Angående anmeldelse/ straff.... ?

[brumma*]

Tyveri av 1500 kroner vil måtte regnes som grovt tyveri dersom det ble brukt vold for å få pengene. Strafferammen for grovt tyveri er 6 år. TS ga dog ingen informasjon som tydet på at det forelå grovt tyveri.

TS har blitt anmeldt for nasking, ikke tyveri/grovt tyveri. Strafferammen for naskeri er bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Sannsynligvis får hun en bot, og jeg vil tro (også ut fra det hun har skrevet) at denne prosessen er straff nok i seg selv. Lange straffer øker ikke hverken almenn- eller individualprevensjonen noe særlig, og det viktigste må vel være at personen ikke gjør dette igjen?

[Gjest Gjest]

TS har blitt anmeldt for nasking, ikke tyveri/grovt tyveri. Strafferammen for naskeri er bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Sannsynligvis får hun en bot, og jeg vil tro (også ut fra det hun har skrevet) at denne prosessen er straff nok i seg selv. Lange straffer øker ikke hverken almenn- eller individualprevensjonen noe særlig, og det viktigste må vel være at personen ikke gjør dette igjen?

Skillet mellom nasking og tyveri er kunstig og burde oppheves. I begge tilfeller er det snakk om stjeling av andres eiendom. Fengsel i 6 mnd hørtes urimelig lite ut for tyveri av 1500 kroner. Bøter kan nok erstatte fengsel, men kun dersom boten et høy nok. Boten bør gjøres avhengig av betalingsevne, men med et minstemål på noen hundre tusen kroner.

[brumma*]

Skillet mellom nasking og tyveri er kunstig og burde oppheves. I begge tilfeller er det snakk om stjeling av andres eiendom. Fengsel i 6 mnd hørtes urimelig lite ut for tyveri av 1500 kroner. Bøter kan nok erstatte fengsel, men kun dersom boten et høy nok. Boten bør gjøres avhengig av betalingsevne, men med et minstemål på noen hundre tusen kroner.

Det er jo et skille mellom tyveri og grovt tyveri, hvorfor ikke også skille mellom tyveri og tyveri av mer bagatellmessig karakter (nasking)?

Du må gjerne mene at straffene er for lave, men jeg tror ikke det har noe for seg å bure folk inne i årevis for å ha nasket 1500,-, eller å gjøre noen til gjeldsslaver for det samme. Det har som sagt vist seg at høyere staffer ikke betyr mindre forbrytelser, så hvorfor vil du egentlig straffe noen hardest mulig? Øye for øye, tann for tann-filosofi? Rettferdighetshensyn?

Jeg synes også det er bedre at man får komme seg videre i livet, jobber osv, enn at man sitter i fengsel i årevis på skattebetalerenes regning når det gjelder sånne "småting" som det TS har gjort.

Uansett blir jo dette litt utenfor diskusjonen. Tror ikke TS er så interessert i hvilken straff du skulle ønske hun fikk, eller at du skulle ønske det hun gjorde var grovt tyveri...

[Gjest Gjest]

Okei..

Har du fortalt det til noen eller holdt det hemmelig?

Jeg har bare fortalt det til moren min, fordi jeg var langt nede etter jeg ble tatt og tilsto, jeg trengte å si det til noen, og det hjalp å vite at hun visste det, selv om jeg måtte tåle en god del og litt kjeft i tillegg til støtten. Men klart kollegene på den gamle arbeidsplassen vet det jo også, men løper ingen risk for å møte noen av dem igjen.

