Samliv

[Gjest Bekymringsfull]

Tror jeg trenger litt råd og hjelp..

Jeg har vært sammen med typen i 5 mnd, idag faktisk. Han er skjønn, morsom, kjekk, skikkelig, og alt som er motsatt av det jeg nettopp skrev..

Hvis du har lest noe av det andre jeg har skrevet her inne før så skjønner du kanskje at noe har med porno og gjøre.. Jeg kan jo begynne fra begynnelsen:

-Han er utrolig hyggelig, når han er alvorlig og rundt andre, men han skal alltid «mobbe», han gjentar ting jeg sier, og han snakker til meg med sånn babystemme som vi bruker til, ja, babyer.

-Han er morsom, får meg alltid til å smile og le, helt til han begynner med det jeg nevnte ovenfor..

-Han er vant med å se på porno, for han har aldri hatt ett seksuelt forhold før. Så han har fortalt meg at, ja han sammenligner meg med pornostjerner, noe som jeg ikke synes er greit. Det fortalte jeg til han, at jeg gjerne kunne tenke meg at han sluttet å kommentere andre damer, høyt, og spesielt sånne som ikke er «ekte», om dere skjønner? Og så sa han den vanlige setningen: Jamen jeg er jo sammen med deg, ikke de..

Det er jo sant tenkte jeg og ødela den gode følelsen med verdens dummeste spørsmål:

Hvis du hadde funnet en finere, tynnere jente, mer sexy osv, hadde du byttet meg ut da?

Lite ante jeg at svaret hans skulle være: Njaa...!!

Etter det svaret har jeg ikke følt meg så bra når jeg er med kjæresten.

-Når det gjelder sex, er det som oftest jeg som tar initiativet og han ligger og slapper av gjennom «forspillet».. De få gangene han tar litt initiativ og starter noe han vill, så slutter han med en gang jeg begynner og gjøre noe med han..

-Jeg elsker ham! Jeg vil ikke miste ham og vil ikke gå fra ham, men jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette? De små tingene er ikke de største problemene akkurat, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for det nytter ikke å si noe til ham

Jo flere ting han gjør som irriterer meg eller sårer meg, jo mer tenker jeg, og savner jeg eksen min..

Hjelp meg!?..

[Gjest Gjest]

Du må fortelle han hva som plager deg. Ikke oss. Alle slags råd i hele verden vil ikke hjelpe så lenge han ikke vet hva som er galt.

Hvis du har fortalt han hva som er galt og han gir faen, da respekterer han deg ikke, og ikke kommer han til å foandre seg. Da må du nesten veie opp om det er verdt å elske han. Hvis du syns det er verdt det, da må du nesten leve med det. Han kommer ikke til å forandre seg med mindre han vil det selv.

Jeg syns ikke det høres ut som et særlig koselig forhold, for å være helt ærlig, og jeg hadde nok gitt han opp selv om jeg hadde elsket han. Kjærlighet er ikke nok. Det må respekt og hengivenhet til også.

[Gjest Bastian]

Du kan dumpe han nå og beholde litt verdighet, eller du kan vente til han finner noen tynnere/finere/mer porno/whatever og dumper deg.

Hadde det ikke vært for at han virker som en jævla latsabb når det kommer til sex så hadde jeg vedda på at han kommer til å være utro mot deg ved første sjanse.

[Gjest Gjest_evy_*]

-Syns heller ikke det høres ut som om han har særlig respekt for deg. Selv ville jeg aldri holdt ut med en som oppførte seg slik du beskriver.

[Gjest nypose]

Ånei og nei. Ser du ikke at du fortjener noe mer? Les innlegget ditt selv og lat som om det er en venninne som spør deg til råds. Ser du ikke hvor galt dette er?

Er dette kjærlighet? Jeg er på nippe til å rope NEI, men det er alltid sårende når folk svarer rett fra levra på forumspørsmål..

