Samlivsbrudd - 34 år

[Gjest TS]

OK, vet det er et helt underlig spørsmål, men jeg har bare lyst til å høre om det er noen der ute som har blitt skilt med barn så sent som ved 34 år og etablert seg på nytt igjen og fått barn senere?

Trenger et lite håp.....:-)

[Lotta35]

Er du 34 eller skilt etter å ha vært gift i 34 år?

Uansett så er det aldri for sent.

Tenk positivt

[Gjest Gjest_Katta85_*]

Tror aldri det er for sent å etablere seg En god bekjent av meg skilte seg for tre år siden, var da 34, er i dag 37 å har vel aldri vært så forelsket som hun er nå. Hun har det veldig bra og tor nok ikke hun angrer på valget. Slike valg er veldig vanskelig. Gikk selv fra samboer for ca et år siden etter en langt samboerskap. Det var vanskelig med tanke på alt vi hadde og familiene våre, men gjorde det rette jeg og. Har i dag en herlig kjæreste og et fantastisk liv

Jeg føler at livet er for kort til å leve sammen pga alt det i rundt det så lenge man ikke har det bra. Man skal ha det bra i det ene livet man lever Synes jeg

[Gjest TS]

Er du 34 eller skilt etter å ha vært gift i 34 år?

Uansett så er det aldri for sent.

Tenk positivt

He he! Er 34. Og Kvinne. Betyr vel kanskje litt det og ift evt barn....:-)

[Gjest TS]

Tror aldri det er for sent å etablere seg En god bekjent av meg skilte seg for tre år siden, var da 34, er i dag 37 å har vel aldri vært så forelsket som hun er nå. Hun har det veldig bra og tor nok ikke hun angrer på valget. Slike valg er veldig vanskelig. Gikk selv fra samboer for ca et år siden etter en langt samboerskap. Det var vanskelig med tanke på alt vi hadde og familiene våre, men gjorde det rette jeg og. Har i dag en herlig kjæreste og et fantastisk liv

Jeg føler at livet er for kort til å leve sammen pga alt det i rundt det så lenge man ikke har det bra. Man skal ha det bra i det ene livet man lever Synes jeg

Takk! Trengte den oppumtringen. Jeg manner (!?!) meg opp til å gå. Har prøvd flere ganger, men blir "overtalt" hver gang. Innser nå at det aldri vil komme til en enighet om brudd, det vil aldri passe, han kommer til å bli lei seg okke som....Trenger bare å tenke at det kan være et lys i tunnelen...

Takk!

[Norbertine]

Min mor var vel 36 og hadde to barn da mine foreldre skilte lag, hun hadde ny samboer et halvt år etter, og ble også gift med han. Dette varte vel i ca ti år, så var hun singel i noen år, nå er hun ca 50 og har på ny samboer. Så det er aldri for sent.

Nå er vel kanskje min mor vel ustabil, men som hun sier selv, hun hadde svært lykkelige ekteskap så lenge de varte. Hun hadde det også bra som singel, og har det nå veldig bra med ny samboer. Ingen grunn til å gå rundt å være ulykkelig fordi man er redd for å være alene, man skaper sin eget liv og kan finne lykken der man leter. Bedre å ha det bra alene enn å være ulykkelig i et ekteskap sier jeg (så lenge man faktisk har gjort en skikkelig innsats for at forholdet skal være så bra som mulig.)

[Gjest TS]

Min mor var vel 36 og hadde to barn da mine foreldre skilte lag, hun hadde ny samboer et halvt år etter, og ble også gift med han. Dette varte vel i ca ti år, så var hun singel i noen år, nå er hun ca 50 og har på ny samboer. Så det er aldri for sent.

Nå er vel kanskje min mor vel ustabil, men som hun sier selv, hun hadde svært lykkelige ekteskap så lenge de varte. Hun hadde det også bra som singel, og har det nå veldig bra med ny samboer. Ingen grunn til å gå rundt å være ulykkelig fordi man er redd for å være alene, man skaper sin eget liv og kan finne lykken der man leter. Bedre å ha det bra alene enn å være ulykkelig i et ekteskap sier jeg (så lenge man faktisk har gjort en skikkelig innsats for at forholdet skal være så bra som mulig.)

