Gjest Gjest Skrevet 27. mars 2009 #1 Skrevet 27. mars 2009 Jeg fylte 22 i forigårs og er litt skuffet over at flere av de forholdsvis nære venninnene mine ikke engang har gratulert meg med dagen. Det er venninner jeg møter og prater med ofte og som jeg har kjent i mange år. Vi pleier å feire bursdager når det passer seg, men i år har jeg ikke hatt tid på grunn av jobb. Jeg sender alltid bursdagsmelding til dem. Hvis ikke de hadde husket datoen min, så ville de sett på Facebook at jeg hadde bursdag. De er jo der inne hver dag, og folks bursdag står på hovedsiden slik at det lett synes. Er det vanlig at såpass nære venninner ikke bryr seg om å gratulere? De har ikke tatt kontakt litt senere heller (så langt ihvertfall). Merker at jeg tar det veldig personlig, ettersom det er noen av dem jeg anser for mine nærmeste venner.
Hilde Christina Skrevet 27. mars 2009 #2 Skrevet 27. mars 2009 Om det er vanlig tror og håper jeg ikke, men jeg har opplevd det flere ganger selv og la oss bare si at de ikke er mine venninner lenger
Gjest Gjest Skrevet 27. mars 2009 #3 Skrevet 27. mars 2009 Jeg har noen veldig glemske venninner og de kan glemme det noen ganger. Tar ikke det så høytidelig, er ikke så veldig opptatt av at andre skal huske bursdagen min. Men det er selvfølgelig alltid hyggelig med en hilsen og de fleste bruker å huske det. Å droppe venninner kun fordi de har glemt bursdagen er ganske så sært.
Gjest Jente38 Skrevet 27. mars 2009 #4 Skrevet 27. mars 2009 At samtlige "nære" venninner glemmer at det er din bursdag og ikke gratulerer...? Merkelig, syns nå jeg. Er vel de samme venninnene som ville ha laget ramaskrik om du glemte deres burdager?! Ekte venner glemmer ikke bursdager. Man skriver det på kalenderen, eller lage notat på mobilen osv. Du skal få en bursdagssklem fra meg!
Hilde Christina Skrevet 27. mars 2009 #5 Skrevet 27. mars 2009 Jeg har noen veldig glemske venninner og de kan glemme det noen ganger. Tar ikke det så høytidelig, er ikke så veldig opptatt av at andre skal huske bursdagen min. Men det er selvfølgelig alltid hyggelig med en hilsen og de fleste bruker å huske det. Å droppe venninner kun fordi de har glemt bursdagen er ganske så sært. Når det er snakk om veldig nære venninner som har bursdag 2 dager før deg og derfor husker det, men lar være å si noe er det ikke spesielt sært nei
Gjest Gjest_Bygdedyret_* Skrevet 27. mars 2009 #6 Skrevet 27. mars 2009 Det har hendt at jeg har glemt en bursdag og hver gang får jeg skikkelig dårlig samvittighet for det var jo ikke meningen å glemme. Og det forteller jeg, og har enda ikke blitt dumpet som venninne heldigvis. Hadde kanskje vært annerledes hvis jeg hadde glemt hver bursdag. Det har også hendt at enkelte av mine venninner har glemt min bursdag, men alle har ikke glemt samme bursdag. Det er når vi har mye annet som skjer og mye og huske av andre ting at det glipper for oss, og det har vi hatt forståelse for.
Karry Skrevet 27. mars 2009 #7 Skrevet 27. mars 2009 Jeg fylte 22 i forigårs og er litt skuffet over at flere av de forholdsvis nære venninnene mine ikke engang har gratulert meg med dagen. Det er venninner jeg møter og prater med ofte og som jeg har kjent i mange år. Vi pleier å feire bursdager når det passer seg, men i år har jeg ikke hatt tid på grunn av jobb. Jeg sender alltid bursdagsmelding til dem. Hvis ikke de hadde husket datoen min, så ville de sett på Facebook at jeg hadde bursdag. De er jo der inne hver dag, og folks bursdag står på hovedsiden slik at det lett synes. Er det vanlig at såpass nære venninner ikke bryr seg om å gratulere? De har ikke tatt kontakt litt senere heller (så langt ihvertfall). Merker at jeg tar det veldig personlig, ettersom det er noen av dem jeg anser for mine nærmeste venner. Hei Jeg har etterhvert oppdaget at det er forskjellig hvor opptatt folk er av bursdager. Noen synes det er viktig, andre ikke. Jeg synes selv ikke at bursdager er viktig, og bryr meg ikke om folk gratulerer meg eller ikke. For meg er det bare en dag som alle andre. Men. Selv om jeg ikke synes det er viktig så har jeg venninner som er veldig opptatt av bursdager. Og det velger jeg å respektere. Så de venninnene jeg har som jeg vet at synes bursdag er viktig, de passer jeg på å ringe eller sende sms. Og til deg; jeg tror ikke du skal ta det personlig, men du kan jo prøve å tenke på om de venninnene du refererer til er personer som du oppfatter som "bursdagsmennesker" eller ikke? Hvis ikke så er det nok ikke sånn at de ikke bryr seg om deg, men de bryr seg ikke om bursdager og tenker ikke på at det er viktig for deg. Uomtenksomt ja, men ikke vondt ment.
