, men fyr løs om det er spørsmål. Har veldig lyst på tanker fra utenforstående, siden det er vanskeligå se saken klart når man har egne interesser å forsvare.

[Pokahonta]

Vi er fire søsken, skulle foreldrene mine gjort helt og likt mellom oss alltid, hadde det blitt vanskelig for dem. Vi er fire individuelle folk, med forskjellig behov. Jeg er den som alltid har klart meg best økonomisk, men jeg er jo bare superglad mine snille foreldre kan hjelpe mine søsken innimellom. Jeg vet de er der om jeg trenger dem, og de stiller opp når som helst om jeg skulle trenge det.

Broren din er litt dust som tenker slik, synes jeg!! Det viktigste er jo at vi har det bra.

modent gjort av deg å ikke prate på vegne av dine foreldre ang tiden de trenger for seg selv. Broren din høres noe selvsentrert ut ja. Tenk å begynne å tenke på arven allerede nå!!!

Jeg stiller meg på ditt lag iallefall!

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er simpelt av din bror å nærmest fordele arven før foreldrene deres har gått i graven.

Når det nå en gang har gått så langt, så bør dere alle fire ta et møte. Legg frem at din bor synes du har fått mer økonomisk hjelp enn han har fått, og at han derfor mener han bør forfordeles i forbindelse med arv. Så legger dere frem at du synes all den hjelpen han har fått av foreldrene deres heller ikke er av ubetydelig verdi. Si så til foreldrene deres at det nå kan se ut som om arvefordelingen kan skape problemer for deg og din bror, og be dem om å skrive et testamente for å forhindre dette.

[^^Belle^^]

Jeg synes det er såpass enkelt at jeg har fått ett gode, han har fått et annet. De er bare tilpasset livssituasjonene våre. Er det urimelig å tenke?

Har prøvd å belyse situasjonen godt, men fyr løs om det er spørsmål. Har veldig lyst på tanker fra utenforstående, siden det er vanskeligå se saken klart når man har egne interesser å forsvare.

Jeg er helt enig med deg i dette. For meg hadde det vært viktigere å ha besteforeldre som er veldig nære barna mine enn det å få et par husleier nå og da. Men det er jo min personlige mening da...

Jeg har også en søster som er student, singel og dårlig råd. Mamma har hjulpet henne mye mer med penger enn hva hun har gjort med meg (jeg ble sammen med min kjære da jeg var 18 og han hadde fast jobb), men jeg driver da allikevel ikke og teller det i kroner og øre. Synes det blir litt feil å tenke sånn når det kommer til familie.

Som du sier: alle får ulike goder av foreldre, om det så er penger, omsorg eller bare en helt fantastisk mor - noe som er godt nok for meg. Det synes jeg også broren din burde være fornøyd med.

[Gjest Purple Haze]

Jeg har to barn og begge har forskjellige behov. Slik vil det alltid være, alt etter som hvilken fase de er i livet. Og jeg hjelper dem så godt jeg kan, etter hvilke behov de måtte ha.

Millimeterrettferdighet blir ikke praktisert her i hvert fall. Og en evnt arv blir jo delt likt på dem uansett, den dagen jeg er borte.

Er også enig i dine vurderinger, og syns broren din er temmelig egosentrisk.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med TS, før foreldrene er døde, evt. det er gitt større summer som uttrykt er forskudd på arv, har ikke bror noe med hvem som får hva.

Jeg har en mye yngre halvsøster, da jeg var liten sparte pappa opp en forsikring på meg som jeg fikk da jeg ble myndig som med renter var rundt 100.000. Innen lillesøs ble så stor hadde økonomien blitt dårligere, og hun har ikke fått tilsvarende sum meg bekjent (pappa er også skilt fra hennes mor). I dette tilfelle kommer jeg nok til å foreslå at hun får 100000 mer enn meg i arv når den tid kommer ettersom det var en så stor engangssum. Den sto hele tiden i mitt navn og er derfor ikke registrert som forskudd på arv eller gave noe sted, men likevel... De summer jeg evt har fått nå og da utover dette kommer utenom, det er ikke allverden uansett. Pappa har hele tiden stilt opp som kausjonist for meg ved behov, men nå som lillesøss nærmer seg alderen hun kan trenge slik hjelp har jeg sørget for å fristille pappa slik at hun evt. kan få samme hjelpen. Morens hus er belånt over pipa, mens pappa sitter på nedbetalt bolig, så da er det greit å ha ham i bakhånd (vi har en veldig snill pappa ).

[Aftensol]

Jeg synes det er helt rett av deg TS!

