Sinna, Lei og frustrert!

[Daria]

Det du kan gjøre er å si det som det er. At du ikke liker store samlinger, og sosialisering. Det får du aksept for. Det er når det kommer den ene dårlige unnskyldningen etter den andre, gjerne med påfølgende negativt oppgulp når det gjelder bryllup generelt at folk reagerer på dårlig oppførsel.

Men hvorfor skal man måtte komme med en forklaring man "får aksept for"? Man er invitert til en feiring, ikke beordret på en obligatorisk samling. Det skal holde at man takker nei på en relativt høflig måte, uten å føle at man ikke bare må forklare seg, men i tillegg ha en forklaring som er "god nok".

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke opplevd å få aksept for det, nei Selv folk som VET hvordan jeg har det med selskaper, har blitt sure om jeg ikke stiller opp. De har sååå stor forståelse for at jeg ikke vil komme når det andres selskaper, men når det er dem selv som inviterer, så har man for pokker å møte opp.

Da har du nok bare vært litt uheldig når det gjelder hvem du er blitt invitert til tror jeg. Eller så kan det være måten man sier fra om ting på... Ser mange er veldig opptatt av at denne dagen er kun stor for brudeparet og ikke gjestene. Ok, men ta hensyn til at brudeparet synes det da, og si fra på en ok måte hva som gjør at man ikke kan komme i bryllupet.

[Gjest KateW]

De gangene jeg har takket nei til bryllup, så har jeg sagt at dessverre så passer det ikke. Mer enn det har ingen krav på å vite, mener jeg.

Jeg gjør det dog på høflig måte, sender gjerne et kort og takker masse, og sier nei takk.

Føler man at man skal ha et forventingspress for god nok unnskyldning så blir det jo helt feil.

[Gjest Gjest]

Ok, men ta hensyn til at brudeparet synes det da, og si fra på en ok måte hva som gjør at man ikke kan komme i bryllupet.

Hvorfor skal man si fra hvorfor man ikke kan komme?

[Gjest Gjest]

Da har du nok bare vært litt uheldig når det gjelder hvem du er blitt invitert til tror jeg. Eller så kan det være måten man sier fra om ting på... Ser mange er veldig opptatt av at denne dagen er kun stor for brudeparet og ikke gjestene. Ok, men ta hensyn til at brudeparet synes det da, og si fra på en ok måte hva som gjør at man ikke kan komme i bryllupet.

Hvorfor skal jeg si ifra hva som gjør at jeg ikke kommer i bryllupet?

Når jeg takker nei, sier jeg gjerne noe som at det var kjekt at de hadde lyst til å ha meg med, men jeg ser meg nødt til å takke nei. Masse til lykke på dagen, bla bla.

Hvorfor jeg ser meg nødt til å takke nei, har de ikke noe med. Om det rett og slett er at jeg ikke har lyst, så er det ingen som har noe med det. Det er ikke oppmøteplikt i bryllup. Man skal ikke måtte framvise sykemelding eller legge fram avslått søknad om fri fra jobb for å få lov til å la være å komme.

[Gjest Gjest]

Takker man nei, så blir det jo et helsikens spetakkel!

Er jo det som er helt utrolig med en del av disse brudene her inne.

Da lager tråder og spør om forskjellige saker, så får de noen "advarsler" fra folk som ser det med gjestebriller, men da blir de skjelt ut etter noter av bridezillaene her inne.

Så da gjør de som de vil likevel, og mange av de inviterte velger å takke nei tl invitasjonen. Da er lille bridezilla her inne med en ny tråd for å klage på hvor grusomme gjestene er som takker nei.

Det er helt utrolig hvor blendet enkelte her inne er av seg selv.

Ser nå at det er ei i tråden som mener man skal revurdere vennskapet hvis gjestene ikke er villige til å betale kr 200,- for å komme i bryllupet - regner med det er bare er en forvilla tenåring som kan få seg til å skrive noe sånt.

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktisk noen gjester er mer blendet av seg selv enn det brudene er jeg. Nei, det er ingen ære å bli invitert i bryllup. Men det virker som det er en belastning å måtte gjøre noe for andre enn seg selv en dag. I tillegg er det andre som står i fokus denne dagen, og det i seg selv kan være vanskelig. Makan til surmuling over å bli bedt i bryllup har jeg aldri hørt. En ting kan vi være enig om, bli hjemme, er nok det beste for begge parter.