Gjest Gjest Skrevet 27. mars 2009 #8 Skrevet 27. mars 2009 Er det vanlig at såpass nære venninner ikke bryr seg om å gratulere? De har ikke tatt kontakt litt senere heller (så langt ihvertfall). Merker at jeg tar det veldig personlig, ettersom det er noen av dem jeg anser for mine nærmeste venner. Synes ikke det er vanlig, nei. Om ikke annet burde de ihvertfall skrevet på veggen din på facebook. Enten den dagen eller neste gang de er innpå. Høres ikke ut som nære venner..
Malum Skrevet 27. mars 2009 #9 Skrevet 27. mars 2009 Jeg ville ikke tatt det høytidelig. Selv har jeg en enorm familie å huske på, derfor orker jeg ikke å bruke energi på å ha oversikt over venners bursdager. Det betyr selvsagt ikke at jeg driter i vennene mine. Kusinen ringte meg forresten på 40-årsdagen min. Ikke for å gratulerere meg med dagen, som jeg først (litt overrasket) antok, men for å be meg om en tjeneste. Sånt bare flirer jeg av. Det finnes viktigere ting.
Luckyme Skrevet 27. mars 2009 #10 Skrevet 27. mars 2009 Nå er vel jeg i den kategorien som er veldig gla i mine venninner, men klarer å glemme å sende mld på bursdager. Det betyr ikke at jeg ikke gidder å sende mld, men jeg tenker rett og slett ikke over at de har bursdag akkurat den dagen, selv om jeg kanskje tenker på det ett par dager før Jeg tror rett og slett man må være litt rund i kantene, og ikke bli fornærma når man har bursdag at noen glemmer deg. Heller sette ekstra pris på dem som husker deg. Jeg har selv venninner som glemmer meg, og det gjør meg ingenting, mye hyggeligere å få en klem når man treffes og en gratulasjon om dagen som har vært Hadde noen mine venninner blitt sure for at jeg glemte dem, så hadde jeg tenkt at det var synd, men skjedd er skjedd, så får man huske å notere det i kalenderen til neste år. Ingen grunn til sure miner, og trussel om brutt vennskap. Det er å overreagere etter min mening:)
Daria Skrevet 27. mars 2009 #11 Skrevet 27. mars 2009 Jeg glemmer fort bursdager, uansett hvor nære venninner det er snakk om, uavhening av hvor mange ganger jeg skriver det ned og hvor nærme meg de har bursdag, og bursdagspåminnelsen på Facebook er lett å overse. Det er ikke vondt ment, og de fleste av vennene mine gjør det samme fra tid til annen -noen hører jeg fra på forhånd, noen etterpå og noen ikke i det hele tatt. Det har aldri falt meg inn å bli såret over det, eller at andre skulle bli det av at jeg er glemsom. Og å la det gå ut over vennskapet -ærlig talt. Egentlig trodde jeg ikke voksne mennesker var så opptatt av bursdagen sin? Selv om det alltid er hyggelig å bli husket på, bør det ikke være noen katastrofe å bli glemt...
Pjukset Skrevet 27. mars 2009 #12 Skrevet 27. mars 2009 Jeg har noen veldig glemske venninner og de kan glemme det noen ganger. Tar ikke det så høytidelig, er ikke så veldig opptatt av at andre skal huske bursdagen min. Men det er selvfølgelig alltid hyggelig med en hilsen og de fleste bruker å huske det. Å droppe venninner kun fordi de har glemt bursdagen er ganske så sært. Enig. Jeg opplever hvert eneste år at noen ikke gratulerer meg, og jeg glemmer å gratulere selv. Hva så? Hvis vennskapet ikke stikker dypere enn "du gratulerte meg ikke på bursdagen min i går, nå er jeg sur på deg og vil ikke være venner med deg lenger", så er det kanskje like greit.
Caramela Skrevet 27. mars 2009 #13 Skrevet 27. mars 2009 Jeg har noen veldig glemske venninner og de kan glemme det noen ganger. Tar ikke det så høytidelig, er ikke så veldig opptatt av at andre skal huske bursdagen min. Men det er selvfølgelig alltid hyggelig med en hilsen og de fleste bruker å huske det. Å droppe venninner kun fordi de har glemt bursdagen er ganske så sært. Signerer denne! Å droppe venninner fordi de har glemt det... nei, vettu. Da tar man seg selv for høytidelig!
