Forholdet rakner

[Gjest ts]

Jeg og min kjære har vært sammen i 10 mnd og bodd sammen i 6 måneder ca.

Han var mitt alt, har ikke møtt noen som han før... Vi har opplevd masse, og har mange gode minner...

Siste 2-3 månedene så har han forandret seg fra å være den som ofret alt for meg, sa de nydligste ting til meg, behandlet meg som en prinsesse. Jeg var verdens lykkeligste. Jeg slappet så godt av sammen han, følte meg komfertabel hele tiden.. Ord kan ikke beskrive.. jeg elsker han svært høyt og jeg har alltid gitt alt i det forholdet her..

Nå så er han den som så vidt tar på meg, vi er kun intime når vi har sex, og er nesten kun da han tar på meg. Han tar lite hensyn til mine behov, og jeg må alltid føye meg etter han. Han inkluderer meg ikke i livet sitt lenger, virker som han tar meg for gitt. Sender meg aldri koselige meldinger lenger, ringer meg aldri utenom når det er strengt nødvendig, han sier aldri noe hyggelig til meg heller.. han sier sjelden at han elsker meg utenom når vi legger oss, gir meg aldri noen kyss utenom når han drar på jobb om morgningen...

Hadde vi vært sammen i mange mange år, så hadde jeg forstått dette, men etter 10 måneder bare...

Jeg har pratet med han utallige ganger, han sier at han skal sjerpe seg, men det skjer absolutt ingenting.. Han sier at han skjønner ikke hva som er galt heller.. Han har det kjempebra sier han..

Jeg hadde også hatt det kjempebra hadde jeg vært han, han har meg som virkelig gir og ofrer alt..

For noen dager siden, så møtte jeg en kamerat av en venninne (visste ikke at han skulle være med) En kjekk, velutdannet og hyggelig mann, det jeg ikke visste var at han hadde spurt venninna mi om nr mitt, og jeg fikk meldinger av han dagen etter. Der hvor han tydelig viser interesse for meg..

Så nå er jeg forvirret. Er jo min kjære jeg vil ha, men jeg når ikke inn til han, han er en lukket bok.. Jeg stoler ikke på han da han har vært mye utro i forhold før. jeg elsker han virkelig, men vil jeg ha det sånn om 10 år? Jeg er ikke sterk nok til å gå fra han nå.. Han har mye tidspress på seg mht. oppussing, så jeg har så vidt sett han siste måneden. Men det gir seg i begynnelsen av april, kansje ting vil bli bedre da?

Føler at jeg sitter med en fyr som nesten ikke vil ha noe med meg å gjøre, og så viser denne hyggelige mannen interesse for meg.. Ser nå at det er fler fisk i havet.. Han vil møte meg og bli bedre kjent med meg. Men det ville jeg ikke gjort mot samboeren min... Han er en mann som de fleste jenter bare kunne drømme om.. Jeg burde jo bli bedre kjent med han og droppe samboeren min. Men jeg elsker han så høyt.. Det er så vondt alt sammen nå... Trodde det skulle bli meg og samboeren min for resten av livet, hadde aldri trodd han skulle snu så om.. Fra å være fantastisk til en som ikke intresserer seg for meg i det hele tatt..

Vi er forresten 26 og 29 år.

Noen råd??

Takk for at du tok deg tid til å lese dette

[leirbål]

Hei. Aller først vil jeg gi deg en -

Hadde jeg vært deg, hadde jeg holdt meg unna den andre mannen så lenge du er i et forhold. Det er lett å la seg friste når det er litt trått med samboeren din.

Og det er ikke noen god situasjon å være utro.

(Selv om jeg ikke tror du vurderer det, men dette er en situasjon som lett leder til den kjente: jeg planla det ikke, det bare skjedde.)

Vent og se etter at oppussingen er ferdig, og han har kommet til hektene igjen.

Å pusse opp er hardt for alle forhold.

Hvis han fremdeles er lat og lunken når det gjelder å vise deg kjærlighet, kan du ta det derfra.

Men jeg forstår at du er lei.

La ham få bli ferdig med oppussingen og få hvile ut noen dager. Så kan du snakke med ham da.

Håper det ordner seg for dere.

