4 språk, stakkars barn?

[Gjest Gjest]

Firespråklighet er ikke noe problem for min lille slektning, i alle fall. Barnet det dreier seg om er 2 1/2, og er i samme situasjon som TS beskriver (bare at det er noen andre land det dreier seg om). Mor snakker til barnet på sitt morsmål, far på sitt, hos dagmamma/i barnepark går det selvsagt på språket i det landet de befinner seg i, og mor og far kommuniserer på engelsk.

Det aller viktigste er at foreldrene er konsekvente. Mor må alltid bruke sitt morsmål og far må bruke sitt når de snakker med/til barnet. De snakker ikke engelsk til barnet, men har merket at han har plukket opp litt der også. På den måten forbinder barnet person med språk.

[Gjest Gjest]

Jeg elsker språk, og skulle ønske jeg var blant kidsa som snakker f.eks norsk, italiensk, engelsk og serbisk tidlig...

Tror ikke det er noe problem for små barn, de er bare priviligerte!

[Gjest Patrik]

Jeg elsker språk, og skulle ønske jeg var blant kidsa som snakker f.eks norsk, italiensk, engelsk og serbisk tidlig...

Tror ikke det er noe problem for små barn, de er bare priviligerte!

Hei

Det er ikke alltid enkelt akkurat i småbarnstiden.

Barna kan få lett litt kaos, men med årene det går bedre.

Vi er en familie her i Norge, hvor pappa kom fra en adnre land, jeg og så, sånn barne snakker 2 språk fra oss, pluss norsk selvfølgelig og i skole lære engelsk og tysk.

Jeg toror det viktigste og jeg har sett at barna lærer mye mer i kort tid hvis vi er i utland og nesten alle snakker bare en språk. Det går og så her med fire språk men det tar mye mer tid.

[Nadir]

En må jo se an språkutviklingen til barnet, men jeg ville kjørt på og snakka norsk med barnet, faren serbisk med barnet og italiensk lærer det av barnepasser. Om mor og far kun kan kommunisere på engelsk, må de jo selvsagt det. Etter hvert lærer mor seg sikkert italiensk også. Det viktige med flerspråklige familier er at samme person alltid snakker samme språk til barnet. Dermed kan man unngå språkforvirring. En må også huske på at selvom flerspråklighet ikke er så vanlig her på berget er det veldig vanlig i mange land, spesielt i Afrika og Asia. Det er ikke nødvendigvis slik at barn kun bør lære ett språk fra begynnelsen av.

Akkurat! Bra sagt, Amadea. Det viktige med flerspråklige familier er at samme person alltid snakker samme språk til barnet. Jeg kan 5 språk selv

[Gjest Gjest_gjest_*]

Akkurat! Bra sagt, Amadea. Det viktige med flerspråklige familier er at samme person alltid snakker samme språk til barnet. Jeg kan 5 språk selv

Men kan jeg spørre deg at hvordan du snakker dette 5 språker? Veldig bra eller med forkjellige nivo?

[Nadir]

Men kan jeg spørre deg at hvordan du snakker dette 5 språker? Veldig bra eller med forkjellige nivo?

Forskjellige fordi jeg bruker mest 3 av dem Norsk er det nyeste og på det laveste nivoet Man glemmer mye når språket brukes ikke så ofte.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Forskjellige fordi jeg bruker mest 3 av dem Norsk er det nyeste og på det laveste nivoet Man glemmer mye når språket brukes ikke så ofte.

Ja, sånn er med barne mine og så, jeg tror viktigste er miljø, hvis du er i et annet land og du mot snakker bare dette språk og ingen kjønner deg hvis du bruke andre språker det går veldig mye fortere og bedre. Jeg kan snakker hvor mye jeg vil med min språk til barne men det blir aldri perfekt trenger å bor litt i andre land eller veldig mye øving.

[Xtend]

Datteren min snakker norsk, engelsk, thai, lao og mandarin kinesisk uten problemer. Er ikke noe synd på henne.

[Gjest Gjest]

- Inntil barn er ca 7 år så har de en fantastisk evne til å tilegne seg språk. De ser ikke på språk som "vanskelig og komplisert", slik vi voksne gjør, men for dem er det mye mer lekbetont.

Men opererer man med flere språk i en familie, er det viktig at samme person snakker samme språk til barnet, slik flere har påpekt. At man ikke blander. Og flere språk er ikke noe problem for små barn. Det er overhode ikke synd på dem, de er faktisk kjempeheldige!

Jeg tenker ofte at hvis jeg hadde tatt mine to døtre med til Kina da de var små, og bodd der en periode, så hadde de snakket flytende kinesisk nå. Bare et tankeeksperiment jeg morer meg med av og til.

