Vennskap mellom menn og kvinner.

[Gjest Gjest_lisa_*]

Jeg lurer på hvorfor det er så vanskelig å ha et venneforhold til menn? I omlag 99% av tilfellene, der jeg har snakket høflig med en mann, så tror de automatisk at jeg ønsker å innlede noe mer.

Jeg har flere ganger begynt et vennskap med menn, der intensjonen kun har vært å være venner. Jeg har i disse tilfellene aldri vist dem noen tegn på at jeg ønsket noe mer, bare vært vanlig høflig, slik jeg er høflig mot andre kvinner. Men etter en viss tid, begynner mennene å mase om sex og slike ting. Jeg fatter ikke hvorfor menn ikke kan være venner med kvinner, uten at de alltid på et eller annet tidspunkt begynner å se på henne som en mulig sexpartner!

Noen som har erfart det samme?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på hvorfor det er så vanskelig å ha et venneforhold til menn? I omlag 99% av tilfellene, der jeg har snakket høflig med en mann, så tror de automatisk at jeg ønsker å innlede noe mer.

Jeg har flere ganger begynt et vennskap med menn, der intensjonen kun har vært å være venner. Jeg har i disse tilfellene aldri vist dem noen tegn på at jeg ønsket noe mer, bare vært vanlig høflig, slik jeg er høflig mot andre kvinner. Men etter en viss tid, begynner mennene å mase om sex og slike ting. Jeg fatter ikke hvorfor menn ikke kan være venner med kvinner, uten at de alltid på et eller annet tidspunkt begynner å se på henne som en mulig sexpartner!

Noen som har erfart det samme?

Vi er bare sånn!

Om du vil ha mannlige venner må du finne noen homofile,ser ut til at det funker bestandig.

Har tatt meg i og se en mulig sexpartner i kassadama på kiwi,de er enda bare vennlig mot alle,det er faktisk jobben deres

[Rosalie]

jeg har hele livet stort sett hatt flest mannlige venner, og nei, jeg opplever ikke det problemet i stor grad. Ja, det hender at noen forelsker seg i meg, men det overser jeg bare. Og det hender at noen av de prøver seg i fylla, men det er jo bare å avvise.

[Hilde Christina]

Er enig i dette. Har til nå ikke møtt en eneste mann som bare har villet være venn med meg. Frustrerende, de hannkjønnene jeg er venn med nå er stort sett ekser eller familie

[Gjest Nibor]

Det kan vel kanskje ha noe med at du ikke har noen særlig kvaliteter i forhold til å bare være en venn for menn!? Høres for meg ut som om du legger skylden over på andre for at du ikke har særlig med mannlige venner.

Nibor

[Gjest Kjell A.]

Jeg lurer på hvorfor det er så vanskelig å ha et venneforhold til menn? I omlag 99% av tilfellene, der jeg har snakket høflig med en mann, så tror de automatisk at jeg ønsker å innlede noe mer.

Jeg har flere ganger begynt et vennskap med menn, der intensjonen kun har vært å være venner. Jeg har i disse tilfellene aldri vist dem noen tegn på at jeg ønsket noe mer, bare vært vanlig høflig, slik jeg er høflig mot andre kvinner. Men etter en viss tid, begynner mennene å mase om sex og slike ting. Jeg fatter ikke hvorfor menn ikke kan være venner med kvinner, uten at de alltid på et eller annet tidspunkt begynner å se på henne som en mulig sexpartner!

Noen som har erfart det samme?

Det eneste som interesserer meg ved en kvinne, er den kvinnelige anatomi!

[stjernekyss]

Det eneste som interesserer meg ved en kvinne, er den kvinnelige anatomi!

TS: ignorer det da, det gjør vel ingenting!

[LitaPia]

Har noen ytterst få kompiser som _aldri_ har prøvd seg, men selv dem har kommet med endel kommentarer da Men heldigvis tar de avvisningen greit, selvom noen har følt at de har måtte kutte kontakten helt fordi følelsene fra deres side har vært for sterke..

Men har stort sett kun hatt mannlige venner hele livet, men det kommer nok mest av at jeg liker å gjøre "gutteting" (om man kan kalle det dèt?).

[Lotta35]

Har mange guttevenner fra barndommen, vi har jo vokst opp sammen så de tar meg for den jeg er, ikke et sex objekt.

Men ja det er ikke lett å få seg nye guttevenner uten å få sexpraten eller tilbudene.

Det er jo egentlig litt trist, men de fleste sier noe slikt som: Måtte jo bare prøve da... Og de fleste tar jo et nei uten at det ødelegger for mye.

[Gjest Gjest1]

jeg har hele livet stort sett hatt flest mannlige venner, og nei, jeg opplever ikke det problemet i stor grad. Ja, det hender at noen forelsker seg i meg, men det overser jeg bare. Og det hender at noen av de prøver seg i fylla, men det er jo bare å avvise.

Enig. Jar har flest mannlige venner og i det fritidsmijløet der jeg vanker, er det 99% menn. For å komme misforståelser i forkant, sier jeg til dem: "jeg kan godt være din venn. Faktiske den beste vennen du har noensinne hatt, men jeg er ikke interessert i å sjekke deg opp. Jeg har heller ingen skjult agenda. Og jeg setter pris om du viser meg samme respekt til gjengjeld..".

