Bli eller forlate ham?

[nightlady]

Jeg er i midten av 20-årene og i mitt første samboerforhold med en 10 år eldre mann. Vi møttes via en felles venn, falt for hverandre og flyttet sammen etter veldig kort tid. Han var fantastisk i starten, så omsorgsfull og viste tydelig at han ville ha meg.

Men etter at jeg flyttet inn følte jeg at ting kjølnet. Han ble sykemeldt og gikk mye hjemme pga blant annet problemer med rygg. Sexlivet vårt, som i starten var flott, ble redusert til en-to ganger i måneden. Jeg slet mye med dette fordi jeg trodde det var min feil. Jeg så ham jobbe og måke snø, men ikke være sammen med meg. Prøvde ved flere anledninger å prate om det, uten å få særlig med respons. Jeg gjorde alt av husarbeid og følte meg en periode som en hushjelp. Var ikke få netter jeg gråt meg i søvn etter at han sovnet.

Så forlovet vi oss, noe jeg trodde ville løse problemene. Men nei. Vi hadde sex enda sjeldnere, og han sov ofte på sofaen en eller flere netter i uka, selv om han visste jeg ville at han skulle komme å legge seg. Han sa hele tiden at det ikke var noe i veien. Kjærtegn i hverdagen fikk jeg bare når jeg grein meg til det, men det varte ikke lenge.

Følelsene mine kjølnet etterhvert etter å ha vært såret så lenge. Selvtilliten min har fått seg en knekk. For noen uker tilbake fikk jeg en tekstmelding helt ut av det blå hvor han mente på at hvis ikke jeg skjerpet meg og viste at jeg var glad i ham ville han ha meg ut fra leiligheten. Han sa ikke noe mer om det før jeg tok det opp senere, da hadde han glemt den og ikke tenkt mer over det.

Jeg har mye hodepine og vondt i magen pga dette, for ikke å snakke om frustrasjon. Det er 3 måneder siden sist vi har hatt sex. Jeg forstår nå hvorfor, han sliter med smerter, men vi er ikke i stand til å prate om ting. Jeg har poengtert flere ganger at det er ting vi kan gjøre uten at det går ut over ryggen hans, men nei. Jeg har funnet en mann som takker nei til selv oralsex. Jeg er redd for flere tekstmeldinger. Føler vi er mer venner enn kjærester.

Ut over det er han snill og morsom å være sammen med, og går godt overens med familien min. Jeg ville savnet selskapet hans, men føler jeg er i ferd med å gå på veggen..

Hva skal jeg gjøre?

[yoga]

Hei

Du har det tydelig ikke godt i denne relasjonen..

Hadde det vært meg, så hadde jeg nok forlatt ham. Jeg hadde ikke orket å tilbringe min hverdag i en sånn type usikkerhet og relasjon som du er i nå. Selv om et brudd er fryktelig vondt..

Du skriver det hender du gråter deg i søvn etter han har sovnet. Er det noe du virkelig ønsker å fortsette med, eller sagt på en annen måte; hva hadde du rådet ei venninne som fortalte deg dette til?

[nightlady]

Hei og takk for svar.

De gangene jeg gråt meg i søvn var som regel i helgene når vi hadde lagt oss og jeg prøvde å ta initiativet til sex med ham uten å få respons. Det hendte også at jeg prøvde å ta på ham på dagtid og fikk beskjed om å ligge unna. Sex er ikke så viktig for ham. Og han synes jeg er besatt av det som kunne tenke meg å hatt det hver dag.

Har følt meg litt ubrukelig som kvinne, mildt sagt. Og jeg er vel innerst inne klar over at jeg burde bryte og komme meg ut. Men jeg hater konflikter og gruer meg fælt til det å skulle slå opp og flytte ut. Har aldri vært i noen lignende situasjon før. Hvordan burde jeg gå frem?

[yoga]

Hvordan burde jeg gå frem?

Noen gode svar på dette har ikke jeg, men kanskje noen andre her inne har det..

Men: følg hjertet ditt, gjør det som vil føles best for deg og ikke minst: prat med han. Alt det du føler; få det ut.. Kommunikasjon er særs viktig i sånne prosesser..