Broren min er mer rotete med økonomi enn hva jeg er, han får hele tiden penger til bensin, husleie, mat, klær osv.. Mens jeg ikke har fått noe av det siden jeg flyttet ut.. Rett og slett fordi jeg ikke trenger det.. Og jeg synes ikke det er en urettferdig fordeling! Det er tross alt han som trenger pengene, og da bør han få de..

Lillesøsteren min har nettopp flyttet sammen med typen sin, og de har dårlig råd, skulle hun trenge penger, så regner jeg med at hun får på samme premisser som broren min..

Synes det er litt smålig av broren din å tenke sånn... Som du skriver, så har/får han jo masse hjelp fra de! Hjelpe som egentlig er ubetalelig i forhold til forholdet som barna hans og foreldrene dine har...

Endret 27. mars 2009 av Aftensol

[Jade]

Han høres skikkelig utakknemlig over all hjelpen han har fått fra foreldrene deres!

Her er foreldrene deres greie og hjelper til så godt de kan så barna deres skal ha det bra, og så presterer han å si at det er urettferdig bare fordi pengesummene ikke er like?

Får fnatt når man skal telle på kroner og øre! Av og til er det ett av barna som trenger hjelp. En annen gang er det gjerne det andre barnet. Eller kanskje ikke!

Man kjøper ikke vinterjakke til alle barna hver gang en av dem har slitt ut eller vokst ut av sin, for å ta en sammenligning. Og den som vokser fortest, får nødvendigvis flere vinterjakker enn de andre, uten at det er urettferdig. "Nei, du får bare fryse i vinter. Vi har ikke råd til å kjøpe ny jakke til alle 3".

Eller:

"Nei, vi kan ikke passe barna dine. For vi har ikke anledning til å gjøre det samme for søsteren din."

Endret 27. mars 2009 av Jade

[Gjest Charming]

Jeg er helt enig med TS. Man kan ikke sammenlikne disse to tingene. Og det er jo begrenset hva foreldrene har mulighet på de ulike tidspunktene til å bidra med og. Hva mener bror de skulle gjort? Slengt over penger til han og? Og! Hadde foreldrene dine delt likt - så hadde de vært like mye hos deg som med barnet hans hadde de rett og slett hatt MINDRE tid til å ta seg av ungen til broren din.

Måte på hva man skal forvente..

[mbi002]

Enig med deg, TS. Foreldre skal hjelpe der de kan, om det er økonomisk eller barnepass. Jeg synes broren din er urimelig, og jeg skjønner absolutt ikke hvorfor han tar opp arven i forbindelse med litt økonomisk hjelp til en 20(noe)-årig datter som prøver å begynne å leve selvstendig. Jeg ville nok blitt veldig provosert om jeg var deg.

[Gjest Gjest]

Mange evner ikke å se lenger enn til seg selv og sine behov. Broren din er vel en av dem.

Vi hadde en litt lik situasjon, min søster og jeg. Hun er nesten ti år eldre enn meg, så hun var voksen da jeg hadde min ungdomstid. Hun var dermed vitne til at foreldrene våre hjalp meg en del med penger mens jeg var student. Jeg hadde studielån, men klarte meg ikke på det alene. Pga økonomisk hjelp i trange perioder slapp jeg å jobbe ved siden av studiene. De betalte ofte flybillettene hjem til jul/påske osv, og jeg kunne få en tusenlapp i ny og ne ved behov.

Min søster ble etter hvert irritert og klaget til meg over at jeg var så bortskjemt og fikk så mye. Hun fikk jo ikke sånt. Nei, i en alder av 30 så var hun jo etablert, tjente godt, hadde en mann som tjente penger og de hadde det ganske romslig økonomisk. Foreldrene våre så vel ingen grunn til å sponse henne med luksus. (De stilte opp som barnevakter når som helst)

Det min søster glemte å nevne (og som jeg fant ut senere) var at da hun var student flere år tidligere så betalte foreldrene våre leia for hybelen hennes hver eneste måned! Hun fikk ikke pengene i hånda, men slapp å betale husleie. Regninga gikk rett til foreldrene våre. På den måten har nok egentlig hun fått mye mer enn meg. Men DET er jo selvsagt ok.

[Gjest vb]

Jeg har to barn og begge har forskjellige behov. Slik vil det alltid være, alt etter som hvilken fase de er i livet. Og jeg hjelper dem så godt jeg kan, etter hvilke behov de måtte ha.

Millimeterrettferdighet blir ikke praktisert her i hvert fall. Og en evnt arv blir jo delt likt på dem uansett, den dagen jeg er borte.