Ang det en annen sa at det var dårlig gjort av meg å ikke fortelle det til den nye arbeidsgiveren, det er ikke noe de må vite. Stillingen krever ikke plettfri vandel, hva som kanskje kommer og kanskje ikke kommer i fremtiden blir bare synsing. Ingen risikerer at jeg skal stjele fra dem, da jeg aldri kommer til å stille verken meg selv eller arbeidsgiver eller andre i en slik situasjon igjen. Jeg syns selv jeg fikk en mild straff i retten, boten var jo latterlig lav og noe jeg greide fint å betale med en gang siden jeg hadde gitt tilbake det jeg tok, men det å face up til det man har stelt i stand med, virkelig se hvordan og hvor mye man har skadet andre med et slikt tåpelig valg er den verste straffen av alt. Jeg klarer fint å banke meg sjøl opp psykisk pga det jeg gjorde, jeg trenger virkelig ikke andres hjelp til det. Jeg regner med at om jeg skulle vært åpen om det til alle og enhver, ville jeg kanskje fått noen positive tilbakemeldinger for å være åpen om det, men også måttet tåle en del hån og utefrysing. Det er ingen grunn til å utsette seg for det, da det ikke er dem jeg stjal fra, og de risikerer ingenting ved å ikke vite noe om den delen av min fortid.

[Gjest Gjest_Trine_*]

TS har blitt anmeldt for nasking, ikke tyveri/grovt tyveri. Strafferammen for naskeri er bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Sannsynligvis får hun en bot, og jeg vil tro (også ut fra det hun har skrevet) at denne prosessen er straff nok i seg selv. Lange straffer øker ikke hverken almenn- eller individualprevensjonen noe særlig, og det viktigste må vel være at personen ikke gjør dette igjen?

Hei..

Nei, jeg brukte ikke vold.

Var så dum å prøvde å ta noe i en butikk til en sum for ca 1500 kr,dessverre..

Om det blir regnet som grovt tyveri, vet jeg ikke....?

Og Brumma har helt rett i det hun skriver og jeg kommer ALDRI til å gjøre noe slikt igjen!!

Skjønner at folk har nulltolleranse for slikt og ja jeg skulle aldri gjort det!

Men dessverre kan jeg ikke gjøre noe med det nå, annet enn at jeg vet med meg selv at jeg har lært av feilen min (som aldri skulle hendt i utg.pkt)

Det at jeg må leve med dette på samvittigheten er og blir det verste uansett!!

[Gjest Gjest_Trine_*]

Jeg har bare fortalt det til moren min, fordi jeg var langt nede etter jeg ble tatt og tilsto, jeg trengte å si det til noen, og det hjalp å vite at hun visste det, selv om jeg måtte tåle en god del og litt kjeft i tillegg til støtten. Men klart kollegene på den gamle arbeidsplassen vet det jo også, men løper ingen risk for å møte noen av dem igjen.

Ang det en annen sa at det var dårlig gjort av meg å ikke fortelle det til den nye arbeidsgiveren, det er ikke noe de må vite. Stillingen krever ikke plettfri vandel, hva som kanskje kommer og kanskje ikke kommer i fremtiden blir bare synsing. Ingen risikerer at jeg skal stjele fra dem, da jeg aldri kommer til å stille verken meg selv eller arbeidsgiver eller andre i en slik situasjon igjen. Jeg syns selv jeg fikk en mild straff i retten, boten var jo latterlig lav og noe jeg greide fint å betale med en gang siden jeg hadde gitt tilbake det jeg tok, men det å face up til det man har stelt i stand med, virkelig se hvordan og hvor mye man har skadet andre med et slikt tåpelig valg er den verste straffen av alt. Jeg klarer fint å banke meg sjøl opp psykisk pga det jeg gjorde, jeg trenger virkelig ikke andres hjelp til det. Jeg regner med at om jeg skulle vært åpen om det til alle og enhver, ville jeg kanskje fått noen positive tilbakemeldinger for å være åpen om det, men også måttet tåle en del hån og utefrysing. Det er ingen grunn til å utsette seg for det, da det ikke er dem jeg stjal fra, og de risikerer ingenting ved å ikke vite noe om den delen av min fortid.

Hei igjen.

Nei, det er ikke lett å sitte med det alene!

Jeg har fortalt samboeren min dette og han synest selvfølgelig det var ubeskrivelig dumt/ dårlig gjort, men han er alltid her for meg- også nå..

Han vet hvor mye jeg angrer og at jeg aldri kommer til å tenke tanken engang til å gjøre noe slikt..

Jeg har aldri hatt noe "hemmelig" for folk rundt meg eller for foreldrene mine.

Skulle virkelig ønskt jeg turde si det til mine foreldre, men de hadde kommet til å bli så skuffet over meg at jeg orker ikke tanken engang..