Jeg har virkelig gjort masse, men innser at det ikke er en eneste følelse igjen. Jeg har prøvd å rake liv i glørne, men kjenner at det er fullstendig dødt. Det som har holdt meg igjen er 2 barn, men nå merker jeg at jeg i økende grad er irritabel, fjern og uforutsigbar som mor. Jeg klarer ikke å stenge av. Sånn kan det ikke være.

[Gjest Gjest]

Alt går an, men jeg tror det er viktig å flytte fokus fra (forståelig) "desperasjon" etter familie og barn, til at man må gjøre det som skal til for å ha det bra med seg selv - FØRST (det er jo også veldig viktig ovenfor barnet man får). Du har antagelig flere år til du kan få barn, og mye kan skje på et år. Dersom man ender barnløs - det kan man jo selv om man har mann - er jo ikke livet meningsløst likevel; man kan bli glad i andres barn, være fosterforelder, jobbe med barn, hjelpe familie og venner med omsorgen for barn osv. Hvis det er barn som er "greia" da.

[Gjest TS]

Alt går an, men jeg tror det er viktig å flytte fokus fra (forståelig) "desperasjon" etter familie og barn, til at man må gjøre det som skal til for å ha det bra med seg selv - FØRST (det er jo også veldig viktig ovenfor barnet man får). Du har antagelig flere år til du kan få barn, og mye kan skje på et år. Dersom man ender barnløs - det kan man jo selv om man har mann - er jo ikke livet meningsløst likevel; man kan bli glad i andres barn, være fosterforelder, jobbe med barn, hjelpe familie og venner med omsorgen for barn osv. Hvis det er barn som er "greia" da.

Det fine er at det ikke er noen "desperasjon" etter barn. Jeg har to skjønne barn. Men hvis jeg skulle etablere meg på nytt i hva jeg betrakter som rimelig ung alders (?!), så kunne det vært en hyggelig bonus. Var bare det. Viktigst er naturligvis å finne en ordnet tilværelse for de som allerede er der og meg selv.

[Gjest Kvinne 36]

Jeg og min samboer brøt opp for et drøyt år siden. Jeg er snart 37 og har 2 barn. Prøvde, akkurat som deg, å redde forholdet, men det gikk bare ikke...

Jeg gjorde en stor tabbe dog. Etter bare 4 måneder gikk jeg inn i et nytt forhold med en mann som jeg trodde hadde alt jeg lette etter. Kunne ikke ta mere feil. Det var en typisk rebound, og jeg var nok mer desperat enn jeg trodde.

Min erfaring er at det tar en tid før alt "kommer på plass" etter et brudd. Ungene skal finne sin rytme, du skal finne din rytme og ikke minst skal du finne deg selv igjen. Det er mye sjelegransking som finner sted, og det er mye tvil, anger, glede, sorger...

Nå er jeg alene igjen, og takk gud for det. Det føles godt å være singel og styre sin egen hverdag. Ungene mine er fremdeles små; den ene går i barnehagen. Vi bruker mye tid sammen, jeg har blitt 100 ganger mer sikker på meg selv, og jeg har lært utrolig mye etter bruddet , det mislykkede forholdet og tiden alene.

Selv om jeg tidevis kan føle meg litt ensom og litt "halv" uten en partner kan jeg med hånden på hjertet si at jeg knappast har hatt det bedre de siste 6 årene.

Om du skal bryte opp så gjør det for din egen del og fordi du vet at det summa summarum kommer til å bli bedre for dere alle sammen. Ikke ha ny partner og ny etablering i siktet før du har gått et par skritt videre.

Ønsker deg lykke til:)

[Gjest Gjest]

hva skal jeg si da....er 35 og har aldri vært gift og har ikke barn....kun affærer med gifte menn og elskere.

ja, ja. Can't have it all?

[Gjest TS]

Jeg og min samboer brøt opp for et drøyt år siden. Jeg er snart 37 og har 2 barn. Prøvde, akkurat som deg, å redde forholdet, men det gikk bare ikke...

Jeg gjorde en stor tabbe dog. Etter bare 4 måneder gikk jeg inn i et nytt forhold med en mann som jeg trodde hadde alt jeg lette etter. Kunne ikke ta mere feil. Det var en typisk rebound, og jeg var nok mer desperat enn jeg trodde.

Min erfaring er at det tar en tid før alt "kommer på plass" etter et brudd. Ungene skal finne sin rytme, du skal finne din rytme og ikke minst skal du finne deg selv igjen. Det er mye sjelegransking som finner sted, og det er mye tvil, anger, glede, sorger...

