Svipas bakeri

[Synne-Marie]

Fødselshistorie

Fødselen startet altså med vannavgang. Det var mange tanker som gikk gjennom hodet da! Engstelse og forventning blandet seg. Nå skulle vi endelig få hilse på lilleplutten! Og jeg som ikke hadde pakket fødselsvesken enda engang Jeg ringte føden og fikk beskjed om å komme en tur på kontroll. Jeg spurte om vi kunne spise middag først og det kunne vi :matvett: Allerede mens vi satt ved matbordet merket jeg de første lette takene.

Vi dro opp til sykehuset i 6-tida og fikk beskjed om at alt var i orden. Vi skulle bare dra hjem og slappe av. Hvis riene økte til 1 minutts intensitet og kom med 2-3 minutts mellomrom skulle vi komme tilbake. Hvis ikke skulle vi komme tilbake neste dag på ny kontroll.

Riene økte på utover kvelden, men de ble ikke vonde før i 10-tida. Mannen ringte føden og nå fikk vi beskjed om at vi ikke behøvde å tenke så nøye på hvor ofte og hvor lenge. Hvis vi var engstelige og urolige skulle vi bare komme uansett. Riene var nå på rundt minuttet og med et par minutters mellomrom, og jeg syntes det gjorde vondt!, så vi besluttet å dra oppover.

Når vi kom på sykehuset ble jeg undersøkt, og jordmora kom til at jeg hadde 3 cm åpning og avflatet mormunn. Dette var nok til å sjekke oss inn på et rom og etter innledende klyster fikk jeg hoppe i badekaret. Jordmor kom med telys og slukket lyset og mannen masserte og masserte.

Etter kanskje en time følte jeg meg ferdig med bading og klar for lystgass. Når jordmor neste gang undersøkte var åpningen 5-6 cm, dette gikk framover! Mannen gnudde rygg som en helt og jeg hang over sengekanten og ulte i lystgassen Etter vel en time var jeg lei av å ha det vondt og ba om epidural. Jordmor så vel at jeg nærmet meg slutten og prøvde å få meg til å holde ut litt til. Jeg var ikke så interessert i det, og hun sendte bud på anestesilegen.

Rett etter epiduralen var satt startet pressriene. Selv om det var deilig at epiduralen tok toppen av smertene, var det kjedelig at den fikk riene til å dabbe litt av. Etter en times tid satte de drypp og da kom lilleplutten på en halvtime. Jeg revnet litt, men det greide seg med et par små sting.

Det var stort å få det lille rynkete og klynkende vesnet opp på magen! Jordmor spurte om vi ville se morkaken og selv om vi hadde bestemt oss for at vi ikke skulle det, hadde vi nå plutselig veldig lyst til å se dette merkelige organet som hadde holdt liv i vår lille prins i 9 måneder. Mannen gikk nå i koma på sofaen, men jeg og lilleplutten var så rusa på fødsel at vi ble liggende å kikke på hverandre resten av natta

[Aud Long]

Fin og ikke avskrekkende fødselshistorie! Og for en premie som kom!

Og tenk, i dag (eller natt til i dag) hadde han runda ei uke allerede! :)Tida går!

Dere får trille på besøk på sykehuset om en måned og ti dager! (pluss en dag)

[dreia]

jeg og lilleplutten var så rusa på fødsel at vi ble liggende å kikke på hverandre resten av natta

:rødme:

Dette høyrtest ut som ein fin fødsel, aldeles ikkje avskrekkande. Men du har kanskje spart oss for dei verste detaljene?

[pusilus]

Fin fødselshistorie :rødme:

Får man virkelig spørsmål om man vil se morkaka Det er det ingen som har fortalt meg..

[Synne-Marie]

Fin og ikke avskrekkende fødselshistorie! Og for en premie som kom!

Og tenk, i dag (eller natt til i dag) hadde han runda ei uke allerede! :)Tida går!

Dere får trille på besøk på sykehuset om en måned og ti dager! (pluss en dag)

Gleder oss til å trille på besøk

:rødme:

Dette høyrtest ut som ein fin fødsel, aldeles ikkje avskrekkande. Men du har kanskje spart oss for dei verste detaljene?

Hehe, neida det var en veldig kjapp og ukomplisert fødsel. Det gjør jo selvfølgelig vondt, men det er jo over med en gang barnet kommer :rødme:

Fin fødselshistorie :rødme:

Får man virkelig spørsmål om man vil se morkaka Det er det ingen som har fortalt meg..

Haha, du får se sånn på det at det er ingen som viser deg morkaka uten å spørre i hverfall

[pusilus]

Haha, du får se sånn på det at det er ingen som viser deg morkaka uten å spørre i hverfall

Jeg skal vel klare å se den, om jeg får det spørsmålet en gang

[Synne-Marie]

Jeg skal vel klare å se den, om jeg får det spørsmålet en gang

Krysser fingre for det

[Synne-Marie]

I serien "ting man ikke visste om spedbarn fra før" har vi i dag kommet til prosjektilspying. Selv om de har null muskelkontroll og ikke er i stand til å holde sitt eget hodet oppe, er det ikke noe problem å spy stråler som ville gjort Linda Blair misunnelig. Når de spyr så kraftig kommer det også ut nesa samtidig

[Aud Long]

Stakkars lillemann! Får håpe at denne spyinga har gitt seg, hvordan går det?

[Synne-Marie]

Stakkars lillemann! Får håpe at denne spyinga har gitt seg, hvordan går det?

Det er ikke en kontinuerlig greie heldigvis, men han er en litt glupsk kar og noen ganger er vi vel litt uforsiktige og hemser vel mye på han rett etter mat

[Synne-Marie]

Hjelpe meg altså, når er det forsent å angre seg angående navn? Vi hadde jo egentlig besluttet oss, men så ble vi i tvil Nå er jo navnet offentliggjort så da er det forseint, eller hva?

[Aud Long]

Det er jo ikke SÅ offentliggjort ennå da. Kanskje du kan se om det fins noen tråder om dette på de ymse mammaforumene?

Det fins jo også de som får et navn med som går under andre navn. Det er jo viktig å føle det blir riktig, dere er jo myndighetene på området. Men, det er jo ikke så artig å evt. kalle inn et navn, men om navnet føles uriktig, vil det jo føles mer riktig å endre til det "riktige".

[Synne-Marie]

Da flytter vi hit