[Gjest Gjest]

Det vaerste du kan gjore akkurat naa, er aa komme opp med negative ting om samboeren din. Hvis man faar oppmerksomhet fra noen andre og gresset virker gronnere, sa er det lett aa tenke at han sikkert er bedre enn den du har naa. Akkurat som om det er greit saa lenge man kommer opp med nok negative ting til at man kan rettferdiggjore det aa moete en annen.

Jeg ville ventet, du kan jo fortelle han nye at du skylder aa gi forholdet mer tid. DU sier ogsa at "Trodde det skulle bli meg og samboeren min for resten av livet, hadde aldri trodd han skulle snu så om.. ". Da kan man ikke bikke unna sa fort det er problemer. Hvis det ska vare evig sa er det en eller annen gang i ny og ne noe kroell paa linja.

[Gjest ts]

Takker for fornuftige svar

Det med oppussinga startet i mars, han ble ganske så forandret i februarmånede mot meg.

I oktober så hadde han også opussing og ombygging under sterkt press, men han var en utrolig kjæreste for meg fordet, passet på å ta seg noen fritimer innimellom så vi kunne kose oss, og tok en lørdag i ny og ne. Han skrev hyggelie ord til meg på en lapp som han satt på døra, la i veska mi, sendte meg koselige meldinger, kjøpte blomster osv... Det var ikke vanskelig å være kjæresten/samboeren hans når han var sånn mot meg da. Men når jeg ikke får noenting av han, ikke noe kjærlighet i tilegg til at jeg så vidt ser han, så er det vanskelig.

Ser han en halvtime om dagen og da sitter han mest foran dataen..

Og ja.. jeg kan si til han at han kan legge dataen bort og heller bruke den lille tiden på meg, men da virker han litt snurt og gjør det halvhjertet.. Vil på en måte at han skal gjøre det av sitt eget ønske, ikke fordi jeg må fortelle han at han må gjøre det.

Jeg sier at jeg savner det at han sier hyggelige ting til meg, sender meg hyggelige meldinger... men så sier han bare at han er så dårlig på det og sånt.. Men det er bare tull, han er riktig så flink, han var jo det før...

Han ser ikke hva som er galt i det hele tatt... Han skjønner ikke hvorfor jeg er lei meg og såret hele tiden.. Han tror jeg er her uansett.. At jeg aldri vil revurdere dette forholdet..

[Gjest ts]

Og det er ikke noen god situasjon å være utro.

(Selv om jeg ikke tror du vurderer det, men dette er en situasjon som lett leder til den kjente: jeg planla det ikke, det bare skjedde.)

Jeg ville aldri verden tatt på en annen mann så lenge jeg er i forhold uansett hvor vanskelig forholdet er...

Vil bare bli kjent med han som venner..

[Gjest Gjest]

Jeg skjonner godt at du blir frustrert av det.

Det var noen andre som hadde noe problemer i samlivet og skrev innlegg om det her, som hadde sagt til typen at "jeg trenger at du trenger meg". Du kan jo sporre han om han merker at ting er annerledes. Synes han at alt er fryd og gammen mellom dere ? Folk er forskjellige og..trenger kontakt, samtale. Noen trenger ikke. I starten har man jo mer den forelsket folelsen, og den legger seg jo oftest etterhvert og man er ikke saa gira som man var. Kan det vaere at det naa har lagt seg og at livene deres er blitt rutine ?

Har du provd aa dra paa date med han ? Man kan fremdeles dra paa date med hverandre selv om man er kjaeresten! Jeg og sambo drar ofte paa date, f.ex vi gaar til en bar i byen og sitter der og tar noe alkoholer alene, og samtalene blir ofte veldig bra og annerledes bare fordi man kommer seg ut! Og jeg foler jeg far mer forelsket folelse av aa ha disse datene.

Kan det vaere en ide at selv om dere er saa opptatt med oppussing, at dere gir en ny fresh i forholdet ? Det trenger ikke vaere noe stort. En annen setting, et annet sted! ?

[Pokahonta]

Poka synes du skal holde tunga rett i munnen, MEN det betyr ikke at du ikke kan ta en kaffe med denne mannen. Fortell han åpent at du er i et forhold og at du ønsker å bli kjent med han som en venn.. Hvis han respekterer det, synes jeg han er kul. Ikke fortell han private ting om forholdet heller.. men se hvordan han er.

For det forholdet du er i nå, virker ikke særlig levedyktig, dessverre.. Du kan ikke gå rundt slik veldig mye lengere, da det ødelegger deg og din selvtillit. Det tror jeg du må fortelle din samboer, og så får han sjangsen til å vise endringer.