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktisk noen gjester er mer blendet av seg selv enn det brudene er jeg. Nei, det er ingen ære å bli invitert i bryllup. Men det virker som det er en belastning å måtte gjøre noe for andre enn seg selv en dag. I tillegg er det andre som står i fokus denne dagen, og det i seg selv kan være vanskelig. Makan til surmuling over å bli bedt i bryllup har jeg aldri hørt. En ting kan vi være enig om, bli hjemme, er nok det beste for begge parter.

Du har tydeligvis svært liten erfaring med bryllupsforumet her: Om man takker nei, så blir det ramaskrik. Det er DERFOR det er slitsomt med bryllupsinvitasjoner. Om man bare kunne si neitakk, og så var alt i orden, hadde det ikke vært noe problem. Men når et høflig avslag med lykkeønskninger blir møtt med sinne og surmuling, DA blir det en plage.

Jeg gjør noe for andre enn meg selv hver bidige dag, jeg Og jeg takker nei til å bruke masse tid og penger for å dra i en fest jeg overhodet ikke kommer til å føle meg vel i med god samvittighet.

[Gjest bryllupsgjestveteran]

TS: Du har gjort en flott jobb med å planlegge bryllupet ditt, og det kommer til å bli en fantastisk fest for alle involverte. Slapp av nå, og gled deg.

Det er ingen grunn til å bli sinna, lei og frustrert fordi du får avlysninger. For noen passer det dårlig å bruke så mange dager på et bryllup, og for andre vil det bli i overkant sosialt å feste og bo så tett med mange fremmede i flere dager. For egen del hadde jeg nok takket nei til en slik invitasjon, da jeg nok ville foretrukket å bruke en sjelden frihelg med barnevakt alene med samboeren. Slik er det nok for mange Jeg tror virkelig ikke at noen sier nei fordi det koster 200 kroner. Jeg synes ikke du burde bli lei fordi noen takker nei, men gled deg over alle som vil komme.

Når det gjelder prisen, er jeg enig i at du kunne fortalt gjestene at overnatting er ordnet for 200 kr. Ingen ville reagert på en slik pris. Men jeg tror heller ikke at noen takker nei av den grunn.

Lykke til med dagen! Alt kommer til å gå bra!

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktisk noen gjester er mer blendet av seg selv enn det brudene er jeg. Nei, det er ingen ære å bli invitert i bryllup. Men det virker som det er en belastning å måtte gjøre noe for andre enn seg selv en dag. I tillegg er det andre som står i fokus denne dagen, og det i seg selv kan være vanskelig. Makan til surmuling over å bli bedt i bryllup har jeg aldri hørt. En ting kan vi være enig om, bli hjemme, er nok det beste for begge parter.

Unødvendig å surmule, men hvis jeg skulle brukt en hel helg i bryllup (noe jeg også har gjort et par ganger pga reisevei, og jeg har også betalt langt mer enn 200 kr i reise og opphold selvfølgelig), ville jeg alltids veid for og i mot. Hvis det var snakk om ei god venninne eller nær familie ville jeg sikkert dratt, men å være i tre dager hadde fristet lite med mindre vi var flere venner som kjente hverandre som var invitert, eller at jeg kom godt overens med de familiemedlemmene som måtte være der. Nå kan man jo benytte oppholdet til å gå turer, på ski osv, så man trenger ikke bli helt hysterisk. Men det er jo ikke sikkert de gjestene som faktisk ha meldt avbud til det aktuelle bryllupet er hysteriske heller, eller at de takker nei fordi de synes opplegget er hårreisende - det kan hende de bare velger å prioritere annerledes uten å ha masse baktanker

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktisk noen gjester er mer blendet av seg selv enn det brudene er jeg. Nei, det er ingen ære å bli invitert i bryllup. Men det virker som det er en belastning å måtte gjøre noe for andre enn seg selv en dag. I tillegg er det andre som står i fokus denne dagen, og det i seg selv kan være vanskelig. Makan til surmuling over å bli bedt i bryllup har jeg aldri hørt. En ting kan vi være enig om, bli hjemme, er nok det beste for begge parter.

??