Men de sies at sannheten alltid kommer for en dag, og da er det "bedre" de får høre det fra meg enn fra andre..

Er ikke så lett dette føler jeg.

Skulle ønskt jeg fikk ta straffen min snarest, slik at eg kan komme meg videre.

Lurer på hvordan jeg skal få til å tenke på noe annet, enn å ha den gnagende samvittigheten min her hele tiden...?

Ble langt dette, er ikke meningen å mase på deg!!

[Gjest Gjest_Trine_*]

Kan forresten tilføye at jeg gikk inn igjen å betalte for meg etterpå.

Da var jo skaden allerede skjedd..

[Gjest Gjest]

Tyveri av 1500 kroner vil måtte regnes som grovt tyveri dersom det ble brukt vold for å få pengene. Strafferammen for grovt tyveri er 6 år. TS ga dog ingen informasjon som tydet på at det forelå grovt tyveri.

Det at maksimumsstraffen sjelden brukes i straffesaker, er en uting, og det uthuler loven. Maksimumsstraffen burde være utgangspunktet, så kunne en få redusert straff ved formildende omstendigheter. Ved skjerpende omstendigheter må det være mulig å gå ut over strafferammen uten spesifisert grense.

Ved gjentatte forbrytelser (forutsatt at forbrytelsene ikke skyldtes sykdom som for eksempel narkomani) bør strafferammen økes (om enn ikke nødvendigvis til livsvarig fengsel).

Du kan mene akkurat hva du vil, men ts spurte etter FAKTA og ikke din personlige mening. Du får ta det opp med Høyesterett. Evt lære deg litt strafferett sånn at du kanskje forstår at straffesystemet i Norge er veldig bra og at det er gode grunner for at straffene er som de er.

Du mener kanskje vi skulle hatt USA-tilstander hvor de drar frem kalkulatoren og plusser sammen strafferammen for ulike forbrytelser som er begått og ender opp med f.eks 387 år i fengsel? Du syns kanskje ikke at alle mennesker fortjener en ny sjanse?

[Gjest Gjest]

Hei..

Nei, jeg brukte ikke vold.

Var så dum å prøvde å ta noe i en butikk til en sum for ca 1500 kr,dessverre..

Om det blir regnet som grovt tyveri, vet jeg ikke....?

Og Brumma har helt rett i det hun skriver og jeg kommer ALDRI til å gjøre noe slikt igjen!!

Skjønner at folk har nulltolleranse for slikt og ja jeg skulle aldri gjort det!

Men dessverre kan jeg ikke gjøre noe med det nå, annet enn at jeg vet med meg selv at jeg har lært av feilen min (som aldri skulle hendt i utg.pkt)

Det at jeg må leve med dette på samvittigheten er og blir det verste uansett!!

Slapp helt av, det blir IKKE regnet som grovt tyveri. Ikke vanlig tyveri en gang. Dette er nasking.

[alicia2]

Kan forresten tilføye at jeg gikk inn igjen å betalte for meg etterpå.

Da var jo skaden allerede skjedd..

Det var kjempetøft gjort av deg,og taler jo absolutt til din fordel!!

Selv om dette uansett får følger,har du ved å gå inn og betale etterpå ,vist at du angrer deg og ville ordne opp.

Og alle fortjener en ny sjanse når det er nettopp det de ønsker også

[Gjest Gjest_Trine_*]

Det var kjempetøft gjort av deg,og taler jo absolutt til din fordel!!

Selv om dette uansett får følger,har du ved å gå inn og betale etterpå ,vist at du angrer deg og ville ordne opp.

Og alle fortjener en ny sjanse når det er nettopp det de ønsker også

Takk for svar og for din mening!!

Setter pris på det..

Ja, jeg angrer noe sykt og ser frem til å få vite straffen... :/

[Gjest Gjest]

Litt ot dette, men tenkte jeg kunne spørre her..

Håper det går greit for trådstarter..

Lurer på dette når en skal søke på rehab. penger og er blitt tatt for nasking .

For det står jo på papiret nederst at vi er pliktet til å gi beskjed blant annet dersom - sitt i varetekt, soner straff eller er under forvaring..