Gjest Gjest Skrevet 27. mars 2009 #14 Skrevet 27. mars 2009 Trådstarter her. Takk for mange fine svar! Først vil jeg understreke at jeg overhodet ikke vurderer å droppe venninnene mine på grunn av dette. Ser at flere av dere skriver at det ville vært en overreaksjon, og det er seg selvfølgelig enig i. Skrev ingenting om at det var et alternativ i innlegget mitt. Det hjelper litt å høre hva andre synes, og at det å ikke gratulere venninner med dagen ikke nødvendigvis betyr at man ikke bryr seg. Jeg gratulerer alltid, og derfor var det vanskelig for meg å vite hvordan jeg skulle tolke det. Det henger nok kanskje litt sammen med at jeg fra før av er litt obs på at de nære venninnene mine har blitt litt mindre nære enn før. Det er sårt, og da blir det fort til at jeg ser på hendelser som dette som bekreftelse på at de ikke setter pris på meg mer. Det er ikke slik at jeg har sittet og grått siden bursdagen min altså, men jeg må innrømme at jeg ble litt mer såret enn jeg kanskje ville trodd på forhånd.
MissStiles Skrevet 27. mars 2009 #15 Skrevet 27. mars 2009 Signerer denne! Å droppe venninner fordi de har glemt det... nei, vettu. Da tar man seg selv for høytidelig! Enig! De siste årene har jeg hatt en eller to venninner som har glemt bursdagen min. Alltid de samme. Jeg legger ikke så mye i det. De har alltid kommet på det senere. Jeg forstår at man av og til har litt mye å gjøre. Men det er tanken som teller.
Vera Vinge Skrevet 27. mars 2009 #16 Skrevet 27. mars 2009 Jeg er selv opptatt av å huske bursdager, men jeg ville ærlig talt ikke tatt meg dødelig nær av det om noen glemte meg. Om ingen husket det, kunne jeg kanskje blitt litt skuffa, men at en venninne glemmer, syns jeg ikke er noe å bry seg om. Jeg husker for øvrig at jeg glemte bursdagen til en god venninne en gang, og hun ble skikkelig sur i dagesvis. Jeg hadde det veldig travelt på den tiden, og det var da en glipp som følge av det. Men hun godtok ikke unnskyldningen, og syns at jeg var en dust en stund. Det er vel nå jeg burde si "det er vel ikke nødvendig å legge til at vi ikke lenger er venner i dag", siden jeg syns hun oppførte seg ganske så barnslig. Men det er vi faktisk. Dette er noen år siden, og både hun og jeg har fornærmet hverandre mang en gang siden den gang. Og vi er gode venner fortsatt.
Gjest Gjest Skrevet 27. mars 2009 #17 Skrevet 27. mars 2009 Jeg blir 34, har bursdag i mai. Hvert eneste år får jeg gratulasjoner fra mars til oktober, "har ikke du bursdag snart?" og så finner de riktig dag. Jeg er fornøyd bare jeg blir husket overhode!
Gjest Gjest Skrevet 27. mars 2009 #18 Skrevet 27. mars 2009 Enig. Jeg opplever hvert eneste år at noen ikke gratulerer meg, og jeg glemmer å gratulere selv. Hva så? Hvis vennskapet ikke stikker dypere enn "du gratulerte meg ikke på bursdagen min i går, nå er jeg sur på deg og vil ikke være venner med deg lenger", så er det kanskje like greit. Veldig enig! Jeg er glemsk, og har faktisk glemt en og annen bursdag uten at det er vondt ment. (Jeg synes ikke den bursdagsgreia på Facebook er så veldig synlig heller. Ser det kun når jeg er spesielt på utkikk etter den) Og venner har glemt å gratulere meg med dagen. Sånt skjer, og vennskap som ikke tåler sånt de er vel ikke verdt så mye uansett?
Gjest Gjest Skrevet 27. mars 2009 #19 Skrevet 27. mars 2009 Hvis ikke de hadde husket datoen min, så ville de sett på Facebook at jeg hadde bursdag. De er jo der inne hver dag, og folks bursdag står på hovedsiden slik at det lett synes. Nei, herregud, har du ikke sett hvor bursdagstikkeren står på facebook nå da?! Man må jo helt ned på siden for å finne det, og der står det ikke tydelig engang! Jeg har glemt absolutt alle bursdager helt fra nye facebook kom. Fant det først ut i dag, og fikk gratulert to venninner med dagen. Er ikke noe å ta av for.
Solskinnsbolla Skrevet 27. mars 2009 #20 Skrevet 27. mars 2009 Om det er vanlig tror og håper jeg ikke, men jeg har opplevd det flere ganger selv og la oss bare si at de ikke er mine venninner lenger ja, men da håper jeg det var mangel på andre medmenneskelige egenskaper også som gjorde at det vennskapet ikke holdt i lengden. man må jo se vennskap litt mer i perspektiv enn det her.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå