Jeg forstår meg ikke på kvinner.....

[Gjest Anonymous]

...lenger. Det er nå snart to år siden jeg flyttet sammen med den kvinnen som i fjor sommer ble min kone. Alt har vært en sann nytelse frem til ca nyttår. Da har hun hatt en del merkelige utspill og jeg bli ikke klok på disse. Vi har begge vært etablerte i andre forhold tidligere og har begge barn fra tidligere, det skal også nevnes at vi begge er i slutten av 30 årene. Etter nyttår begynte min kone og nevne stadig offtere at hun ønsket seg barn. Dette var forsåvidt greit, men jeg sa til henne at vi da måtte ta oss en grundig diksusjon om hvordan hun så for seg livet med en liten "krabat" i livet vårt. Vi har begge to relativt krevende jobber og som jeg sa var ikke jeg innstillt på å legge jobben til siden. Jeg er og det har jeg også sagt til henne at jeg skal naturligvis ta min del av ansvaret hvis vi skulle få barn. Vi diskuterte oss derfor gjennom og fant ut at vi måtte ha oss ny bolig og skaffe oss Au pair for å få dette til å fungere tilfredstillende. Dette var vi veldige enige om og av den grunn fjernet hun spiralen og vi satte i gang. Nå er hun gravid og to måneder på vei i svangerskapet. De siste ukene har imidlertid alt vi har avtalt fått en anen vending. Nå vil hun ikke lenger ha Au pair fordi hun ikke vil ha en fremmed person gående rundt i huset som hun sier. Hun vil heller ikke flytte fordi sønnen hennes på 16 år ikke ønsker å flytte bolig. Han har også uttrykt en del misnøye med at moren er gravid og føler vel litt behov for å opportunere litt. Det siste utspillet jeg fikk var at jeg måtte innstille meg på å ta mitt ansvar som hus sier og være hjemme halvparten av tiden med barnet det første året. Dette synes jeg er urimelig av henne og kreve ettersom jeg var veldig klar og tydelig på at jeg ikke ville "ofre" jobben for å få et barn til. Mange vil nok si at man ofrer ikke jobben for å være hjemme med sitt barn i et halvt år, men jeg vet positivt at jeg ville blitt omplassert og degradert hvis jeg tok meg ut et halvt år permisjon og det er jeg ikke villig til. Jeg har så langt prøvd å være forståelsefull overfor henne siden hun er i starten på et svangerskap og går gjennom mange endringer, men jeg føler at jeg nå snart må sette ned foten og minne henne klart og tydelig på at jeg forventer at vi gjennomfører dette som planlagt.

Håper noen kan gi meg råd og innspill.

Hilsen

Fortvilet

[Tusenfryd]

Man kan planlegge og tenke og ordne og dividere på forhånd - men så hender det da, at man egentlig kunne spart seg det. for når man står i situasjonen så tenker man helt annerledes, har en annen erfaring, og ting blir ikke sånn som man hadde forestilt seg det.

Har egentlig ikke noen løsning til deg, annet enn å snakke sammen, Kommunikasjon opp og ned i mente. Reis vekk uten unger og mas, snakk sammen. Prøv å forestille dette alle vinklinger på dette - ta i betraktning jobb og unger, hvordan var hverdagen sist dere fikk barn - hver for dere?

Ta det rolig, ikke la dette bli en maktkamp. Og tenk løsninger, ikke hva hvem sa sist om dette eller hint.

Kanskje en dagmamma som kommer hjem til dere kan være en løsning?

Se hva som finnes av muligheter - så er jeg sikker på at dere finner ut av det.

[Gjest Anonymous]

Det jeg leste her var følgende:

Hun ville ha barn. Hun nevnte ingen ting om å flytte, au-pair osv.

Du gikk med på barn hvis dere flytter, skaffer barnepike sånn at du kan fortsette å jobbe.

Jeg er nesten sikker på at kona de hadde baktanker her. Hun håpet at når hun først ble gravid så ville du slå fra deg de ideene om å flytte og få au-pair. Tror i bunn og grunn at det er du som vil ha dette og at hun ikke vil det. Og, mest sannsynlig så har hun aldri villet det.

Så hva blir mitt råd.

Det er mange muligheter egentlig. Syns kanskje at du bare burde fortsette å leve livet slik du alltid har gjort. Ikke lage dette til et problem.

1. Barn deres nesten så voksne at de flytter ut om noen år. For å gå på skole osv.

2. Barna deres er også så voksne at de kan steppe inn å passe på sin nye søster/bror

Så kanskje kona de har tenkt disse tankene? Kanskje hun trives så godt der hun nå bor og ikke ønsker å bryte opp hjemme for å skaffe seg unødvendig stor plass. Større plass betyr som regel mer husarbeid.

Jeg tror hun skjønner at jobben er viktig for deg. Men, hva er viktigst her i livet? Tenk litt på det.

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig i at familie og de man har kjær er det viktigste her i livet, men jeg synes nå alikevel at når man tar et så viktig valg i livet skal man gjøre det fordi man føler det er riktig. Når vi diskuterte rammen rundt dette var hun som nevnt veldig innstillt på å få barn. Jeg var kanskje ikke så entusiastisk i så henseende, men jeg også synes at tanken på et felles barn var tiltalende. Fra før har vi barn på 7, 12 og 16 år. Det er mange år til de to yngste flytter ut i alle fall og vi bor pr i dag i et rekkehus som er for lite slik det er. Ettersom vi nå skal få et barn til ville det være naturlig å fine seg en bolig med det arealbehovet vi har. Dette var min kone helt enig i for noen måneder siden, men siden da har tydeligvis tingene forandret seg. Når det gjelder Au pair så var det også en sak vi var enige om og når det blir hevdet her at hun sannsynligvis har sagt ja til dette for å tilfredstille meg så virker dette lite trolig. Da har vi i alle fall et større problem en jeg trodde og det går kort og godt på å kunne stole på hverandre. Hvis man i kommunikasjonen i et parforhold skal uttale seg kunn slik at man får gjennomslag for sine synspunkter, ja da er man etter mitt skjønn ut på en farlig vei i forholdet. Vi har brukt mage timer på å diskutere gjennom alle sider ved å få flere barn og jeg er 100 % sikker på at hun mente det som ble avtalt for et halt år siden. Problemet nå er at hun nå ikke lenger er villig til å prioritere barnet på samme måte som hun var ved nyttår og kunne egentlig tenke seg å være i permisjon bare tre måneder og så starte på jobb igjen. Etter dette vil hun at jeg skal ta over permisjonen ut det førtse leveåret. Når jeg var så klar på dette innledningsvis i diskusjonen er det for meg ganske uforståelig at hun nå vil kreve at jeg skal være hjemme. Det var jo hun som initierte saken og hadde dette som sitt største ønske i livet. Da synes jeg det er rett og rimelig å forvente at hun også følger den planen vi la for dette.

[Gjest Anonymous]

Det virker som om hun har snakket deg ette rmunnen slik en del kvinner beklageligvis gjør. Det er lett å være enig i ting før tingene hender, men en annen sak er det når det virkelig gjelder. Det jeg synes er at du må få henne til å forstå komprimissene dere var enig i før hun ble gravid, og det er ikke noe du vil endre på nå. At du skal gå hjemme med barnet halvparten av tiden fordi hun plutselig mener det synes jeg blir feil.

Veldig mye i denne saken blir feil, for i stedenfor å glede seg til barnet kommer har det nå blitt et stort problem for deg, og det bør hun få rede på. Barnet er uskyldig i dette, men det kan faktisk bli slik at du blir uvillig til å ha så mye med barnet om du skal tvinges inn i noe du ikke vil. At du blir gald i barnet ditt er det sikkert ingen tvil om, men skal din kone få viljen sin igjennom så kan du risikere at du tar avstand fra dette barnet.

Stå på det dere var enig i, 16 åringen overlever tro meg. Hun kan ikke bare plutselig forandre reglene som hun selv vil. Er hun ikke villig til den kompromissen dere ble enig i, da får du forklare for henne at da får hun gå hjemme med barnet selv. Du kan aldri tvinges til å gå hjemme med barnet selv om du kanskje føler det slik nå.

På den andre siden så skal jobben aldri noensinne komme fremfor barnet, men det er ikke det som er saken her, saken er at dere kom frem til en løsning som hun nå har brutt, og det er der problemet ligger. Om hun skal gjøre slik for å få viljen sin igjennom i slike store saker, hva kan hun ikke da gjøre når det gjelder små saker.

jeg synes hun virker som en egoistisk dame som tenker på seg selv, og gjør alt for å få viljen sin igjennom.

Du kan velge å la henne styre livene deres som hunfinner det for godt, eller du kan sette foten ned, og forklare henne at dere var enig om dette, og det er ikke noe mere å diskutere.

Ta dere en lang tur sammen og snakk igjennom dette

[Karoline]

Bruk tiden fram mot fødselen (det er lang tid igjen). Ikke gi deg på det du mener dere kom fram til i fellesskap, men ta det heller ikke opp til stadighet. Hun vet hva du mener, du vet ikke riktig hva hun mener, men hun er tross alt i en fase der ting endrer seg.

Se etter hus i nærheten av der dere bor, slik at overgangen ikke vil bli så stor for 16-åringen. Husk det er store forandringer for han også. Finn noen prospekter på hus, og ta dem med hjem, legg dem fram og la være å si noe.

Lykke til!

[Gjest Minnie Emmerdale]

Det høres ut som om hun har lurt deg- snakket deg etter munnen for å få deg til å gå med på graviditeten- dessverre!

Minnie

[VesleBråka]

Jeg synes kona di er urimelig. Jeg synes ikke at du skal skylde på "kvinner" (for alle er nemlig ikke like) men mer på individuelle forskjeller. Kanskje hun gjør om dette til en maktkamp i forholdet? Kanskje hun ønsker å se litt mer entusiasme fra deg, hvor hun prøver å presse deg til å melde deg frivillig?

Jeg ville ha holdt hardt på det som ble gjennomdiskutert i planleggingsfasen. Hva 16-åringen mener er egentlig ikke så interessant. Hun kan foreslå endringer (og løsninger) på ting som praktikant heller enn au-pair, men jeg synes ikke at hun kan kreve at du tar 9 mnd barselpermisjon når du hele veien har vært klar på at du ikke ønsker å ta permisjon. Det er en grunn til at par må diskutere og bli enige om slikt på forhånd, og det er så alle vet hva de har å forholde seg til. Jeg synes du er diplomatisk, men det kan tenkes at du må diskutere en del og minne henne på fordelene med hva dere først ble enige om. Som du vil gjøre, fordi du elsker henne

[Rapitap]

Nei, det er ikke enkelt. Jeg er kvinne og forstår ikke meg selv engang!

Kvinner - ett av livets store mysterier. Hva er hensikten med å være så forbaskade komplisert? Naturen har jo en tendes til å lage liv etter behov. Vi har da ikke behov for alle disse følelsene - eller? For manne som vi utøver våre hormonelle prøvelser er jo ganske enkel i motsetning, så da får vi 'overload' og noen klikker det desverre for.

Ikke enkelt dette!

[Rapitap]

Og ja, bør vel også legge til i farten at dette innlegget IKKE var ment å virke nedlatende ovenfor menner, sånn generelt sett alså....Please, ikke bli upset....Var godt ment! Helt sant!

=)

[Gjest Anonymous]

Slutt og legge langsiktige planer. Det blir sjelden slik man planlegger her i livet!!!!!!!! :o

Og når det gjelder familie-forøkelse vil jeg si at du nå er nødt til å møte henne på halvveien, UANSETT hvilke planer dere hadde i utgangspunktet. :-?

Du kan ikke kreve at hun holder seg til den opprinnelige agenda, den er for drøy!!!!!!!!! Mye kan forandre seg, og det har det tydeligvis gjort for henne....... :blunke:

Og husk, det er helt grunnleggende at du støtter henne nå, ellers vil hun kanskje avvise deg senere.

Og det er jo tross alt hun som er gravid her, og hun som sannsynligvis skal være hjemme med barnet, så la nå for all del HENNE som er moren, få lov til å avgjøre au-pair-spørsmålet!

Jeg forstår at du som mann ikke forstår hennes utspill hele tiden, for du er jo mann, og kvinner og menn vil vel egentlig aldri fullt ut FORSTÅ hverandre. Men du kan fortsette å ELSKE, og i tillegg STØTTE henne...så skal jeg love deg at du beholder en meget lykkelig kone!!!!!!

Er ikke det gode utsikter da?

Hormonene raser i kroppen hennes, så muligens vil hun fortsette med sine uforståelige (for deg) utspill, men dette vil stabilisere seg om noen måneder!!!!!!!! :o

Med foreldrerollen ønsker jeg dere lykke til begge to.

[Gjest Anonymous]

Slutt og legge langsiktige planer. Det blir sjelden slik man planlegger her i livet!!!!!!!! :o

Om en ikke skal kunne legge planer om noe så stort da er det noe gale med forholdet.

Og når det gjelder familie-forøkelse vil jeg si at du nå er nødt til å møte henne på halvveien, UANSETT hvilke planer dere hadde i utgangspunktet. :-? Hvorfor i all verden skal han måtte møte henne på halvveie, når de hadde en avtale før barnet ble unnfanget? da kan jo damer gå med på hva som helst bare de får det som de vil, og når det er for sent da behøver en ikke bry seg om det lengre, for mannen må jo da kompromisse igjen.

Du kan ikke kreve at hun holder seg til den opprinnelige agenda, den er for drøy!!!!!!!!! Mye kan forandre seg, og det har det tydeligvis gjort for henne....... :blunke:

DAAAAAAAA mener du virkelig at et menneske ikke skal holde seg til en avtale som er blitt inngått, og som var nøye planlagt med kompromisser?

Og husk, det er helt grunnleggende at du støtter henne nå, ellers vil hun kanskje avvise deg senere.

Kan gå motsatt vei også om du ikke tenker så langt eller er det bare damene som skal ha dette fortrinnet?

Og det er jo tross alt hun som er gravid her, og hun som sannsynligvis skal være hjemme med barnet, så la nå for all del HENNE som er moren, få lov til å avgjøre au-pair-spørsmålet!

Du må lese innlegget skikkelig før du svarer, for her var det snakk om at faren skal måtte gå hjemme halvparten av tiden, noe som går ut over hans tid, og da må han som far få lov til å være med å bestemme, for da er det han det går ut over

Jeg forstår at du som mann ikke forstår hennes utspill hele tiden, for du er jo mann, og kvinner og menn vil vel egentlig aldri fullt ut FORSTÅ hverandre. Men du kan fortsette å ELSKE, og i tillegg STØTTE henne...så skal jeg love deg at du beholder en meget lykkelig kone!!!!!!

Er ikke det gode utsikter da?

Hva med mannen i dette bildet? Skal han gå på knærne og være med på alt kona vil bare for å gjør henne lykkelig? Alvorlig talt

Hormonene raser i kroppen hennes, så muligens vil hun fortsette med sine uforståelige (for deg) utspill, men dette vil stabilisere seg om noen måneder!!!!!!!! :o

Hormoner er en temmelig drøy ting å skylle på, jeg har vært gravid 3 ganger og har aldri vært ute for at hormonene snakker for meg. Det er den dummeste unnskyldningen jeg noensinne hører, og den kommer selvfølgelig fra kvinner som vil ha det på sin måte koste hva det koste vil.

Jeg synes du høres ut som en egoistisk kvinnemenneske som skal ha mannen der for å dekke dine behov, hva som hender med hans behov gidder du ikke å bry deg om så lenge dama har det bra.

Et ekteskap bygges på kompromisser, og skal en forandre planer en allerede har laget sammen, da skal jaggu meg begge være enig i dem. Det er ingen i verden som får meg til å mene at en gravid dame har større rettigheter enn en mann, bare fordi hun er gravid. Mennesker har vært gravid i tusener av år, men stakkars damer i dag som er gravid, de takler jo nesten ingenting, og mannen må ta på henne med silkehansker. Alvorlig talt dama er bare gravid., og om du ikke har fått det med deg, så ville han egentlig ikke ha barn nå, men dama klarte å "lure" seg til det med kompromiene.

At en mann skal gjøre alt for at damen skal ha det bra, jada, men bare om det går begge veier, og i dette tillfellet er det ikke begge veier, men hennes vei.

Stå på deg, og si at du ikke vil gå hjemme det er noen av dine rettigheter, for det er ingen som kan tvinge deg til å måtte gå hjemme.

Med foreldrerollen ønsker jeg dere lykke til begge to.

