Besøk av min stemor

[Gjest LanaLane]

Må bare få det ut, irriterer livet av meg!

I går var stemoren min på besøk, hun er på besøk et par ganger i året og er tilsynelatende veeeeldig hyggelig, spanderer middag og dessert, film og godteri på oss. Kjæresten min synes alltid det er gøy at hun kommer, jeg HATER det av denne grunnen:

Kjæresten min er nær ved å komme inn på en skole det er dødsvanskelig å komme inn på(av 2000 søkere kommer 5 stk inn), og jeg er kjempestolt av ham. Men dette innebærer at han må flytte til høsten, og vi kommer til å være borte fra hverandre i 3 år.

Jeg prøvde å snakke med henne om dette, men får bare "åh det er jo helt fantastisk!Så fantastisk flink han er,jeg er så stolt,blablabla, for en fin fyr du har,talentfullblablabla". Og jeg er enig jeg, det er skikkelig imponerende. Men så spør hun meg om jeg flytter etter, hvorpå jeg sier "jeg tror ikke det".

Og da kommer regla.

"Hva har du her i Oslo?Du er jo ikke mye ute likevel?Husk at oddsen er dårlig i langdistanseforhold,dere har oddsen mot dere. Du kan jo bare studere noe på en skole i nærheten(ramser opp høyskoler/universiteter), hva med dittogdatt, du blir jo kjempefort kjent med folk?"

Jeg prøver å forklare at jeg trives så godt her, har venner, jobb jeg liker, dette er en by jeg føler meg komfortabel i etc. Men da er jeg SÅÅÅ egoistisk og det er garantert det kommer til å bli slutt mellom oss.

Når jeg prøver å snakke om mine planer for skole, ta opp fag,dyrepleier,veterinærutdanning,musikkhøyskolen, så feier hun det bort med "å ja så fint" og snur seg mot kjæresten min og spør ham om ting istedet.

Jeg VET han er flink og fantastisk, men er det for mye å be om at hun skal være interessert i mitt liv også? Hun mener jeg må flytte etter ham, men hvorfor?

Jeg og min kjære har snakket om det, og er fast bestemt på at dette skal funke,skolen er bare 2 timer unna og jeg vil ikke legge mitt liv på is for å flytte og han er enig i det.

Sorry, ble langt, men jeg føler meg så himla overkjørt at jeg har lyst til å HYLE!

Endret 27. mars 2009 av LanaLane

[Kamikatze]

Hun har kanskje livserfaring. Og det å ikke snakke folk etter munnen, er ikke synonymt med overkjøring. Hun tar jo ikke automatisk feil, bare fordi du ikke liker å høre livets sannheter fra henne, og ønsker en annen virkelighet.

Jeg sier ikke at hun har rett i ett og alt, men at hun har noen poeng du kan ha godt av å reflektere over, uten at du nødvendigvis behøver å gå i forsvarsposisjon.

[Gjest LanaLane]

Hun har kanskje livserfaring. Og det å ikke snakke folk etter munnen, er ikke synonymt med overkjøring. Hun tar jo ikke automatisk feil, bare fordi du ikke liker å høre livets sannheter fra henne, og ønsker en annen virkelighet.

Jeg sier ikke at hun har rett i ett og alt, men at hun har noen poeng du kan ha godt av å reflektere over, uten at du nødvendigvis behøver å gå i forsvarsposisjon.

Jeg synes ikke det er å gå i forsvarsposisjon. Om hun hadde kommet med faktiske argumenter og latt meg snakke så hadde det vært greit. Men det jeg har å si det er ikke viktig, hun himler med øyene og sier "javel,du vet vel best".

du sier hun har noen poeng jeg kan reflektere over, du mente som flytting og slikt? At det KAN bli slutt, at vi har dårlige odds? Alt det er vi begge fullstendig klare over,jeg mest av alle, og vi har snakket så utrolig mye om det og er smertelig klar over hva dette kan bety.

I min familie er kjæresten min så utrolig smart og fantastisk og jeg har flere ganger fått høre et ertende "hva ser han i deg tro?" fra min stemor. Han har satset på en risky og kreativ utdanning og familien min vil SÅÅÅÅ gjerne se/høre hva han har gjort.

Jeg har f.eks sunget i mange år, på konserter,cd'er, tv, men det er ikke like fantastisk, om ikke i det hele tatt. Når jeg snakker om mine planer om musikkonservatoriet, konserter etc, så får jeg høre "jaja,så fint da...men XXX har jo virkelig talent". De har ALDRI hørt meg synge, fordi det er "bortkasta tid".

Så ja, da blir jeg provosert.

[Gjest Purple Haze]

Du må huske på at hun er mor til samboeren din. En mor har mer følelser og omtanke for sitt eget barn enn de har for evnt samboere, kjærester.