Men er det ikke bare bruden som ofrer seg for alle gjestene da? Gjestene ofrer seg da ikke - det er en æresbevisning å bli bedt i bryllup, lete som et uvær etter gave, kjøpe klær, reise til/fra osv. Noen bruder ønsker til og med å ære gjestene så mye at gjestene får lov til å betale for å komme. Andre bruder ærer gjestene ved at gjestene får lov å betale for drinker.

Så klart at gjestene er blendet. At de forskjellige brudene her inne ikke tar de hintene de får og som klager her inne når det de ble advart mot inntreffer - da er det jo så klart gjestene og ikke bruden det er noe galt med.

Klart det er sånn.

[Gjest Gjest]

??

Men er det ikke bare bruden som ofrer seg for alle gjestene da? Gjestene ofrer seg da ikke - det er en æresbevisning å bli bedt i bryllup, lete som et uvær etter gave, kjøpe klær, reise til/fra osv. Noen bruder ønsker til og med å ære gjestene så mye at gjestene får lov til å betale for å komme. Andre bruder ærer gjestene ved at gjestene får lov å betale for drinker.

Så klart at gjestene er blendet. At de forskjellige brudene her inne ikke tar de hintene de får og som klager her inne når det de ble advart mot inntreffer - da er det jo så klart gjestene og ikke bruden det er noe galt med.

Klart det er sånn.

Vet du, jeg ser ikke på det som offer hverken for brud eller gjest jeg,så den forstod jeg ikke. Trodde bryllup skulle være hyggelig for begge parter. Og i innlegget du refererer til står det vel nettopp at det ikke er en ære å bli invitert.

[Gjest Gjest]

Og i innlegget du refererer til står det vel nettopp at det ikke er en ære å bli invitert.

Ja, men det betyr da ikke at det er riktig.

Det er en ære å bli bedt i bryllup - sånn er det bare.

[Gjest Gjest]

Ja, men det betyr da ikke at det er riktig.

Det er en ære å bli bedt i bryllup - sånn er det bare.

Ja, jeg synes og det er en ære, like glad hver gang det kommer en invitasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke hvorfor man må ha en "gyldig" grunn for å takke nei til en brullupsinvitasjon (eller en hvilken som helst annen invitasjon). Vertskapet har ingenting med hvorfor jeg ikke kommer. Om det passer takker jeg ja, passer det ikke takker jeg nei. Nå skal det sies at jeg legger nok mer innsats i å komme til nær familie og nære venner, enn i fjerne slektninger og perifere venner som bare inviterer meg som "fyll" på gjestelista.

Jeg fikk selv pepper av en barndomsvenninne jeg har hatt liten kontakt med de siste ti årene for at jeg og sambo ikke hadde mulighet til å ta fri fra jobb, skaffe barne- og hundevakt og betale flyreise Tromsø-Oslo og hotell i Oslo for å være kaffegjester i bryllupet hennes (som hadde 120 gjester). Hun ringte meg faktisk og lurte på hvorfor vi ikke kom (sendte bare tilbake svarkortet uten noen forklaring), og hun ble skikkelig fornærmet for at vi ikke var "villige til å gjøre en innsats" for å være med på hennes store dag.

Jeg personlig hadde kviet meg veldig for å være med på et slikt opplegg som TS beskriver, særlig hvis stedet er "leirskole-aktig" med flermannsrom og felles bad/wc. Jeg har aldri vært spesielt glad i denne formen for overnatting, og jeg er ikke spesielt sosial heller. Jeg liker å ha muligheten til å trekke meg tilbake og være litt for meg selv, og de gangene vi har vært i bryllup i andre deler av landet har vi heller betalt hotell selv enn å benytte oss av denne typen fellesløsninger.

[Arwen]

Tråden ryddet.

Reglene.

Arwen (mod)

[Gjest Gjest]

Jeg blir litt oppgitt over dem som mener at alle SKAL bli glad over å få en bryllupsinvitasjon og glede seg til bryllupet.

Folk er forskjellige. Det er mange som ikke trives i store selskap, meg inkludert. Og da er ikke "tjohooo" det første jeg tenker når jeg får en invitasjon i neven, for å si det slik...

Tre dager, med felles rom og bad, er uaktuellt. Samme hvor billig det er . Jeg er ikke et sosialt vesen, jeg får skikkelig angst bare av å tenke på det.