Er også enig i dine vurderinger, og syns broren din er temmelig egosentrisk.

Det her er jeg helt enig i. Jeg har også to barn. De får aldri samtidig og likt. De får etter behov. Over tid så får de sånn like mye.

De er komfortable med dette fordi de vet at jeg stiller opp når det er nødvendig. De er heller ikke sjalu på hverandre.

Syntes du har en veldig voksen og god måte å se tingene på.

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg er i en situasjon hvor jeg er alene med to barn, og mer eller mindre vært det hele tiden. Samtidig har jeg også fått økonomisk hjelp i perioder hvor det har vært trangt.

Har en yngre bror som verken har barn eller særlig med økonomiske forpliktelser. Men har insistert på at den økonomiske hjelpen jeg har fått (bortsett fra en hundrelapp her og der) føres opp og skal trekkes fra ved eventuelt arveoppgjør om det ikke er tilbakebetalt.

Jeg og mamma har laget gjeldsbrev og alle overføringer fra meg føres inn.

Min bror får også hjelp med noen hundrelapper her og der. Det tenker vi ikke på. Noe annet er de mange tusen mamma har hjulpet meg med.

Når det gjelder omsorg for mine barn så anser verken jeg eller min bror det som "forskudd på arv" akkuat. Det er noe hun som bestemor vil, og ikke noe jeg ber om.

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid jobbet og tjent egne penger. Har i dag drømmejobben, egen leilighet, bil og tjener langt mer enn en gjennomsnittlig årslønn. Dette har jeg gjort helt uten hjelp fra mine foreldre. Min søster bodde gratis hjemme under hele studietiden. Hun har i dag en ok årslønn, men flere hundre tusen mindre enn meg. Hun er gift med 3 små barn, jeg bor alene uten barn. Våre foreldre er spreke pensjonister som stiller gratis opp som barnevakter så ofte min søster ønsker (det samme gjør jeg - forguder de små tantebarna mine). De har hjulpet med penger til både bil og leilighet, det er snakk om ganske store summer fordelt over flere år (vi er begge i 30 årene i dag). Foreldrene mine betalte omtrent hele bryllupet til min søster/svoger i tillegg til å sponse bryllupsreise. Jeg er ikke gift, det er mulig de ville gjort det samme for meg. De har kausjonert for lån både på leilighet og deretter hus. I tillegg kommer selvsagt alt de har kjøpt av utstyr og klær til de 3 små.

Helt ærlig synes jeg dette er helt i orden. Jeg har aldri trengt økonomisk hjelp, min søster har hatt god bruk for det. Jeg har heller aldri kjent misunnelse, selv om jeg og min søster er skikkelige bestevenner som har daglig kontakt. Mine foreldre har god råd og de ville sikkert hjulpet meg dersom jeg trengte hjelp. De hadde sikkert passet mine barn like mye dersom jeg hadde barn.

Jeg er derfor helt enig med TS. Synes det er synd at penger skal komme mellom søsken. Det er lett for en person med god økonomi og si at penger betyr lite. Men penger betyr faktisk ikke alt. Har ofte diskutert temaet nettopp med søsteren min. Hun har det i dag bra økonomisk og får ikke lenger hjelp av våre foreldre. Hun snakker ofte om hvor heldig hun er som har søster og foreldre som stiller opp for niese/nevøer og barnebarn. Som setter av TID til å være sammen med dem. Hun setter mye større pris på dette enn om hun fortsatt skulle fått penger. Det er i grunnen trist å tenke på hvor mange familier som går i oppløsning nettopp på grunn av pengekrangler. Tragisk.

[Monarabb]

Jeg syns ikke man skal telle på kroner og øre når det gjelder familie. Jeg har to andre søsken og vi har alle forskjellige behov. Jeg klarer meg stort sett meget bra økonomisk og har aldri fått penger, noe min søster derimot har. Men jeg driver nå ikke å skriver ned antall kroner for å få mer arv..

Lillebroren min er en ordentlig etterpåklatt og jeg vet at med tiden så vil nok han få mulighet til å få mer økonomisk hjelp enn det vi har fått. Rett og slett fordi lånet til mamma er blitt mindre innen han blir stor. Dette er ikke noe som bryr meg i det hele tatt.

Jeg vet at mamma stiller opp for meg 100% når jeg trenger hjelp til noe og for meg er det mer verdt en alle pengene i verden!

Det burde noen banke inn i skallen på broren din!

[Gjest Gjest_pølsa_*]

Synes det er broren din som overreagerer! Som de sier, alle har forskjellige behov man trenger hjelp med!