Tillit, kjærlighet og pegner......

[Gjest Angrende og undrende]

Dette er egentlig en lang historie men jeg skal oppsummere kort og ber om tilbakemeldinger på om jeg får som fortjent:

Mann, 37 år, ett barn fra før, møtte ei jente for 5 år siden. Hun hadde ett barn fra før. Våre barn går ekstremt godt sammen, hjertevenner. Flytta sammen etter et år, solgte leiligheter og kjøpte hus. Jeg hadde kredittkortgjeld, sa ingenting om det den gang, ble oppdaget av henne og hun konfronterte meg med det. Jeg innrømmet at jeg hadde holdt dette skjult, innrømmet bare halve sannheten og sa at gjelda var 40.000,- (sannheten var det dobbelte - to ulike selskap). Vi betalte de 40.000,- (delvis med hjelp av midler hun hadde oppspart). Gifta oss etter to år, oppdaget den andre halvparten av gjelda, jeg løy først om dette men innrømmet til slutt hele greia. Vi gjorde opp gjelda, også denne gang bidro hun. Økonomisk har vi det bra, tjener godt begge to. Hus og to biler og råd til det meste. Vi har hatt endel konflikter om barneoppdragelse, spesielt da min ex, min nåværende og meg selv til dels har ganske ulike oppfatninger om grensesetting. Nåværende er den "strenge", min ex er helt på jordet (unnfallenhet) og jeg et sted midt imellom.

Hun mener at jeg ofte bare er skinnenig i forhold til ungene og tidvis kan nok det stemme, jeg sier ofte at jeg er enig bare for å få fred. Hun opplever at når hun spør meg om situasjoner med ungene så serverer jeg en versjon mens hun får en annen av ungene. Slik sett finner hun det vanskelig å stole på meg. Jeg mener hun overdramatiserer dette. Vel, etter bryllupet ble hun planlagt gravid, vi har hatt et par fine år, det siste året har ikke vært bra, min versjon er at hun svikter kapitalt i forhold til å vanne forholdet, tenke på kjæresteaktiviteter, komplimenter og små drypp i hverdagen så godt som fraværende. Sist jeg tok opp dette ble jeg beskyldt for å være urimelig. Jeg er, i følge henne, en fantastisk pappa og stefar og en uper rollemodell for ungene. I den grad hun sier noe pent om meg er det "snill og "flink". Jeg sviktet i forhold til økonomien nok en gang, brukte et kredittkort (6000,-) kroner som jeg betalte tilbake 40 dager senere. Hun snoket litt i mailer og bankkvitteringer, fant ut dette og konfronterte meg. Dum som jeg var nektet jeg først men da jeg skjønte at hun visste om detaljene (pengene var brukt til helt uskyldige ting) innrømmet jeg alt. På bakgrunn av dette (og mye jeg kunne ha skrevet her men det ville blitt altfor langt) har hun funnet ut at jeg ikke er til å stole på, hun kan ikke leve med en hun ikke har tillit til og ønsker ikke å ha en kontroll-rolle i forholdet vårt, derfor har hun nå bestemt seg for å avslutte ekteskapet. Jeg mener det er for lettvint, ikke minst med tanke på barna våre men jeg innrømmer mine mistak og har også forståelse for at hun synes situasjonen kan virke uangripelig og uopprettelig.

Please - ærlige tilbakemeldinger ønskes, om dere er enig med henne og støtter hennes avgjørelse tåler jeg det. Jeg er ikke ute etter trøst men mer ærlige meninger fra dere, ut i fra denne meget komprimerte beskrivelsen.

Takker på forhånd og må tilføye at jeg er ufattelig lei meg og langt nede akkurat nå.

[Gjest lunsj]

Kjærlighet gjør at man strekker seg langt. Synes dere skal gå i samlivsterapi, IMORGEN:)

I terapi er det rammer, da får dere systematisk tatt opp alle sider ved forholdet. Dere får kommet til bunns/kled naken kjærligheten og vil forstå hverandre mye bedre.

Siden dere har barn, bør hun gå med på dette. Ikke bare fordi det er en del av separasjonsrutinene, men FØR dere går ut i en separasjon.

Nå er tiden virkelig inne for at du skal gjøre alt i in makt for å kjempe for denne kvinnen, og hun må føle at du VIRKELIG gjør alt du kan og litt til, for å redde ekteskapet. Det tror jeg vil være det beste du kan vise henne nå. Det tror jeg vil røre hjertet hennes og få henne til å kjempe litt til.