"Din store dag" er "Helgen fra Helvete" for min del.

[Gjest kaiaa]

Jeg syns det er koselig å bli invitert, men jeg bestemmer selv om jeg har anledning til å delta. Jeg strekker meg nok litt lenger når det gjelder å få til å komme når det er snakk om nære venner eller nær familie. Perifere venner eller familie blir nedprioritert må jeg nok si, og det har også noe å si hvor langt jeg må reise for å delta i bryllupet.

Min erfaring med å sove på fellesrom på fjellstuer o.l. er ofte den at sengene ikke er gode å ligge på flere dager i strekk, det fører ofte til at jeg nesten ikke er i stand til å bevege meg pga. ryggproblemer. Samt at det er vanskelig å sove sammen med folk som lager lyder man ikke er vant til, og at man kanskje sover litt på ank selv for ikke å lage lyder andre kan våkne av. Jeg hadde derfor foretrukket å bo på hotell og betale selv.

Når man planlegger et bryllup så er det jo naturlig at planleggingen skjer ut fra brudeparets egne ønsker om hva som vil gjøre bryllupet perfekt for dem, for det er jo deres dag. Uansett hva man planlegger og hvor mange man ber så må man regne med at noen takker nei. Sånn er det bare, og det er gjestenes privilegium å finne ut om de har anledning til å komme eller ikke, og det bør ikke være nødvendig å måtte komme med detaljerte forklaringer på hvorfor man ikke kan komme i bryllupet. I TS tilfelle vil det sikkert være noen som bare ønsker å være der den dagen selve bryllupet står og kun ha en overnatting, mens andre blir hele helgen.

[Gjest Gjest]

3 dagers bryllup hvor man kun betaler 200 kr høres helt fantastisk ut. Jeg synes bryllup er morsomme tilstelninger!

Å bli invitert til fjells, sove på firemannsrom og dele bad med alle andre gjester hadde også vært greit for meg. Jeg har vært i slikt bryllup hvor det var lagt opp til skigåing osv før vielsen. Fantastisk gøy!

MEN å ha antrekk "GALLA" i den setingen, der hadde jeg blitt irritert. Dra med fotsid GALLAkjole og flotte smykker til fjells for å gjøre meg klar på et bad med folk jeg ikke kjenner hadde vært utrolig kjipt og irriterende! Det passer for en 3 dagers feiring i luksus (som jeg også har vært med på og betalt 10 000 for reise og overnatting en helg).

Det bør være noe samsvar mellom fasiliteter og opplegg.

Det vil alltid være folk som ikke kommer i et bryllup. Grunnene til det er mange og kan også være at de ikke har lyst. Jeg ser ikke noe problem med at folk takker nei til en invitasjon. Det er ikke snakk om liv og død.

[Gjest gjesten]

Jeg blir litt oppgitt over dem som mener at alle SKAL bli glad over å få en bryllupsinvitasjon og glede seg til bryllupet.

Folk er forskjellige. Det er mange som ikke trives i store selskap, meg inkludert. Og da er ikke "tjohooo" det første jeg tenker når jeg får en invitasjon i neven, for å si det slik...

Tre dager, med felles rom og bad, er uaktuellt. Samme hvor billig det er . Jeg er ikke et sosialt vesen, jeg får skikkelig angst bare av å tenke på det.

"Din store dag" er "Helgen fra Helvete" for min del.

Min onkel sa rett ut at til meg at han grudde seg til bryllupet, og at det kom til å bli helvete!! Han liker nemlig ikke sosiale sammenkomster.

Det respekterer jeg, selv om det er mange måter å si det på da... Jeg har på ingen måte sagt at jeg forventer at han stiller opp på bryllupsdagen, det er helt opp til han. Hyggelig at han kommer, men respekterer hvis han ikke kommer. Føler at jeg legger på han en belastning, men skulle jeg latt være å sendt invitasjon da? Tante gleder seg da, hun er av mer sosiale sorten...

Folk er forskjellig!

Vi har valgt å ikke tenke for mye på det, det er opp til de som kommer hva de ønsker å gjøre ut av dagen, og de fleste kommer nok til å kose seg håper jeg (gjør iallefall så godt vi kan for at det skal være en hyggelig dag for gjestene også).