Jeg opplever at mannfolka setter pris på den ærligheten og de slapper mer av rundt meg.

[Gjest kamskjell]

Jeg har alltid sagt at "jeg har mye lettere å bli venner med gutter enn jenter." Eller "jeg har omtrent bare guttevenner".

Jeg har trodd det er fordi jeg er er grei og enkel og gutta ser på meg som en kompis.

Det er den naive versjonen. Sannheten er altså at gutta har sett på meg som et objekt med fordeler og innover**.

Tihi, så blond jeg har vært!

Verden er rar.

[Gjest Gjest]

Jeg må si at jeg stort sett aldri opplever dette med menn. Og det er ikke fordi jeg ikke er attraktiv som partner, men fordi vi har truffet hverandre i settinger der det ikke er naturlig. Jeg tror det er noe "usynlig" som gjør at man enten tiltrekker seg menn som ser på en som potensielle sexpartnere eller ei.

Mine kompiser er både single, i etablerte forhold og gift. Så det er ikke der det ligger heller. Noen av disse har jeg også utviklet et vennskapsforhold til i voksen alder. Kanskje er det måten jeg snakker med dem på, jeg vet ikke.

Nå har jeg også hatt et par forhold til kompiser, og det har da utviklet seg over tid.

[MRN]

Gutter og jenter kan ikke være venner. Punktum.

Unntaket er om jenta er;

- Uoppnåelig (eller "for god" i mine tanker)

- Opptatt (ikke min jobb å gjøre de utro)

- Utro (da vil jeg ikke ha de, men da kan jeg iallefall prate med de -> mulig venn)

- Har varig kjønnssykdom (herpes, AIDS, for da ser jeg ikke på de som sex-objekt)

Med andre ord, jeg har ikke mange venninner

[Gjest Gjest]

Jeg har mange flere guttevenner enn jentevenner.

Klikker bedre sammen med gutter, de er ofte likere meg i interesser og væremåte.

Jeg vet godt at noen venneforhold har startet fordi han var interessert i sex eller noe mer enn det og, men det har aldri ført til noen store problemer. Noen ganger prøver de seg og man må avvise dem, andre ganger så blir det bare et vennskap naturlig fordi jeg ikke sender noen andre signaler. Ofte er det også platonisk fra begges side i utgangspunktet, jeg har mange kompiser som har kjæreste for eksempel.

[Gjest kamskjell]

Gutter og jenter kan ikke være venner. Punktum.

Unntaket er om jenta er;

- Uoppnåelig (eller "for god" i mine tanker)

- Opptatt (ikke min jobb å gjøre de utro)

- Utro (da vil jeg ikke ha de, men da kan jeg iallefall prate med de -> mulig venn)

- Har varig kjønnssykdom (herpes, AIDS, for da ser jeg ikke på de som sex-objekt)

Med andre ord, jeg har ikke mange venninner

Det der gjør meg vondt å lese. Tenk så mange du tråkker på når du sier sånt. Møkkaholdning. (vi kunne ihvertfall ikke ha vært venner skjønner jeg..)

[stjernekyss]

Det der gjør meg vondt å lese. Tenk så mange du tråkker på når du sier sånt. Møkkaholdning. (vi kunne ihvertfall ikke ha vært venner skjønner jeg..)

Ikke noe vits å bry seg om sånt. Han sier jo selv at han nesten ikke har venner. Personlig velger jeg å tro på ham

[MissStiles]

Jeg har noen guttevenner men på et tidspunkt så har enten jeg eller en av dem villet noe mer. Men jeg har ikke blitt sammen med noen av dem. Jeg er venner med dem alle sammen enda selvom det evt. har skjedd noe eller ikke. Det er noe man evt. må snakke om og få ut av verden. Begge må jo være komfortable med dette om man skal fortsette å være venner.

[Gjest dioxide]

Jeg har èn jentevenn, resten er av det motsatte kjønn.

Jeg tror grunnen til at jeg kommer så godt overens med dem er at jeg desexualiserer meg rundt dem. Snakker som en sjømann, synes prompehumor er kjempegøy og preiker piss.

Etter ungdomsskolen fikk jeg vite at samtlige kompiser (på den tiden) hadde vært forelsket i meg, men det tror jeg bare var fordi de ikke var vant til å være kompis med en jente.

Jeg opplever dog med jevne mellomrom at de nåværende kompisene mine kan bli veldig raus med komplimentene etter de har fått noe innabords, men det blir forsåvidt jeg og.

Endret 25. mars 2009 av dioxide

[Gjest Gjest]

Anbefaler dere å se filmen "Han er faktisk ikke interessert". Der er det blant annet en liten historie om dette å være mann og ha en kvinnelig venn. Hysterisk morsom.

[Ce'Nedra]

jeg har hele livet stort sett hatt flest mannlige venner, og nei, jeg opplever ikke det problemet i stor grad. Ja, det hender at noen forelsker seg i meg, men det overser jeg bare. Og det hender at noen av de prøver seg i fylla, men det er jo bare å avvise.

Kan signere denne. Noen ganger tar nok instinktene deres overhånd, men stort sett er det kjempekoselig med venner av det annet kjønn