Det er mulig å komme igjennom -og vokse på vonde og alvorlige situasjoner i et samliv. Enten det er tillitsbrudd, sykdom eller andre hendelser.

[Gjest Gjest]

Dette er egentlig en lang historie men jeg skal oppsummere kort og ber om tilbakemeldinger på om jeg får som fortjent:

Første du burde gjøre i denne situasjonen, hvis du "orker" å ha det slik ihvertfall en periode er å legge deg langflat angående den økonomiske situasjonen din. La hun få full kontroll på det økonomiske, dersom hun ønsker det. Innrøm at du har et problem når det kommer til bruk av penger og at du er et økonomisk rotehue.

Du bør også vurdere å klippe eventuelle kredittkort (i hennes påsyn) og være sterk nok til å la være å ta opp ny kredittkortgjeld. Du sier dere begge har en god økonomi, og da ser jeg ikke poenget med at du skal ta opp ny kredittkortgjeld. Er det noe du/dere trenger, så skal dette diskuteres, uansett hva det er som skal kjøpes (av større ting). Dere er tross alt to om dette.

Det at hun har tatt deg i løgner "gang på gang" er et tillitsbrudd som komme til å ta lang tid før det bygges opp igjen.

Hun føler kanskje at du må passes på når det kommer til det økonomiske og jeg tror ikke at noen voksne individer ønsker å måtte passe på partneren sin. Det skaper bare dårlig stemning.

Oppdragelse av barn er en annen ting. Mennesker har stort sett ulikt syn på det meste, selvom det bare er bagateller. Her må dere kunne sette dere ned og greie å bli enige om en felles oppdragelse av barna.

Det at din eks har en helt annen måte å oppdra barnet på og dere absolutt ikke greier å komme til en enighet om oppdragelsen, har ingenting å si. Det du kan si til henne er "slik gjør vi det her hjemme". Hvordan du oppdrar xxxx hos deg er din sak.

Vil uansett ønske deg/dere lykke til videre og håper det ordner seg for dere :-)

[Gjest Angrende og undrende]

Første du burde gjøre i denne situasjonen, hvis du "orker" å ha det slik ihvertfall en periode er å legge deg langflat angående den økonomiske situasjonen din. La hun få full kontroll på det økonomiske, dersom hun ønsker det. Innrøm at du har et problem når det kommer til bruk av penger og at du er et økonomisk rotehue.

Du bør også vurdere å klippe eventuelle kredittkort (i hennes påsyn) og være sterk nok til å la være å ta opp ny kredittkortgjeld. Er det noe du/dere trenger, så skal dette diskuteres, uansett hva det er som skal kjøpes (av større ting). Dere er tross alt to om dette.

Ja, enig, dette ble også gjort, begge gangene. Jeg er egentlig mest fortvilt over den siste kort-bruken som strengt tatt var unødvendig av meg, jeg kunne faktisk løst dette på en annen og mye bedre måte men det er altså gjort.........

[Gjest Gjest]

Tillitt er ikke noe man får slengt etter seg.

Tror faktisk forholdet vill vært ødelagt av flere grunner. Jeg hadde ikke orket å ha et forhold hvor jeg vet at jeg KUN har meg selv å stole på fordi min bedre halvdel juger om han synes det passende. Eller; jeg ville måtte "passe" på han. Begge deler er veeeeldig turn-off, og jeg ville heller foretrukket å være alene.. Forholdet kunne nok vart en stund, men det ville ikke vært som kjærester.

[Gjest hopeful]

Bare lurer på hva kredittkortene er brukt på. Har du noen form for spilleavhengighet eller lignende?

Hvis så er, så burde du kanskje søke hjelp.

Skjønner at det er vanskelig for henne å stole på deg hvis du flere ganger har brutt tilliten hennes. Tillit er noe man må jobbe for, og gjøre seg fortjent til.

For meg er tillit kjempeviktig, og jeg hadde syntes at det hadde vært forferdelig slitsomt å gå å bekymre seg for om min kjære hadde orden på økonomien blandt annet. Om han tok opp lån, kredittkortgjeld bak ryggen min, osv.

Kanskje dere burde vurdere terapi! Siden dere har barn, så kan jo familievernkontoret være til hjelp Lykke til!