[Gjest ts]

Poka synes du skal holde tunga rett i munnen, MEN det betyr ikke at du ikke kan ta en kaffe med denne mannen. Fortell han åpent at du er i et forhold og at du ønsker å bli kjent med han som en venn.. Hvis han respekterer det, synes jeg han er kul. Ikke fortell han private ting om forholdet heller.. men se hvordan han er.

For det forholdet du er i nå, virker ikke særlig levedyktig, dessverre.. Du kan ikke gå rundt slik veldig mye lengere, da det ødelegger deg og din selvtillit. Det tror jeg du må fortelle din samboer, og så får han sjangsen til å vise endringer.

Takk for et fint svar!

Har faktisk avtalt å møte han for en kaffe om noen dager. Han har ikke spurt om jeg er i et forhold, og jeg har heller ikke sagt noe. Så har mitt på det rene. Han jobber sammen en kamerat av min samboer, så jeg må være forsiktig. Vil heller ikke kalle det et åpent forhold, hvis han skulle fortelle sin kolega dette.

Som du sier.. Så er ikke det forholdet jeg er i nå, noe særlig... Men det var det i starten, det var helt utrolig... Lange kvelden på terassen hans i sommer hvor vi snakket om alt mulig.. Sene kvelder meg en god film og delte en flaske med vin.. Spenningen som var der.. Forelskelsen.. Vet at han var sammen med sin forrige samboer i 6 år, og jeg fikk låne hans gamle mobil i en periode, der fikk jeg se gamle meldinger fra han og hans eks, meldinger som han hadde sendt også.. Og det var de nydligste meldinger... Og da hadde de vært sammen noen år. Så han klarer å si hyggelige ting..

Jeg bare savner den fine tiden vi hadde så sårt... Den tiden han sa at han ønsket at vi skulle prøve å få barn sammen (3 mnd siden) Alt var så perfekt... Jeg skjønner ikke hva som har skjedd...

Men det knekker meg.. Gråter nesten hver dag, er såret hele tiden, har det vondt flere ganger om dagen pga jeg føler meg avvist.. jeg ligger våken mange netter og tenker.. Ender opp med at jeg legger meg på sofaen pga klarer ikke å sove ved siden av han pga jeg er så såret og lei meg...

Han har begynt å prioritere hvert eneste ledig minutt til venner/venninner...

Nå som han har stort tidspress på seg og ikke har mye tid til annet.. Og hvis det tikker inn en melding om fest, så har han tid.. jeg skulle så ønske vi 2 heller kunne dra ut å spise en koselig middag sammen og tilbringe litt tid sammen istedet.. Ikke på en fest, da blir det til at han prater med alle sine venner og jeg føler meg litt avvist..

Er ikke mye lett det her...

[Gjest olorosa]

Dytte opp

[Gjest gjesten]

ikke ta en kaffe med denne mannen før eventuelt er singel. jeg ville gitt det forholdet du har nå mer tid og noen runder med samtaler..

hold deg unna nye fristelser.. en kaffe leder til mer og mer til mye

[leirbål]

ikke ta en kaffe med denne mannen før eventuelt er singel. jeg ville gitt det forholdet du har nå mer tid og noen runder med samtaler..

hold deg unna nye fristelser.. en kaffe leder til mer og mer til mye

Jeg er helt enig i dette. Hadde det vært bare en kopp kaffe ville du fortalt det til samboeren din. Og du ville sagt at du var samboer.

Dette er i mine øyne en litt feig måte å gå ut av et forhold på. For det er det jeg leser at du gjør. Prøver å sikre deg med en ny, før du forlater han du har.

Hvis du var så sikker på at dere skulle tilbringe resten av livet sammen, bør du da ikke gi ham litt mere tid? Jobbet litt mer for dere?

Det er jo ikke lett, uansett hvem du lever med.

[Gjest Ts]

Jeg er helt enig i dette. Hadde det vært bare en kopp kaffe ville du fortalt det til samboeren din. Og du ville sagt at du var samboer.

Dette er i mine øyne en litt feig måte å gå ut av et forhold på. For det er det jeg leser at du gjør. Prøver å sikre deg med en ny, før du forlater han du har.