[Gjest Zirine]

Jeg synes hun er urimelig og ikke så rent lite illojal mot deg. Dere tok en viktig beslutning basert på noen forutsetninger som skulle ligge i bunnen. Greit nok at livet går ikke alltid som man tenker og man må være innstilt på å snu seg, men jeg synes hun har sviktet deg ved å gå tilbake på de tingene dere har blitt enig om.

Altså. Jeg støtter deg. Hvis hun ikke vil ha AuPair, så må hun sette seg ned å tenke over hvordan hun vil foreslå at dere ellers skal løse problemet - uten at det går ut over jobben din.

[Cita]

Slutt og legge langsiktige planer. Det blir sjelden slik man planlegger her i livet!!!!!!!! :o

Og når det gjelder familie-forøkelse vil jeg si at du nå er nødt til å møte henne på halvveien, UANSETT hvilke planer dere hadde i utgangspunktet. :-?

Du kan ikke kreve at hun holder seg til den opprinnelige agenda, den er for drøy!!!!!!!!! Mye kan forandre seg, og det har det tydeligvis gjort for henne....... :blunke:

Så mannen skal bare oppgi sine interresser og planer ??

Når kona sier HOPP, så skal mannen HOPPE ??

Og husk, det er helt grunnleggende at du støtter henne nå, ellers vil hun kanskje avvise deg senere.

Og det er jo tross alt hun som er gravid her, og hun som sannsynligvis skal være hjemme med barnet, så la nå for all del HENNE som er moren, få lov til å avgjøre au-pair-spørsmålet.

I de fleste svangerskap, så er det kona som merker det mest på kroppen, men det betyr vel ikke at mannen skal oppgi alt for det ?

Hva om mannen avviser kona pga manglende støtte ?? Det er vel heller ikke så utenkelig. _Hun har jo tross alt snudd på de fleste avtaler.

Avtalen var jo klar. Skulle de ha et barn til, så ville ikke far risikere stillingen sin, så dersom mor også skulle fortsette i jobben, så skulle de skaffe en Au-pair.

Nå vil mor begynne å jobbe etter 3 måneder, og hun vil ikke lenger ha en au-pair. Nå vil hun at far skal ta permisjon for og passe barnet.

Det kaller ikke jeg å møtes på halvveien engang. For far så blir dette Et skritt frem, og TO tilbake.

Jeg forstår at du som mann ikke forstår hennes utspill hele tiden, for du er jo mann, og kvinner og menn vil vel egentlig aldri fullt ut FORSTÅ hverandre.

Jo da...kvinner og menn er forskjellige, men ikke sååååå forskjellige at menn uten grunn skal godta denne helomvendingen kona her har gjort.

Avtalen var i utgangspunktet i boks, og det at hun nå har snudd kan umulig forklares som forskjeller på kvinner og menn.

Men du kan fortsette å ELSKE, og i tillegg STØTTE henne...så skal jeg love deg at du beholder en meget lykkelig kone!!!!!!

Er ikke det gode utsikter da?

Og dersom kona elsker og støtter mannen, så vil hun sikkert beholde en meget lykkelig mann, og pappa for deres barn

Hormonene raser i kroppen hennes, så muligens vil hun fortsette med sine uforståelige (for deg) utspill, men dette vil stabilisere seg om noen måneder!!!!!!!! :o

Med foreldrerollen ønsker jeg dere lykke til begge to.

Vil damen gå med på større hus, større bil og Au-pair om noen måneder, når hormonene har sluttet å RASE ?? Eller mener du...Dersom mannen følger sin kones pipe til punkt og prikke, så blir alt bra ??

Til Gjest/Kommende pappa....

Hold på krava dine. Dere hadde en avtale på forhånd, og hun burde holde seg til den hun også.

Hun viste eksakt hva som måtte til, dersom du skulle gå med på, å få et barn til.

Barn trenger ikke bare en lykkelig mor. De trenger i aller høyeste grad en lykkelig far også.

Ønsker deg lykke til.

Stor hilsen fra Cita

[Gjest Anonymous]

ja, og du GIKK på trynet Cita----------------

[Cita]

ja, og du GIKK på trynet Cita----------------

Det er også en måte og komme seg fremover på, vet du "gjest"