[Gjest laij]

Jeg tenker at for visse ting, så må man kunne få tilgivelse første gang, såfremt det ikke er noe som ødelegger folks liv fullstendig. At du svikter en andre og tredje gang, etter å ha angret og lovet på nytt, gjør at jeg for min del aldri ville stolt på deg igjen. Du lærte helt tydelig ikke av dine feil, og du fortjener ikke hennes tillit. Skjønner godt at hun ikke orker å fortsette livet sammen med deg.

[Rosalie]

Jeg hadde hatt meget store problemer med noensinne å kunne stole på deg igjen, da du lyver gang på gang på gang.

[Gjest Gjest]

Tillit er noe som tar lang tid å bygge opp - og meget kort tid å rive ned.

Ang økonomi har du gjort ditt beste for å rive ned den tillit hun eventuelt hadde til deg. En gang er en gang - to ganger er en vane. Nei, jeg vet at det behøver ikke være slik. Men du har misforstått dette med tillit.

Jeg forstår ikke helt dette med kredittkortene. Du sier at de ble klippet i stykker - begge gangene. Hadde du i utgangspunktet to, men klippet bare det ene? Eller skaffet du deg et nytt etter at det første ble klippet? Begge deler er uansett et klart tillitsbrudd.

Legg deg langflat ang dette. Si det som det er - du har dummet deg ut. Du skriver at spesielt den siste kredittkortsaken var dumt utført og at du kunne ordnet dette på en annen måte. På meg virker det som om du tror problemet ligger i at hun oppdaget det. Men kjernen til problemet er at du går utenom henne i økonomiske disposisjoner. Vis at du kan være ærlig. Å innrømme ting først når du VET at din kone kjenner sannheten, har ikke noe med ærlighet å gjøre. Gjør du noe dumt igjen, si det FØR hun skjønner at noe er galt. Først da forstår hun at du faktisk kan være ærlig.

Og ved siden av terapi, bør du sammen med din kone ta kontakt med de største kredittratingbyråene og svarteliste deg selv fra kredittgjeld. Dette er fullt mulig og veldig effektivt. Du kan også gjøre dette slik at du ikke kan oppheve den slettingen uten hennes godkjennelse. Så lenge dere har en ordnet økonomi, burde ikke dette representere noe problem.

Lykke til!

[Gjest Mæ]

Jeg hadde hatt meget store problemer med noensinne å kunne stole på deg igjen, da du lyver gang på gang på gang.

Samme her. Og det går også utover kjærestedelen av forholdet, man blir sliten av å være den ansvarlige i et forhold og da går det utover andre ting.

[Gjest Gjest]

hva har hun med at du bruker 6000 av dine egne opptjente penger å gjøre? Og betaler tilbake med de samme pengene?

[Gjest ?]

hva har hun med at du bruker 6000 av dine egne opptjente penger å gjøre? Og betaler tilbake med de samme pengene?

Han brukte 6000 på et kredittkort, ikke av sine egne penger.

[leirbål]

Jeg reagerer på løgnene om penger, som de andre. Men jeg reagerer enda sterkere på at du lyver om barna, og oppdragelsen av dem.

For meg virker du som et stort barn, som ikke vil ta ansvar og være voksen.

Og jeg tror ikke noen ønsker å være gift med en som oppfører seg som en tenåringsgutt på mange områder.

Det at du så lett lyver for å slippe konflikter hadde vært et enormt problem i vårt ekteskap, hvis jeg hadde vært din kone.

Jeg ville gransket meg selv, og bestemt meg for om jeg ville bli voksen, slutte å lyve og det ansvaret, og de konfliktene det medfører. Eller om jeg ville fortsatt å være et stort uansvarlig barn.

Nå er jeg veldig krass mot deg, men det er en veldig viktig avgjørelse du står oppe i nå.

At din kone ikke var kjæreste med deg, kan jeg delvis forstå. Når sønnen min på 14 lyver og sniker, er jeg ikke koselig og full av ros jeg heller.

Prøv å bli voksen, sett deg ned og fortell henne at du har tabbet deg ut, be om en ny sjanse, og slutt å lyv, være skinnenig og holde tilbake sannheten.

Dette og at du lar henne være skuffet og skeptisk en laang stund, kan hjelpe dere tilbake til hverandre.

Men jeg vil også anbefale samlivs terapi.

Ellers vil jeg si som gjest, håper det ordner seg for dere.