At hun faktisk viser bekymring for at det kan bli slutt mellom dere, betyr jo bare at hun ønsker at dere skal holde sammen.

[Gjest LanaLane]

Du må huske på at hun er mor til samboeren din. En mor har mer følelser og omtanke for sitt eget barn enn de har for evnt samboere, kjærester.

At hun faktisk viser bekymring for at det kan bli slutt mellom dere, betyr jo bare at hun ønsker at dere skal holde sammen.

Nei, dette er min stemor.

[liv]

TS sin STEMOR - ikke svigermor

[Nique]

Utrolig frusterende når ens kjæreste blir favoritten, hvis du forstår meg rett, min ex ble det for min mor, og greit nok at ikke hun og meg var enige om alt, men når mor og kjæreste sitter o g rotte seg sammen mot meg, da var det nok. Det minste man burde kunne forvente var litt støtte fra familien, ikke totalt overseelse.

Full forståelse for TS reaksjon.

[Gjest LanaLane]

Utrolig frusterende når ens kjæreste blir favoritten, hvis du forstår meg rett, min ex ble det for min mor, og greit nok at ikke hun og meg var enige om alt, men når mor og kjæreste sitter o g rotte seg sammen mot meg, da var det nok. Det minste man burde kunne forvente var litt støtte fra familien, ikke totalt overseelse.

Full forståelse for TS reaksjon.

Takk Det er akkurat sånn det føles!

[Hilde Christina]

I grunn syntes jeg ikke det høres så ille ut, men kanskje jeg er dum?

Når noen oppnår noe som det kjæresten din har gjort er det jo logisk at han får det meste av oppmerksomheten en stund og det som er mindre "viktig" blir skjøvet bort en stund. Men selvfølgelig, om det alltid er sånn hun er forstår jeg det jo, bare synes ikke at denne situasjonen alene var nok til å irritere seg over.

[Gjest LanaLane]

I grunn syntes jeg ikke det høres så ille ut, men kanskje jeg er dum?

Når noen oppnår noe som det kjæresten din har gjort er det jo logisk at han får det meste av oppmerksomheten en stund og det som er mindre "viktig" blir skjøvet bort en stund. Men selvfølgelig, om det alltid er sånn hun er forstår jeg det jo, bare synes ikke at denne situasjonen alene var nok til å irritere seg over.

Hadde dette skjedd èn gang så hadde jeg takla det. Men det har alltid vært sånn, alle andre er mye viktigere enn meg.

Skryter av hvor mye de stiller opp for de andre barna, de får masse penger når de trenger det, familien min stiller alltid opp for dem om det er noe, være seg skoleavslutninger,konserter, karategraderinger, håndballkamper etc, mens jeg som aldri ber om noenting blir oversett.

Det eneste jeg ber om er LITT interesse for mitt liv. Men etter at jeg fortalte at jeg har slitt med depresjon og fremdeles sliter med sosial angst har jeg blitt stempla som "dramaqueen" og er tydeligvis en av samfunnets tapere fordi jeg enda ikke har funnet meg til rette mht til utdanning og hva jeg vil i livet.

Endret 27. mars 2009 av LanaLane

[Hilde Christina]

Aha, da er jeg med. Har du snakket med henne om dette da?

[Gjest LanaLane]

Aha, da er jeg med. Har du snakket med henne om dette da?

ja, men da er jeg dramaqueen. Ikke alt i denne verden handler om meg må vite.

Og om jeg krangler på det så blir hun skikkelig spydig og kan ringe meg ofte "hva skjer i livet ditt? Jeg døøør etter å vite det!" og når jeg sier hun kan droppe å være så spydig får jeg høre "ikke klag,du ville jeg skulle vise interesse,nå gjør jeg det".

Yepp da.

Endret 27. mars 2009 av LanaLane

[Hilde Christina]

Hjelpes, hun høres da utrolig..eh..koselig ut.

Jeg tror jeg ville hevet meg over det og gitt totalt f i henne. Om hun ikke bryr seg om ditt liv er det hennes tap

Vis null interesse for henne og hold tilbake informasjonen om deg og ditt så tenker jeg hun kanskje vil vite mer etterhvert ja...

[^^Belle^^]

ja, men da er jeg dramaqueen. Ikke alt i denne verden handler om meg må vite.

Og om jeg krangler på det så blir hun skikkelig spydig og kan ringe meg ofte "hva skjer i livet ditt? Jeg døøør etter å vite det!" og når jeg sier hun kan droppe å være så spydig får jeg høre "ikke klag,du ville jeg skulle vise interesse,nå gjør jeg det".

Yepp da.

Høres ut som en vidunderlig stemor!

Jeg forstår deg jeg. Selvfølgelig har du lyst på litt oppmerksomhet - alle har det. Hvordan stiller kjæresten din seg til dette da? Er det slik at han rotter seg sammen med stemoren din?