Nå er jeg alene igjen, og takk gud for det. Det føles godt å være singel og styre sin egen hverdag. Ungene mine er fremdeles små; den ene går i barnehagen. Vi bruker mye tid sammen, jeg har blitt 100 ganger mer sikker på meg selv, og jeg har lært utrolig mye etter bruddet , det mislykkede forholdet og tiden alene.

Selv om jeg tidevis kan føle meg litt ensom og litt "halv" uten en partner kan jeg med hånden på hjertet si at jeg knappast har hatt det bedre de siste 6 årene.

Om du skal bryte opp så gjør det for din egen del og fordi du vet at det summa summarum kommer til å bli bedre for dere alle sammen. Ikke ha ny partner og ny etablering i siktet før du har gått et par skritt videre.

Ønsker deg lykke til:)

Takk for gode råd. Det er absolutt sånn jeg ser det for meg. Jeg skal ut av dette og skape meg en plattform alene først. Det er overhode ikke aktuelt å løpe inn i noe nytt med en gang. Så får tiden vise hva som skjer senere.

[Gjest TS]

hva skal jeg si da....er 35 og har aldri vært gift og har ikke barn....kun affærer med gifte menn og elskere.

ja, ja. Can't have it all?

Godt poeng. Hverken mer eller mindre.

[leirbål]

Jeg var 38 når jeg traff forloveden min. Vi gifter oss til sommeren, og skal prøve å få felles barn.

[Gjest Gjest_Jeanette_*]

Dette minner litt om min situasjon, bare jeg er 32 år.

Har to barn, men ønsker å begynne på nytt igjen med en annen mann...

Elsker de to barna mine overalt på jord, og har holdt igjen her pga dem, men ser at det er strevsomt følelsesmessig for meg i lengden - vil jo ha en kjæreste jeg trives med og... Ønsker meg ett barn til.... og håper sjansen er der til det.....

[m74]

Klart det :D

Jeg var gift, to barn, og klarte (omsider) å komme meg ut. Flyttet "hjemmefra" da jeg var 33. Nå ser jeg lysere på livet for hver dag. Det ser til og med ut til at det finnes snille, søte, normale kvinner der ute i verden også.

Egentlig er det veldig godt å ikke ha noe stress. Jeg slipper å tenke på å finne den rette for å stifte familie. Barna mine vil alltid være der - evt. kjæreste->samboer->kone tar jeg som ren bonus.

[Gjest Gjest]

Til alle dere kvinner i 30-årene som leter etter ny partner etter å ha blitt sviktet i tidligere forhold. Tror dere virkelig dere finner noen mann som er verdig til å være sammen med dere? Ønsker dere å bli utnyttet, sveket og skuffet på ny? Vil dere ikke bli lykkeligere som selvstendige, uavhengige og sterke kvinner?

[Karry]

Til alle dere kvinner i 30-årene som leter etter ny partner etter å ha blitt sviktet i tidligere forhold. Tror dere virkelig dere finner noen mann som er verdig til å være sammen med dere? Ønsker dere å bli utnyttet, sveket og skuffet på ny? Vil dere ikke bli lykkeligere som selvstendige, uavhengige og sterke kvinner?

Tja, jeg kan ikke si jeg ble sviktet i forholdet mitt? Å skyve hele skylden over på den andre er vel rimelig umodent? (med mindre det dreier seg om vold selvsagt)

Men ja, kan godt være jeg forblir alene. Går ikke inn i noe nytt bare for å ikke være alene.

[Gjest Gjest]

Tja, jeg kan ikke si jeg ble sviktet i forholdet mitt? Å skyve hele skylden over på den andre er vel rimelig umodent? (med mindre det dreier seg om vold selvsagt)

Det er selvdestruktivt om du tar på deg noe av skylden selv. Du må plassere skylden der den hører hjemme, nemlig hos partneren som ikke klarte å oppføre seg slik at han var til å leve sammen med eller ikke klarte å opptre slik at dine følelser for ham levde videre.

[Gjest Papirkurven]

Tanta mi har etablert seg i to langvarige og viktige forhold (samboerskap) etter at hun ble 35.

Bare synd at mennene på et punkt ikke ville mer:(

men JA, det finnes ALLTID håp!