Gravid igjen

[Maxine Grey]

Burde vi ikke holde oss for gode til å kalle abort for "drap" eller "mord"- vi gjør ting bare vondt verre ved å bruke slike sterke ord og KG fremstilles som ett sted med lite oppegående brukere.

Minnie

Det er slik at man har forskjellig oppfatning av når et menneskefrø slutter å være menneskefrø og blir et lite menneske. Loven har også sin oppfatning av når dette skjer (12 uker). Hvordan man definerer abort blir avhengig av ens egen oppfatning av tidspunkt for denne overgangen og henger sammen med øvrige verdisyn. Vi har den frihet her vi bor at vi kan kan mene det vi mener, og det har lite med å være oppegående eller ikke. Jeg synes man skal respektere hverandres forskjellige syn, og leve med det, men maner til forsiktighet:

trå varsomt, dette er sårbart stoff!

[Gjest Anonymous]

vi fikk barn nummer to når nummer en var 1,5 år vi. det gikk finfint det!

lykke til.

[kimmi]

og det var meg, kimmi.

[VesleBråka]

Jeg er veldig enig med Minnie her; å bruke sterke ord som "drap" og "mord" om en abort, når det er lovfestet rett til abort i dette landet, er respektløst. Man har lov å diskutere, men man trenger ikke begrave de som vurderer og de som har tatt abort i spekulativ argumentasjon.

Blir misjonering i mine ører, og det er ikke noe særlig.

[Gjest Zalomine]

Jeg må poengtere, jeg mener ikke at alle som tar abort dreper sine barn, men at det for MEG ville føles som å drepe MITT barn, skjønner dere forskjellen?

Jeg respekterer retten til abort, og mener at dette er en rett alle kvinner skal ha. Og da mener jeg at jeg personlig må få ha rett til å føle (og utrykke?) at for MEG føles det som å drepe babyen, for for meg er dette et barn fra begynnelsen, det blir ikke "plutselig" et barn etter 12. uke.

Sånn føles det for meg, og derfor sier jeg at slik føles det for meg, uten å si at slik ER det.

Forøvrig har vel denne debatten sporet litt av, la oss holde oss til tema, ikke diskutere ordbruken, kanskje? Beklager at jeg bidro til å spore av

[Gjest Anonymous]

du har et godt innlegg, PostIt, det mener jeg, men vil bare peke på en liten ting...

For enkelte føles abort som å myrdet et barn. Vel, jeg bruker ordet drepe, men det betyr det samme. Jeg personlig kunne ikke tatt abort (kanskje med mindre det var resultat av en voldtekt eller noe slikt) nettopp fordi det for meg ville føles som å drepe barnet.

Er det ikke like mye mord selv om en er blitt voldtatt?

Er det barnets feil?

Dette har jeg og min samboer snakket om, at dersom det skulle skje (jeg knasker p-piller, men av og til skjer ting) så ville jeg aldri klare å ta det bort, uansett hvor dårlig det måtte passe, fordi det ville føles som å drepe noe vi tross alt hadde laget i kjærlighet, selv om det ikke var med vilje...

Jeg er helt klar over at et foster på en måned eller to ikke er en ferdig baby, men det er et liv inni magen, og for meg ville det å ta det bort være å drepe den babyen jeg kunne fått.

La meg poengtere at jeg er for fri abort, og mener alle kvinner har rett til å velge selv om de vil bæer frem det barnet de har inni seg, og jeg har full forståelse for at enkelte velger abort. Men selv kunne jeg ikke klart tanken på å drepe babyen.

Du snakker i mot deg selv, når du rett før har sagt at du kan gjøre det om du er blitt voldtatt.

