Kan man tenke

[Gjest dioxide]

Jeg har fundert lenge på dette spørsmålet. Er det mulig å tenke uten et språk? Jeg mener at det ikke går an.

Gjør du?

Jeg vil gjerne høre deres svar før jeg eventuelt forklarer hvorfor jeg mener det er en umulighet.

[Noli]

Selvsagt går det, de fleste av menneskers tanker er uanset språk-løse. Vi tenker i bilder og erindinger, ikke nødvendigvis ord.

Babyer tenker fra 6-mndrs alder, men har sjelden noe språk da, det finnes jo også mennesker som har vokst opp uten å lære noe som helst språk, disse kan også tenke. (Eks. døve mennesker i mindre siviliserte kulturer, har møtt døve barn i bittesmå stammer i Afrika som ikke har noe språk)

[Gjest dioxide]

Selv om du tror tankene er språkløse, så er de langt ifra det.

Med språk tenker jeg ikke kun verbalt. Begrepet omfatter billedspråk og andre uttrykksformer.

La oss si at du skal tenke. Da sier du noe inni hodet ditt. Hvis du ikke hadde hatt språket ville du tenkt i bilder. Om du igjen hadde vært blind ville du tenkt med naturens lyder. Hvis du så var døv ville du tenkt med berøring og lukte/smakssans. Alt dette er former for språk.

Endret 27. mars 2009 av dioxide

[Gjest Gjest]

Helt språkløse mennesker, minner nok bittelitt om dyr rent kognitivt, i og med at alt blir basert på følelser og inntrykk. Vårt indre raffineres av språket. Språket hjelper oss å forstå oss selv og omverdenen.

Barn tenker ikke i seksmånederesalderen, ikke i den forstand som trådstarter sikter til. Uten språk kan man ganske riktig sette sammen og gjenkalle inntrykk, og ha et rikt indre liv, men man mangler noe vesentlig når man ikke har muligheten til å systematisere i en slik grad som språk tillater. Jeg vil dog tro at et voksent menneske uten noe som helst slags språk, etter hvert kan utvikle sine egne rudimentære tankesystemer.

Nå er det uansett vanskelig å forestille seg mennesker helt uten språk. Døve mennesker i "mindre siviliserte kulturer" vil alltid ha en form for kommunikasjon med omverdenen, det være seg håndgester, blikk, ansiktsuttrykk, peking. Skal man snakke om mennesker som er hundre prosent språkløse, må de være langt mer isolerte enn som så.

En ting som fascinerer meg, er hvordan mennesker som er døve og blinde, som Helen Keller, kan lære seg å navngi ting som følelser og indre egenskaper. Det er helt utrolig fantastisk! Ikke fordi jeg tviler på at hun har et rikt følelsesliv selv - men hvordan oversette dette til språk, når hennes eneste inngang til språket er gjennom berøring?

[Gjest j]

Sapir-Whorf-hypotesen sa i si mest ekstreme form at språket bestemmer tanken. At dette ikkje stemmer, kan ein sjå på at menneska klarer å finna opp nye tankar og nye saker og ting utan at det finst ord for dei frå før. Og har du nokon gong hatt vanskar med å skildra eit andlet i detalj slik at den du fortel det til, kan sjå nøyaktig for sitt indre auga korleis den du skildrar, eigentleg ser ut? Du veit korleis vedkomande ser ut, og klarer å tenkja på det, sjølv om språket ikkje strekk til når du skal forklara det.

Det er klart at språkbruk kan få konsekensar for tanken (er det ein terrorist eller ein fridomskjempar?), men det er ingenting som tyder på at grammatiske strukturar har noko fundamentalt å seia for korleis me tenkjer. Tidlegare var det liksom dei europeiske språka som var «best eigna» til å tenkja teknologi, men det var sanneleg før japanarane avkrefta hypotesen.

Denne meldinga fanga interessa mi her om dagen:

http://www.adressa.no/nyheter/kuriosa/article1289481.ece

Ein sjimpanse, som neppe har noko me kan kalla «språk» i menneskeleg forstand, er i stand til å leggja til rette for sin framtidige sinnstilstand, og samlar inn stein til framtidig bruk.

[lilleGrethe]

Jeg tenker i alle fall med språk! Jeg har bodd i England i flere år nå, og tenker og drømmer nå mer på engelsk enn på norsk. Men jeg kan også bytte, så når jeg skriver her på forumet, tenker jeg mest norsk.

Når jeg er på jobb, tenker jeg mest engelsk - helt til jeg plutselig må snakke med noen i Norge eller Sverige, og da er det litt blanding, for jeg må oversette det jeg er vant til å si/skrive på engelsk til norsk/svensk.

[Vera Vinge]

Når du sier tenkning, mener du logisk resonnering, eller alle former for kognitiv aktivitet, også de aller enkleste formene?

Jeg tror man kan tenke uten språk. Det fins f.eks. noen få eksempler på barn som har vokst opp uten å kunne språk, og så vidt jeg vet har ikke de vært uten evne til å tenke. Å se for seg bilder i hodet, mener jeg at ikke nødvendigvis må være språkbasert. Om et barn har vokst opp helt alene, uten noen å kommunisere med vil jeg også tro man kan si at dette ikke mestrer noen form for språk. Selv om mennesket på en måte er preprogrammert for å lære språk, og de kan kunne en hel del om språk uten å mestre det selv, vil jeg si at språk innebærer en kommunikasjon til andre. Hvorfor skal man ellers lære seg språk, hvis man er helt alene?

Jeg er nå også usikker på hva du mener med språk også. Om et veldig lite barn ennå ikke har lært å snakke, mener du at det har språk? Hva med et helt lite spedbarn, som ennå ikke har blitt eksponert for språk i særlig grad. Har dette språk? Kan det tenke? Mener du f.eks. at gråting er språk, fordi det kommuniserer ubehag? Jeg kaller dette kommunikasjon, men mener at språk krever noe mer avanserte strukturer enn dette.