Kan man få begge deler?

[Gjest TS]

Er det mulig å finne en mann som man både er stormende forelsket i (over lang tid), OG som man faktisk kan få til et livslangt forhold til?

Min egen erfaring sier at det ikke går. Jeg var virkelig forelsket i min eks, i flere år, helt til det ble slutt. Vi hadde ingen fremtid sammen. Kanskje det var derfor jeg var så forelsket...? Man vil ha det man ikke kan få.

Min nye samboer er perfekt, og vi har det kjempefint sammen. Vi fungerer så godt sammen i hverdagen, og har så like ønsker og mål. Og jeg vil tilbringe resten av mitt liv med han. Men jeg er ikke like forelsket som jeg var i eksen. Har godtatt det, og innsett at man ikke kan få alt. Eller kan man det?

Har venninner med lik erfaring.

Perfekte menn, uten forelskelsen, kan det vare? Eller lurer vi oss selv?

Det sies jo at forelskelsen ikke varer for alltid, men har selv opplevd at det varte lenger enn hva jeg trodde var mulig.

[Lumina]

ja det lurer jeg også på!

så kan desverre ikke komme med noen kloke svar!

men jeg legger denne i mine innlegg

[Gjest egraf]

Jeg vil påstå at når energien går utav knullingen så er det andre kvaliteter som teller. Kunsten er å finne en livspartner som du trives med og samtidig kan knulle. Damer flest legger alt for mye energi i å finne den stooore kjærligheten som kan ta dem til nye høyder hele tiden og som bare viser seg å være en egoistisk drittsekk når han er lei av å knulle dere.-..

[Gjest Gjest_mann_*]

Derfor har mange av oss menn skjønt at det lønner seg å være en egoistisk drittsekk og heller utnytte forelskede jenter og dumpe dem før de dumper deg.

[Gjest Gjest]

Hell yes!

Jeg har aldri vært så forelsket som det jeg var i mannen min. Jeg kjenner faktisk at det kribler litt i magen bare jeg tenker tilbake på den tiden. Minnene etter den stormende nyforelskelsen der kan vare nok til å gi meg glede for resten av livet.

Vi hadde sex over alt, vi snakket på telefonen mange og lange timer om natta; vi kunne så vidt holde oss unna hverandre rett og slett. Jeg husker at jeg danset på vei hjem fra bussen første kvelden vi var skikkelig sammen og at vi kysset så mye den første natta at jeg var sår rundt munnen. Jeg husker at vi var vemmelig sukkersøte og kjøpte hverandre små gaver hele tiden. Jeg husker rett og slett at jeg var stormende ufattelig forelsket.

I dag, syv år etter, er jeg ikke like storende ufattelig forelsket, men jeg har funnet en mann som gjør meg lykkelig hver dag fordi hver dag sammen med ham, selv når jeg er sint på ham, er bedre enn en dag uten ham.

[Gjest Gjest_Glad_*]

Hell yes!

Jeg har aldri vært så forelsket som det jeg var i mannen min. Jeg kjenner faktisk at det kribler litt i magen bare jeg tenker tilbake på den tiden. Minnene etter den stormende nyforelskelsen der kan vare nok til å gi meg glede for resten av livet.

Vi hadde sex over alt, vi snakket på telefonen mange og lange timer om natta; vi kunne så vidt holde oss unna hverandre rett og slett. Jeg husker at jeg danset på vei hjem fra bussen første kvelden vi var skikkelig sammen og at vi kysset så mye den første natta at jeg var sår rundt munnen. Jeg husker at vi var vemmelig sukkersøte og kjøpte hverandre små gaver hele tiden. Jeg husker rett og slett at jeg var stormende ufattelig forelsket.

I dag, syv år etter, er jeg ikke like storende ufattelig forelsket, men jeg har funnet en mann som gjør meg lykkelig hver dag fordi hver dag sammen med ham, selv når jeg er sint på ham, er bedre enn en dag uten ham.

Jeg satt å smilte når jeg leste dette, var virkelig gøy å lese at noen har det så uffatelig bra

Skulle faktisk ønske jeg hadde det som deg, nuvel, jeg er gutt da, så blir litt omvendt, hehe. Du vekte noen minner med meg også når jeg leste dette, mye det samme, bare at jeg var mer forelska enn henne og ho dumpa meg og fant seg en ny.. Men er utrolig glad på dine vegne

[Gjest Gjest]

Er det mulig å finne en mann som man både er stormende forelsket i (over lang tid), OG som man faktisk kan få til et livslangt forhold til?

jess, det er fullt mulig, for jeg har funnet ham

[Gjest Fru]

Er i samme situasjon.

Jeg er med verdens perfekte mann, med potensiale for ekteskap og barn. Mens han andre gamle ungdomskjærligheten min, er helt uten noen form for potensiale, men forholdet vårt var så intenst, full av hete følelser og pirrende atmosfære. Og det triste er at jeg er sammen med den perfekte mannen, men jeg har fortsatt sterke følelser for ungdomskjæresten min. Og idag, vil vi begge ha hverandre. Men det går ikke, og jeg er glad i gutten min.

Les "I gode og onde dager" en bok som handler nettopp om dette. Ikke den tåpelige såpeserien.

[Gjest Gjest]

Jeg er gift med den snilleste, søteste mannen jeg har møtt. Og ble selvsagt forelsket i ham, og -wow- fikk ham til slutt.

Men den følelsen av gjengjeldt forelskelse er for min del ikke på langt nær like sterk som den som ikke er gjengjeldt. Før jeg møtte ham var jeg singel lenge, og håpløst forelsket i en som jeg jobbet hardt med å få. Det er nesten slik at jeg ble/blir skjelven av å tenke på ham.

Jeg ville ikke byttet ham ut med mannen min, altså, men det var en helt annen type forelskelse som var fysisk sterkere med han jeg ikke fikk. Slik at jeg av og til ikke fikk fram et ord da jeg møtte ham på gata og skulle si hei. Det jeg føler nå, er mer mildere og rundere kjærlighet for mannen min, og jeg har aldri noen problem med å få fram ord til ham.