Må vedkommende gi beskjed om dette da?

[Gjest Gjest]

Er ikke så lett dette føler jeg.

Skulle ønskt jeg fikk ta straffen min snarest, slik at eg kan komme meg videre.

Lurer på hvordan jeg skal få til å tenke på noe annet, enn å ha den gnagende samvittigheten min her hele tiden...?

Ble langt dette, er ikke meningen å mase på deg!!

Bare spør i vei, jeg svarer så sant det er noe jeg ønsker å svare såpass "offentlig" på.

Dette er noe av det jeg gjorde for å komme meg videre; jeg flyttet (det er jo enklere når man bor alene), siden jeg mistet jobben og uansett måtte begynne på nytt var det ikke noe som holdt meg der. Så jeg flyttet nærmere moren min og andre slektninger og gamle venner (som ikke vet noe om det), dermed var jeg garantert selskap når jeg ikke ville være alene. Skal dog nevnes at jeg var så full av selvforakt og jeg kunne se hvordan jeg skulle komme meg i gang igjen at jeg en kveld satt med kniven i hånden og vurderte for og i mot å kjøre den i hovedpulsåren. Det var det som gjorde at jeg fortalte det til moren min. Etter jeg flyttet passet jeg på å være så lite alene som mulig, bare det å være sammen med ei venninne en times tid og snakke om dagligdagse ting i en halvtimes tid eller spise middag hos bestemor eller gå en tur med mamma gjorde det så mye lettere å takle kvelden og natten alene, tilslutt gikk det mer av seg selv. Klart at alt ble lettere etter jeg fikk dommen, selv om dagen i retten førte til en ny nedtur om enn ikke så voldsomt.

Så i korte trekk; prøv å tenke på noe annet, hold deg opptatt, vær sammen med gode venner. Etter hva du sier får du neppe fengselsstraff, i så fall blir den betinget. Det blir nok en bot. Dette går bra skal du se

[Gjest Gjest_Trine_*]

Takk for svar gjest!!

Ja, jeg må vel bare prøve å holde hodet opptatt med andre tanker..

Men det er ikke så lett, for det er hele tiden ting som minner meg på det..

Må si det frister å bare flytte langt bort, men det er et lite stykke unna der jeg bor dette skjedde..

Er bare så redd for at folk skal finne ut av det..

Det var sikkert godt å få fortalt det til din mor!

Og jeg har ødelagt MYE for meg selv i og med at jeg aldri kan jobbe med de jobbene jeg ønsket da de krever plettfri vandel..

Og vet ikke hva som skjer i forhold til den jobben jeg har nå heller..

for jeg bør vel opplyse de om det?

At det går an å bli så dum sier bare jeg!

Jeg har skuffet og ødelagt for meg selv noe helt sinnsykt!!

Men gjort er gjort det vet jeg!

[Gjest Gjest]

Takk for svar gjest!!

Ja, jeg må vel bare prøve å holde hodet opptatt med andre tanker..

Men det er ikke så lett, for det er hele tiden ting som minner meg på det..

Må si det frister å bare flytte langt bort, men det er et lite stykke unna der jeg bor dette skjedde..

Er bare så redd for at folk skal finne ut av det..

Det var sikkert godt å få fortalt det til din mor!

Og jeg har ødelagt MYE for meg selv i og med at jeg aldri kan jobbe med de jobbene jeg ønsket da de krever plettfri vandel..

Og vet ikke hva som skjer i forhold til den jobben jeg har nå heller..

for jeg bør vel opplyse de om det?

At det går an å bli så dum sier bare jeg!

Jeg har skuffet og ødelagt for meg selv noe helt sinnsykt!!

Men gjort er gjort det vet jeg!