MEn skal ikke kjærlighet være noe som IKKE har med utseende å gjøre? Noe som handler om å ville dele livet med en annen person fullt og helt. Handler ikke kjærlighet om repsekt? Dette han sier til deg er rett å slett respektløst. Hvordan kan du være sammen med en slik?

Sett at du hadde en datter, ville du at hun skulle ha latt en mann ehandle henne slik?

Har du det ikke, mon tro, bedre alene enn med en slik byrde av en mann?

Beklager at jeg er så direkte, det er alltid lettere å være når man ikke er i situasjonen selv. Men jeg hadde tatt hatten på hode og sagt hadet bra, lykke til med pornojentene dine.

[Hilde Christina]

Han er bare 21.. med andre ord, ikke spesielt voksen i hodet. Som en annen her skriver, les det du skriver selv så ser du fort at det ikke akkurat er noe å samle på. Det at han sammenlikner deg med pornostjerner og ikke helt vet hvordan han skal oppføre seg tyder virkelig på umodenhet så du får nesten bestemme deg om det er noe du gidder å leve med fremover eller om du heller skal vurdere å finne en som setter pris på deg og behandler deg slik du bør bli behandlet.

[Gjest Bekymringsfull]

Tusen takk for svar

Jeg ser jo når jeg leser det selv at jeg kanskje fortjener bedre, men jeg går jo i håp om at ting skal forandre seg. Og jeg prøver og fortelle ham om tingene som sårer meg. Det er vondt å tenke på at dere egentlig har rett Jeg hadde bare så veldig tro på at dette var rette fyren, at jeg endelig kunne slappe av og ikke tenke på fremtiden.. Jeg får gi det litt tid.. 5 mnd er da ikke så lenge, eller?

[Gjest Gjest]

Har du fått noen signaler om at ting kan forandre seg? Skjønner han hva som plager deg? Jeg skjønner at du hadde tro på at dette var rette fyren, men noen ganger viser det seg å være feil. Det er bedre å være singel enn å være i et dårlig forhold.

[Gjest Bekymringsfull]

Har du fått noen signaler om at ting kan forandre seg? Skjønner han hva som plager deg? Jeg skjønner at du hadde tro på at dette var rette fyren, men noen ganger viser det seg å være feil. Det er bedre å være singel enn å være i et dårlig forhold.

Nei, jeg har ikke fått no signaler om at ting kan forandre seg.. Det er bare så vondt og tenke på at dette faktisk ikke er noe som har skjedd de siste dagene, ukene, månedene. De tankene han har er tanker som han har hatt helt siden vi var sammen. Kan jeg gå så langt og spør ham hva han vil ha ut av forholdet, og hvorfor han er sammen med meg? Eller er det spørsmål som rett og slett vil føre til brudd?

Dere som leser hva jeg har skrevet skjønner sikkert ikke at dette er vanskelig, men problemet er at jeg har aldri elsket noen så mye som jeg elsker ham..

Endret 25. mars 2009 av Bekymringsfull

[Gjest Papirkurven]

Jeg levde sånn, ga og ga og ga, og han tok imot og ga fint lite tilbake. Jeg ga fordi jeg elsket han og ville dele livet mitt med ham, men han ville ikke engang gjøre den minste ting for meg.

Til slutt (midt i eksamen og bryllupsplanlegning) innrømte han at han ikke elsket meg mer.

Skulle virkelig ønske at jeg ikke hadde latt det gå så langt. Vet akkurat hvordan det er, man vil jo ikke avslutte et forhold med en man elsker, men DU FORTJENER Å HA DET BRA!!

Nå er jeg sammen med en som er opptatt av MEG, som elsker meg, gjør ting for meg og vil at jeg skal ha det bra. DET FORTJENER DU!!!

Så fortell ham at noe må forandre seg NÅ, eller dra din vei!

[Gjest Bekymringsfull]

Jeg levde sånn, ga og ga og ga, og han tok imot og ga fint lite tilbake. Jeg ga fordi jeg elsket han og ville dele livet mitt med ham, men han ville ikke engang gjøre den minste ting for meg.

