Mareritt av en eks!

[Crazymama]

Er første gang jeg er inn på og skriver noe her.. Har lest en del av innleggene jevnt siste mnd og sett mange gode råd og tips.

Problemet mitt er da min "fantastiske" eks.. Han kan vel kanskje kort beskrives som psykopat. Gjennom hele forholdet vårt var han kontrollerende og manipulerende. Han hadde bestemt seg att meg skulle han. Etter flere mnd frem og tilbake ble vi da omsider ett par. Det gikk ikke mange mnd før første ryktene gikk om utroskap, konfronterte ham og han nektet og gråt osv... av en eller annen grunn klarte han alltid og manipulere meg tilbake. Etter ett års tid ble jeg gravid. Visste ikkje om jeg skulle le eller gråte. Denne tiden frem til barnet var 1,5 år var et levende mareritt med utroskap og løgner. Da klarte jeg endelig å komme meg unna.. trodde jeg.. I 4 år fortsatte han maktkampen og nekta meg å leve videre. Visste han ikke hvor jeg var ringte han og eller reiste han rundt og leta etter meg. Skremte bort mang en frier... Raste faktisk inn i leiligheten min engang jeg hadde en "date" og sa: Jeg visste det, du hadde noen her.. for å si det sånn, jeg har aldri lagt skjul på att jeg prøvde komme meg videre. Men eksen min ville da gjerne ha i pose og sekk. Han skulle ha meg og alle andre, helst på en gang.

Samværet mellom barn og eks har alltid vært noe problemtatisk, han er egoist nr 1 og klarer ikke tenke på andre enn seg selv, økonomisk vrak som er skyldig meg så mye penger jeg ikke klarer å si d engang.. Frem til fjor viste han ingen interesse av å ha barnet noe mer enn han måtte. Helst slippe.

Han har nå fått ny dame som ble gravid umidlebart og fått barn med henne nå .

Vi bor på en liten plass og hun har fått for seg att jeg har sagt at hun har lurt ham til og bli gravid, noe jeg aldri har gjort!! Etter dette har all kommunikasjon bitt brutt og vi er absolutt ikke på talefot... Det att jeg har satt frem ett krav på nesten 40.000 kr hjelper heller ikke. Men jeg må stå på og ikke la ham trakke på meg lenger.

Problemet mitt nå er att han er helt umulig å samarbeide med. Han nekter meg å ha kontakt med barnet når barnet er hos ham og dette fortviler meg noe voldsomt med tanke på at barnet ikke har villet overnatte hos far siste tiden. Ser ut til att dette kan bedre seg litt nå. Han kontakter ikke barnet utenom de 4 dagene i mnd, viser ingen interesse i forhold til skole. Nekter å høre på når jeg sier att barnet ikke skal spise visse matvarer. Melk deriblant. Sier til barnet att siden h*n kan spise litt ost får h*n værsegod drikke melk også... Barnet skal heller drikke biola for å balanser.

Saken er den att når ting skal endres nekter han og være med på det uten att det er til hans fordel. Vi skal reise bort neste gang han egentlgi skal ha barnet og har bestemt seg att han skal vertfall ikke være medgjørlig. Sa til han att barnet blir vekk den helgen og har han noen innsigelser att han fikk da kontakte advokaten min. Da får jeg beskjed om att jeg skal få høre fra hans advokat. Kjenner jeg blir stresset selv om jeg ikke tror han har noe og komme med, han er rett og slett bare ute etter å hevne seg på meg. For han mener att jeg har ødelagt for han, men saken er jo den att det er han som har rota det slik til i livet sitt. Men problemet er jo att han lar d gå utover barnet vårt... Han er som sagt helt psyko. ( dette er ikkje bare ett utrykk, men mannen er mentalt ustabil)

Har noen lignende erfaringer, hva gjorde gjør du/dere?

[stjernekyss]

:hug:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg synes bare utrolig synd på deg. Jeg har hatt en sånn eks selv, men jeg fikk heldigvis ikke barn med ham. Jeg kan ikke tenke meg hvor vanskelig det må være å måtte samarbeide med et sånt menneske. Spesielt når det gjelder noe så kjært som ens eget barn.

Hva ønsker du selv da? Som løsning? Kan du snakke med advokaten din om dette? Evt en sakkyndig psykolog? Kanskje ta en anonym telefon til barnevernet for å diskutere saken, spørre hva man kan gjøre i slike tilfeller? De vet kanskje hvem du bør snakke med?

Som sagt jeg vet ikke, bare noen ideer.

I mellomtiden må du finne på noe koselig for deg selv. Prøve å ikke la ham "get the best of you" Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men det lar seg gjøre. Det er ikke helt håpløst, selv om det kanskje føles sånn nå.

Lykke, lykke til

[Crazymama]

Har faktisk snakket med både barnvern og advokat. Barnevernet tørr jeg rett og slett ikke innvolvere... hørt om alt for mange skrekkeksempel. Fikk noen råd av bvernet om hvordan jeg kunne gå frem.. eneste jeg engeltig vil er selfølgelig att vi skal kunne samabeid,men med tanke på hvordan han er som person ser ikke jeg så lyst på det... Tusen takk for en tilbakemelding vertfall... var veldig godt å berre få skrevet ned litt av frustrasjonen

[stjernekyss]

Bare hyggelig, høres jo så tøft ut!

Fortsett å skrive ned frustrasjonen din når du trenger det du, det hjelper å ha et sted man kan lufte tankene sine litt

Hva sa advokaten da?

[Gjest Gjest_pølsa_*]

Noen steder har de fri rettshjelp, kanskje du kan ta kontakt med noen der?