Er en i mot abort så er en i mot abort,

Til deg som startet tråden kan jeg bare si... dette er noe dere må finne ut av. Jeg synes ikke du skal ta abort på tvers av din egen vilje, er det noe bedre enn å få barnet på tvers av hans vilje? Jeg trur ikke han vil avvise babyen fordi han opprinnelig ikke ville ha den (i så fall er han et merkelig menneske...) for det er noe med babyer som gjør at man elsker dem nå uansett, når de først er der.

Prat sammen, forklar ham hva du føler, at du kjenner at det skjer ting mde kroppen din, at du føler at en baby er på vei. Forklar at du ikke vil ta bort dette livet.

Dessuten, ja, kan dere ikke vurdere å flytte, eller bytte jobb, dersom pendlingen er så vanskelig for ham fordi han må være borte fra barna? Ting ordner seg nok på et vis. Ingen vet hvor lenge man har akkurat den jobb/boligsiruasjonen, men babyen varer resten av livet (vel, den slutter å være baby etterhvert da...) Skal dere frata dere selv muligheten til å bli kjent med et nytt og fantastsik menneskebarn, bare fordi han akkurat nå jobber et stykke unne hjemmet?

Tenk dere om, snakk sammen, og finn en løsning.

[Gjest Zalomine]

Skal vi holde denne tråden til det den handler om? (Nei, jeg motsier jeg selv ikke, les grundigere ALLE avsnittene, og aksepter at jeg setter en mulighet åpen for at jeg ikke vet helt sikkert hva jeg ville gjort i en helt spesiell og fortvilt situasjon, hypotetisk, fordi jeg mener at det kan man ikek vite før man opplever det. Jeg vet ikke om jeg kunne klart det selv om barnet var et voldtektsresultat, og joda, det er fortsatt like mye å ta livet av et barn, det er derfor jeg ikke vet, men her er det så mange følelser ute og går at jeg ikke vil uttale meg bestemt om hva jeg ville gjort, da jeg ikke har opplevd det)

Tråden handler dog om noe annet enn mine meninger om abort.

Det handler om andre mennesker. Det handler om ei som er gravid, og som vil ha barnet, men faren vil ikke, for han ser så lite til familien fordi han er pendler. Det handler om en liten familie som må ta en viktig avgjørelse for seg.

Det handler slett ikke om meg.

[cubbyhouse]

Huff og huff' date=' ikke fordi at jeg er gravid. Men fordi jeg og min samboer ikke er enige i hva vi skal gjøre.. Vi har fra før en datter på 1,5 år og han er pendler. Nå er jeg gravid igjen og vil beholde barnet, men det vil ikke han.. Han mener det blir for mye med to så små når han har den jobben som han har. Tror han sliter litt med dårlig samvittighet fordi han er så mye borte fra datteren vår, for som han sier vil han ikke ha en til som han ikke klarer å ta seg av.. Det skal være sagt at han er veldig flink med hun når han er hjemme. Jeg vil da beholde dette barnet, er to mnd på vei og merker det veldig godt på kroppen at det er ting på gang :-) Men jeg sliter da med dårlig samvittighet for at jeg skal ta et valg på tvers av hva han mener.. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, er redd for at viss jeg får barnet at han da vil på en måte ta avstand fra det fordi han i utgangs punktet ikke ville ha det.. Men samtidig tror jeg at viss jeg tar et valg på hans premisser at jeg kommer til å angre og da er det jo forsent.. Er det noen som har vært i samme situasjon, som kunne gitt meg noen gode råd??[/quote']

Det er ufattelig tragisk å lese at enkelte mennesker ser på små menneskefostre som kattunger å kunne drukne om det blir for mange. Jeg synes din mann er både egoistisk og ansvarsløs. Jeg hadde beholdt barnet hadde jeg vært deg. Får ikke barnet noe kjærlighet fra denne egosentriske faren, så vil det iallfall tydeligvis bli elsket av deg.

Abort bør kun foretas ved komplikasjoner der det står om morens eget liv, eller om fosteret har så store avvik/skader at det blir født til et liv i evig smerte og lidelse!