Nei, det er ikke så lett, men jeg vil tro det blir lettere når du har fått dommen og betalt boten (jeg er nesten helt sikker på at du får bare en bot). I retten (eller hvor du må møte hen) får du mulighet til å si noe om hvorfor, hvordan, hva du syns om det du har gjort, og selv om det er vanskelig og krevende å sitte og fortelle, så merket i alle fall jeg at det gjorde litt godt også. Fikk liksom plassert alt i hyller på en måte i forhold til det kaoset som soset rundt i hodet tidligere. Og så lenge du har tilstått alt så sitter ikke dommeren der og er ekkel mot deg. Nå i ettertid ser på jeg på dagen i retten som ganske oppklarende for meg selv, og hele saken ble et vendepunkt i livet mitt. Jeg føler selv at jeg har endret meg i positiv retning etter dette. Så ett pluss er det tross alt

Det skjer jo av og til at tanken på det jeg gjorde kommer og slår meg i ansiktet som en ørefik, og det er tungt. Men som sagt tidligere, jeg får ikke gjort noe med det, bare sørge for at jeg ikke gjør det igjen.

Og du har ikke totalt ødelagt alt for deg selv. Du har skaffet deg en plett på vandelsattesten og dermed satt noen begrensninger for fremtiden din, men selv om det føles slik nå, så er det ikke verdens ende. Du kommer deg videre, det er jeg sikker på. Kan jeg, så kan du!

Har du en jobb nå som krever plettfri vandel? I så fall bør du jo snakke med dem, men hvis ikke jobben krever det, ville jeg ikke sagt noe.

[Gjest Gjest_Trine_*]

Takk for godt svar!

Du virker som en god person!!

Ja, håper det kommer seg når jeg har fått min straff og dom..

Ja, jeg har en jobb som krever plettfri vandel, er nok det som gjør det ekstra tungt..

[Gjest Gjest]

Takk for godt svar!

Du virker som en god person!!

Ja, håper det kommer seg når jeg har fått min straff og dom..

Ja, jeg har en jobb som krever plettfri vandel, er nok det som gjør det ekstra tungt..

Hmm, da tror jeg nok jeg ville ha snakket med dem om det, evt sluttet uten å si noe om hvorfor. Det kommer jo an på hva slags jobb du har selvfølgelig, men kan jo godt hende dere kommer til en ordning og du får beholde jobben. Jeg ville nok ikke satset på at de ikke får vite det på en eller annen måte, så lenge den krever plettfri vandel. Bedre de hører det fra deg først enn at de får høre det av andre.

[Gjest Gjest_Trine_*]

Ja, er det jeg tenker også..

Men gruer meg noe så sinnsykt til å måtte fortelle om det!!

Vet i grunn om noen som har rulleblad, men fordi om jobber her..

Så lurte på å bare ikke si noe? Men tror ikke jeg tør å ta sjansen på det heller..

Kan nevne at jeg jobber i helsevesenet..

Jeg angrer bare noe så sinnsykt og har verdens dårligeste samvittighet, er ikke meg i det hele tatt- dette jeg gjor..

[Gjest Gjest_Siri_*]

Ja, er det jeg tenker også..

Men gruer meg noe så sinnsykt til å måtte fortelle om det!!

Vet i grunn om noen som har rulleblad, men fordi om jobber her..

Så lurte på å bare ikke si noe? Men tror ikke jeg tør å ta sjansen på det heller..

Kan nevne at jeg jobber i helsevesenet..

Jeg angrer bare noe så sinnsykt og har verdens dårligeste samvittighet, er ikke meg i det hele tatt- dette jeg gjor..

Trine, den hardeste straffen er det du gjennomgår nå. At du vil få en bot til slutt, håper jeg blir avslutningen. Vi er alle mennesker, og mennesker gjør feil. Absolutt ingen av oss er ufeilbarlige.

Det at du angrer veldig på dette er det viktigste. Du har lært av det du har gjort feil. Tenker på deg, og ønsker deg lykke til med livet ditt videre!

[Gjest Gjest_trine_*]

Trine, den hardeste straffen er det du gjennomgår nå. At du vil få en bot til slutt, håper jeg blir avslutningen. Vi er alle mennesker, og mennesker gjør feil. Absolutt ingen av oss er ufeilbarlige.

Det at du angrer veldig på dette er det viktigste. Du har lært av det du har gjort feil. Tenker på deg, og ønsker deg lykke til med livet ditt videre!

Tusen takk for svar og gode ord som varmer!!

Vet jeg ikke fortjener det, men kjenner det hjelper for meg å få en slik kommentar!