Hvis du var så sikker på at dere skulle tilbringe resten av livet sammen, bør du da ikke gi ham litt mere tid? Jobbet litt mer for dere?

Det er jo ikke lett, uansett hvem du lever med.

Jeg sa til samboeren min i går at jeg skulle ta en kaffe med denne mannen, og han sa at det var helt greit, han bryr seg svært lite om hvem jeg møter og hvem jeg er sammen med...

Nå i går, så hadde vi en ny prat, han sviktet meg stort i går. Jeg fikk ikke tatt opp temaet før vi skulle legge oss, men jeg sa at jeg følte jeg ikke hadde noen kjæresten lenger, at jeg savnetr han stort og at jeg er lei meg hele tiden, føler meg avvist og at det er sårende, og at selvbildet mitt har blitt dårligere av holdningen hans mot meg siste månedene...

Han ble irritert, og skjønte ikke hva jeg gnåla om. Jeg gråt... Han bare snudde ryggen til meg og sa natta..

Hva gjør man da??

[Gjest gjesten]

selv om mannen din sier det er ok med kaffe, gjør du det ikke, fordi det blir helt feil.

gitt det siste du skrev nå synes jeg du skal gå ut av forholdet og gi deg selv tid før du går ut på kaffe med nye menn.

du fortjener en mann som lytter til deg. angrer han så får du ta et valg utifra det.

[leirbål]

selv om mannen din sier det er ok med kaffe, gjør du det ikke, fordi det blir helt feil.

gitt det siste du skrev nå synes jeg du skal gå ut av forholdet og gi deg selv tid før du går ut på kaffe med nye menn.

du fortjener en mann som lytter til deg. angrer han så får du ta et valg utifra det.

Godt sagt 'gjesten'

[MRN]

Gutter og jenter kan ikke være venner. Kaffemannen din vil ha deg til sengs. Fort, hardt, kjapt.

At han ikke har spurt om du er i et forhold, at DU! ikke har sagt, det spiller ingen rolle. Du har gitt han (kaffemannen) et grønt lys - et håp.

Du sier at typen din er under stress. Hvorfor ikke tro han på det? En mann som jobber mye, er under stress, har faktisk ganske lite energi til overs til dama si. Og, selvsagt, det går kraftig utover det. Blir ikke glad inni meg når jeg leser tråden.

Men vent 1-2 måender og se åssen det går, og hold deg unna fristelser. Du er sårbar, ikke gidd i sett deg inn i en verre situasjon. Jeg synes verden er ond nok som den er fra før av

[Gjest Libuse]

Jeg synses det kan virke som det har skjedd noe spesiellt siden kjærsesten din plutselig gikk fra å være omsorgsfull og kjærlig til å bli så avvisende og likegyldig. Skjedde det noe i februar? Du skriver at det var da han ble anderledes. Synes dere burde ta en skikkelig prat hvor du kan spørre han hva som har endret seg.

[Frustrert]

Har faktisk avtalt å møte han for en kaffe om noen dager. Han har ikke spurt om jeg er i et forhold, og jeg har heller ikke sagt noe. Så har mitt på det rene. Han jobber sammen en kamerat av min samboer, så jeg må være forsiktig. Vil heller ikke kalle det et åpent forhold, hvis han skulle fortelle sin kolega dette.

Å holde tilbake informasjon, er ikke å ha ditt på det rene

Du må fortelle at du er i et forhold, og ikke er på utkikk etter en ny type.

Jeg forstår veldig godt at du trenger noen å prate med, og føler deg smigret over oppmerksomheten (er i en lignende situasjon selv).

Jeg fikk et veldig godt tips fra leirbål i min tråd:

Jeg synes du bør holde deg unna han fra jobben til du er helt over eksen din.

Hvis du innleder noe med ham, uten å være klar for et nytt forhold, kan du såre ham ganske dypt.

Vi damer liker ikke å være rebound vi heller.

Når det gjelder eksen din synes jeg du skal skrive ded de positive tingene du hadde i forholdet til eksen din, og alle de negative.

På grunnlag av disse listene kan du se om et forhold med eksen din er det du egentlig vil.

Hvis det er det, ok. Hvis ikke, vent med nye menn til du er over eksen. Ingen liker å føle seg brukt.

Synes du også skal skrive ned en slik liste om typen din. Finn ut av det forholdet først

Ønsker deg lykke til. Håper du finner ut av det