Til slutt (midt i eksamen og bryllupsplanlegning) innrømte han at han ikke elsket meg mer.

Skulle virkelig ønske at jeg ikke hadde latt det gå så langt. Vet akkurat hvordan det er, man vil jo ikke avslutte et forhold med en man elsker, men DU FORTJENER Å HA DET BRA!!

Nå er jeg sammen med en som er opptatt av MEG, som elsker meg, gjør ting for meg og vil at jeg skal ha det bra. DET FORTJENER DU!!!

Så fortell ham at noe må forandre seg NÅ, eller dra din vei!

Tusen takk for svar, godt og høre at jeg ikke er alene. Så flott at du har det bra nå! Vi fortjener vel alle og ha det godt!

[Hilde Christina]

Vente og gi det litt tid.. Vel, dere har bare vært sammen i 5 måneder og når det går skeis så raskt forstår jeg ikke hva du venter på.

Tror du innerst inne at han kommer til å forandre seg?

[Gjest Gjest]

Nei, jeg har ikke fått no signaler om at ting kan forandre seg.. Det er bare så vondt og tenke på at dette faktisk ikke er noe som har skjedd de siste dagene, ukene, månedene. De tankene han har er tanker som han har hatt helt siden vi var sammen. Kan jeg gå så langt og spør ham hva han vil ha ut av forholdet, og hvorfor han er sammen med meg? Eller er det spørsmål som rett og slett vil føre til brudd?

Dere som leser hva jeg har skrevet skjønner sikkert ikke at dette er vanskelig, men problemet er at jeg har aldri elsket noen så mye som jeg elsker ham..

Ingenting tyder på at han kan forandre seg, du elsker han, men har det ikke bra. Er lei for å si det, men når det er såpass ille etter fem måneder så er det kanskje ikke ment å vare. Vil du ha et forhold du kommer til å fortsette å klage over ha problemer med å takle?

[Gjest lunsj]

Nei, jeg har ikke fått no signaler om at ting kan forandre seg.. Det er bare så vondt og tenke på at dette faktisk ikke er noe som har skjedd de siste dagene, ukene, månedene. De tankene han har er tanker som han har hatt helt siden vi var sammen. Kan jeg gå så langt og spør ham hva han vil ha ut av forholdet, og hvorfor han er sammen med meg? Eller er det spørsmål som rett og slett vil føre til brudd?

Dere som leser hva jeg har skrevet skjønner sikkert ikke at dette er vanskelig, men problemet er at jeg har aldri elsket noen så mye som jeg elsker ham..

Det må være vondt å se at ingen som leser her råder deg til å bli. Men det er på en måte soleklart for en som leser dette objektivt. Du har ikke elsket noen så mye som du elsker ham, kjære deg, fortjener han all den kjærligheten din? Han gir ikke uttrykk for at du betyr så mye for han. Ser du ikke det?

Når det gjelder fremtiden som du ikke ville bekymre deg for, så er det vel SAMMEN med ham du kommer til å møte bekymring. Vil du virkelig gi hele mennesket som er deg til en som ikke tar vare på deg?

Om du kan gå så langt som at du kan spørre ham hva han vil få ut av forholdet? Er dette å gå langt, så har dere ikke et forhold basert på konversasjon. Det er grunnsteiner i et forhold kjære deg. Hadde dere vært 16, men du er eldre enn det.

Nei, hva mer er det å si. Sprøtt å rådet noen til å gjøre slutt med kjærsten sin. Men viktigere for meg er det å se deg, en peson som vokser i livet og er på vei til å bli en bra og moden person, men som kommer til å holdes nede på et overfladisk tenåringsstadiet i forholdet sitt av en gutt som ikke deler denne modningen.

[Gjest Bekymringsfull]

Ingenting tyder på at han kan forandre seg, du elsker han, men har det ikke bra. Er lei for å si det, men når det er såpass ille etter fem måneder så er det kanskje ikke ment å vare. Vil du ha et forhold du kommer til å fortsette å klage over ha problemer med å takle?