[Gjest LanaLane]

Høres ut som en vidunderlig stemor!

Jeg forstår deg jeg. Selvfølgelig har du lyst på litt oppmerksomhet - alle har det. Hvordan stiller kjæresten din seg til dette da? Er det slik at han rotter seg sammen med stemoren din?

jeg tok det opp med ham sist gang hun hadde vært her og han hadde ikke merket noe(mannfolk). Jeg sa jeg gjerne ville han skulle inkludere meg i samtalen også, og gjerne skryte litt av meg, men han glemmer det visst.

Skjønner jo at det er ekkelt for ham også, så det på ham i går at han virkelig prøvde, men ble overkjørt.

Det ligger i familien at det er lov å snakke ned til meg, det er lov å gjøre narr av mine interesser og det jeg driver med. Spesielt til kjæresten min.

Hun blir provosert om noen stiller spørsmål ved min kjærestes framtidsplaner fordi "man må få velge selv", men dette gjelder visst ikke for meg.

Utrolig synd, fordi hun kan være så utrolig snill. Hun sier hun er så stolt over å være "mammaen min" og presenterer seg som det til alle vi møter.

Jeg har tenkt mange ganger at jeg skal gi faen, men så faller man i "jeg vil ha oppmerksomhet"gruva og blir såra igjen.

Endret 27. mars 2009 av LanaLane

[^^Belle^^]

Kanskje du skulle prøve å få ham til å prøve mer? For det virker sånn at den eneste som kan komme gjennom til stemoren din er nettopp ham.

Huff, jeg vet ikke helt jeg. Føler bare veldig med deg akkurat nå!

[Gjest LanaLane]

Kanskje du skulle prøve å få ham til å prøve mer? For det virker sånn at den eneste som kan komme gjennom til stemoren din er nettopp ham.

Huff, jeg vet ikke helt jeg. Føler bare veldig med deg akkurat nå!

Takk

Han har virkelig prøvd, men det er tortur og se ham prøve å "legge inn aksjer på meg" og bli avvist hver gang. Da blir det enda mer reelt det faktumet at hun ikke bryr seg.

Hun kan gjerne komme med utsagn som "ja,noen må jo være kassadamer/vaskehjelper/etc også".

Idiotiske BI-familie. "uuuh, vi har 1,5 mill i årslønn til sammen, vi er så mye bedre enn alle andre".

edit: takk for alle innspill så langt forresten, er fint å få lufta seg litt

Endret 27. mars 2009 av LanaLane

[^^Belle^^]

Takk

Han har virkelig prøvd, men det er tortur og se ham prøve å "legge inn aksjer på meg" og bli avvist hver gang. Da blir det enda mer reelt det faktumet at hun ikke bryr seg.

Hun kan gjerne komme med utsagn som "ja,noen må jo være kassadamer/vaskehjelper/etc også".

Idiotiske BI-familie. "uuuh, vi har 1,5 mill i årslønn til sammen, vi er så mye bedre enn alle andre".

Herregud, er det mulig? Blir rett og slett sint når jeg ser noe sånn.

Dersom det ikke er noe eller noen som klarer å komme igjennom til henne, er det ingenting annet å gjøre enn å totalt overse henne. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men kanskje dersom du ikke prøver så hardt at hun da vil forstå at du faktisk er en interessant person?

[Gjest LanaLane]

Herregud, er det mulig? Blir rett og slett sint når jeg ser noe sånn.

Dersom det ikke er noe eller noen som klarer å komme igjennom til henne, er det ingenting annet å gjøre enn å totalt overse henne. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men kanskje dersom du ikke prøver så hardt at hun da vil forstå at du faktisk er en interessant person?

Takk for tips,men har nok prøvd det også. De har nok med seg selv, de andre søsknene mine, kjæresten min og hundene sine. Jeg faller utenom. Jeg må bare gi opp å få oppmerksomhet, men det er hardt når jeg ser hvor mye kos, oppmerksomhet og støtte mine andre søsken får.

De er de siste jeg har igjen av familien min da slekt på min fars side har ekskludert meg helt fordi jeg er familiens "sorte får".

Vet det beste er å bare drite i det og holde kjeft om alt, men inni meg er det som en liten unge som er sultefora på oppmerksomhet fra foreldrene sine og tar alt hun kan få.

[Nique]

Den stemoren din burde vært jekket ned ett par hundre hakk, forsåvidt resten av familien din også, hvis de ser det som legalt å rakke ned på/mobbe deg. I sånne tilfeller frister det veldig med en "drit-og-dra" holdning, ja jeg vet, det er ikke så veldig korrekt, men når kritikk tilbake blir avvist som drama, hva skal man da gjøre ellers?