Har jeg rett på penger fra sosialen elns?

[Gjest Ninni]

Hei.

Jeg er ei jente som hverken går på skole eller har noe jobb. Årsaken til det er at jeg sliter veldig psykisk.

Jeg leier en hybel som mine foresatte betaler. De gir meg også 200 kr i måneden, utenom leieprisen.

Har jeg rett på noe penger fra NAV eller noe sånt? Jeg har ikke peiling på slikt. Det eneste jeg vet er at det er veldig vanskelig å leve på 200 kr mnd.

Hvis jeg har rett på andre penger, hvordan skal jeg i så fall gå frem.

Kan også si at jeg er veldig redd for å snakke med fremmede, men er det noe jeg må, så får jeg vel bare bite tennene sammen.

[Gjest Gjest]

Ta kontakt med NAV og forklar situasjonen så hjelper de deg videre i systemet.

[Gjest Gjest]

Jeg skulle tro du har rett på sosialstønad/støtte til livsopphold ja. Ta med kontoutskrifter og evt likning når du går på sosialkontoret.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Klart du har krav på å få økonomisk hjelp. Det store problemet med NAV er at man må være frisk for å være syk.. For man må selv møte opp på kontorer, skrive søknader, samle vedlegg, og så videre.

Det er kjempeslitsomt og litt baklengs.

Hvor gammel er du?

Du trenger ikke å svare, men er du under 18 så kan du dra på helsestasjonen for barn og unge og forklare hvor syk du er, slik at de kan hjelpe deg med alt det praktiske!

Jeg regner med du er under 18 siden du skriver du har foresatte.

Går du i behandling da?

Jeg ventet ti år før jeg startet i behandling, det var dumt.. Ettersom man kan bli frisk fra psykiske smerter og få tilbake et godt liv. Jeg kastet bort mange år hjemme.. Er du i psykisk behandling så kan du kreve at de hjelper deg med dette. Du skal kunne få snakke med en sosionom, som kan være der sammen med behandleren så du slipper å snakke med denne personen alene.

Stor klem til deg!

Kommer du deg igjennom dette blir du en kjempesterk person som vil sette pis på livet og være lykkeligere enn gjennomsnittsmenneske..

[Gjest Gjest]

^ Klokt svar.

[Gjest Ninni]

Klart du har krav på å få økonomisk hjelp. Det store problemet med NAV er at man må være frisk for å være syk.. For man må selv møte opp på kontorer, skrive søknader, samle vedlegg, og så videre.

Det er kjempeslitsomt og litt baklengs.

Jeg er såpass "syk" at jeg knapt går ut og henter posten min. Står lenge i gangen og kvier meg før jeg går ut av døren. Tenk om noen ser meg? Tenk om noen kommer til å prate?! Jeg sliter fryktelig med selvtilliten min og selvbildet. Derfor har jeg nærmest isolert meg helt, og dette har gitt meg en dyp deprisjon/angst. Pga dette blir det veldig tøft for meg å gå på NAV, men jeg får vel bare bite tennene sammen.

Hvor gammel er du?

Du trenger ikke å svare, men er du under 18 så kan du dra på helsestasjonen for barn og unge og forklare hvor syk du er, slik at de kan hjelpe deg med alt det praktiske!

Jeg regner med du er under 18 siden du skriver du har foresatte.

Jeg er 18 år. Det var kanskje litt teit av meg å skrive foresatte. Det er foreldrene mine som betaler for leiligheten min, og det koster dem MANGE tusen i året. Jeg føller jeg har blitt til en byrde for dem :-(

Går du i behandling da?

Jeg ventet ti år før jeg startet i behandling, det var dumt.. Ettersom man kan bli frisk fra psykiske smerter og få tilbake et godt liv. Jeg kastet bort mange år hjemme.. Er du i psykisk behandling så kan du kreve at de hjelper deg med dette. Du skal kunne få snakke med en sosionom, som kan være der sammen med behandleren så du slipper å snakke med denne personen alene.

Stor klem til deg!

Jeg går til samtale med en slags lege 45 min pr. uke. Dette er veldig tøft for meg siden hun stadigrakker ned på meg og forteller hvor udugelig og tjukk jeg er. Jeg veier 65 kg +-, så det hun sier hjelper ikke veldig på selvbildet mitt. Dette har gjort så jeg spiser toppen to måltider om dagen.

Det er heller ikke lett for meg å komme meg til henne siden jeg sliter såpass med å komme meg ut av denne døren. Ja ja, samme det..

Takk for klem

Kommer du deg igjennom dette blir du en kjempesterk person som vil sette pis på livet og være lykkeligere enn gjennomsnittsmenneske..

Jeg aner ikke om jeg klarer å komme meg gjennom dette. Har slitt siden barneskolen, men ikke fått noe hjelp før i år. Frykter jeg ender opp som uføretrydet eller at jeg detter helt utenfor samfunnet..

[Gjest Ninni - TS]

TS rett over her ^

[Gjest LanaLane]

Hvis du ikke trives med legen din så be om å bytte. Nå vet jeg ikke nøyaktig hva legen din forteller deg, om hun faktisk rakker ned på deg eller om hun sier noe på en måte du reagerer på.

Bytt lege, det kan ta litt tid, men det er verdt det. Om du sliter så veldig så kan du også be om å få mer enn 1 dag i uka til samtale.

Har du prøvd noen andre ting, medikamenter, psykolog?

Jeg har en venninne på 30 år som var som deg. Hun klarte ikke gå ut, foreldrene betalte alt for henne fordi hun var for syk, hun har gått på antidepressiva,vært lagt inn, hatt krisehjem etc.

Men vet du hva? Hun er mye bedre nå, så det går faktisk Hun går på kveldsskole, får litt støtte fra Nav og bor sammen med en venninne. Selv om hun fremdeles sliter så er hun mye bedre, så det er håp for deg også