Så det er sant det de sier.. kjærlighet er ikke alltid nok?

Nei jeg vil vel ikke ha ett forhold hvor jeg ikke trives..

[Gjest Bekymringsfull]

Det må være vondt å se at ingen som leser her råder deg til å bli. Men det er på en måte soleklart for en som leser dette objektivt. Du har ikke elsket noen så mye som du elsker ham, kjære deg, fortjener han all den kjærligheten din? Han gir ikke uttrykk for at du betyr så mye for han. Ser du ikke det?

Ja, jeg skulle ønske noen kunne skrive at de hadde opplevd lignende, men kom seg gjennom det. Det er jo selvfølgelig ikke bare negative ting i forholdet, det er bare de jeg skrev opp slik at jeg kunne høre.. Bare synd jeg fikk de svarene jeg var redd for

Jeg ser det nok selv, vil bare ikke innse det

Endret 25. mars 2009 av Bekymringsfull

[*Numi*]

Så det er sant det de sier.. kjærlighet er ikke alltid nok?

Nei jeg vil vel ikke ha ett forhold hvor jeg ikke trives..

Men kjærligheten må være toveis også, vet du. Og det virker ikke som kjæresten din har nok kjærlighet å tilby deg, ellers hadde han ikke oppført seg mot deg sånn som han gjør.

Siden han klarer å få seg til å fortelle deg at han kunne byttet deg ut for noen slankere og vakrere, så virker det nesten som om han har deg til han finner noen bedre, og slik skal da ikke et ekte kjæresteforhold være.

Det er han som gjør deg bekymringsfull, så han tilfører deg ikke mye positivt, slik jeg ser det. Dessverre.

Og slik som noen sa over her; når det har blitt så ille på bare 5 måneder, da er det nok ikke største sannsynlighet for at det blir noe bedre heller.

[Gjest lunsj]

Så det er sant det de sier.. kjærlighet er ikke alltid nok?

Jo kjærlighet er ofte nok, men det er vel poenget i denne situasjonen du beskriver. Han har ikke kjærlighet for deg. For kjærlighet vil ikke såre, gjøre en annen usikker, ubetydelig og utrygg. Det er ikke kjærlighet. Ihvertfall ikke toveis, slik numi nevner.

Du har kjærlighet, men ikke han. Hadde han hatt det hadde han vært opptatt av å gjøre deg glad og sett at det ikke er tilfelle nå. Du må si dette til ham, det er kjempeviktig.

Skulle det da vise seg at han har kjærlighet for deg, så vil han kjempe for å få deg tilbake når du går.

Kjærlighet er en vakker ting ved livet, skulle ønske folk tok den på alvor og ikke tok til takke med nesten..

[Gjest Gjest]

Vil bare spørre deg, har du sagt det til han at du ikke liker det iform av hinting eller har du sagt det rett ut til han? Har du sagt det foran tven eller da dere er helt uforstyrret?

Nå veit jeg ikke åssen du har gjort det, men si det rett ut, men si "jeg føler" og ikke "du gjør", og ta det uten tv og andre forstyrrelser!

Og jeg er ikke noe grunn til å ikke spørre han hva han får ut av forholdet..

[Gjest Bekymringsfull]

Vil bare spørre deg, har du sagt det til han at du ikke liker det iform av hinting eller har du sagt det rett ut til han? Har du sagt det foran tven eller da dere er helt uforstyrret?

Nå veit jeg ikke åssen du har gjort det, men si det rett ut, men si "jeg føler" og ikke "du gjør", og ta det uten tv og andre forstyrrelser!

Og jeg er ikke noe grunn til å ikke spørre han hva han får ut av forholdet..

Jeg sa det rett til ham uten tv i bakrunnen.. Jeg vet ikke om han skjønner at man er 2 i ett forhold, og at man må gi og ta og ikke bare få.. Jeg må vel bare snakke med ham