[Wonders]

min vennindes barn snakker norsk, engelsk og arabisk.

Hun har problemer med å si bokstaven v, så hun gikk rundt å sa maj ...maj -hele tiden. Det betyr vann på arabisk, gliste litt når jeg kom på det å gav henne en kopp vann.....Da var hun så glad så. Det er vi andre som må skjerpe oss å lære.

[Gjest Gjest]

En dame fra Norge er i ferie i Italia og treffer en mann fra Serbia, som har bodd mange år i Italia og snakker Italiensk. De kommuniserer på Engelsk, for det er det eneste fremmedspråket damen kan. Bortsett fra noen ord og setninger på andre språk.

De bosetter seg sammen i Italia, og venter et barn. Barnet må snakke Italiensk siden de bor der. Engelsk er en selvfølge. Men det er jo Norsk og Serbisk og... Bør barnet lære seg fire språk eller bør ett av de kuttes ut?

Hvor mye er det mulig at et lite barn lærer, når mor og far ikke engang kan hverandres språk?

Hvorfor i all verden må barnet lære serbisk?

Selv har jeg far fra et av de store landene i Europe og lærte bare norsk som barn.

Jeg ville gått for italiensk (siden de bor der), norsk (som er morens språk, alle barn har et mye nærmere forhold til moren) og engelsk.

Evt. synes jeg de burde lære seg italiensk hvis de bor i Italia og planlegger å bo der i lengre tid (slik som det virker her). I så fall burde det holde med italiensk og ett av foreldrenes språk, fortrinnsvis morens.

Alternativ løsning: En av foreldrene lærer seg den andres språk. Det er lettest for faren, som allerede kan et germansk språk (engelsk) å lære seg norsk, et annet germansk språk. Det er mye vanskeligere for moren å lære et slavisk språk, og dessuten kanskje lite trolig at de vil bosette seg i fattige Serbia når de bor i Italia, og har mulighet til å bo i andre vestlige land som Norge.

[Phaedra]

Hvorfor i all verden må barnet lære serbisk?

Selv har jeg far fra et av de store landene i Europe og lærte bare norsk som barn.

Jeg ville gått for italiensk (siden de bor der), norsk (som er morens språk, alle barn har et mye nærmere forhold til moren) og engelsk.

Evt. synes jeg de burde lære seg italiensk hvis de bor i Italia og planlegger å bo der i lengre tid (slik som det virker her). I så fall burde det holde med italiensk og ett av foreldrenes språk, fortrinnsvis morens.

Alternativ løsning: En av foreldrene lærer seg den andres språk. Det er lettest for faren, som allerede kan et germansk språk (engelsk) å lære seg norsk, et annet germansk språk. Det er mye vanskeligere for moren å lære et slavisk språk, og dessuten kanskje lite trolig at de vil bosette seg i fattige Serbia når de bor i Italia, og har mulighet til å bo i andre vestlige land som Norge.

Hihi, jaggu meg. Hvorfor kan ikke barnet lære seg serbisk i tillegg til alt det andre? Tror du ikke det vil gi barnet en skikkelig fordel i jobbsammenhenger senere når ungen søker jobb i et av de andre vestlige landene? Eller kanskje ungen har familie i Serbia og gjerne vil kunne kommunisere med besteforeldre f.eks.? Med tanke på hvor raskt de med slavisk språkbakgrunn lærer seg norsk så vil det være en mye større fordel for barnet å lære det under oppveksten og så ta seg et år eller to og lære norsk senere. :gjeiper:

Endret 28. august 2009 av Phaedra

[Bernardette]

Det med å kutte engelsken kan være lurt om foreldrene ikke er veldig flinke i engelsk.

Uansett burde mor lære seg italiensk.

Jeg kjenner flere familier med mange forskjellige språk, og de som knoter mest er de som saglig snakker et språk som ikke er sitt eget, som f.eks denne kommunikasjonen mellom en nordmann og en serber på engelsk (men nå vet jeg som sagt ikke hvor flinke de er i dette språket).

Hjemme hos oss er det tre språk. Jeg snakker et, min mann et annet og vi bor i et land som er et helt annet språk igjen, og både jeg og min mann kan dette tredje språket. Når vi snakker med folk fra landet vi bor i, snakker vi alle på dette språket. Hjemme snakker vi min manns språk, mens jeg snakker kun mitt språk til vår datter. Min mann snakker ikke mitt språk. Komplisert? Det ser hvertfall ut til å fungere, og vår datter på to lærer seg alle tre bra.

[Nadir]

Med tanke på hvor raskt de med slavisk språkbakgrunn lærer seg norsk så vil det være en mye større fordel for barnet å lære det under oppveksten og så ta seg et år eller to og lære norsk senere. :gjeiper:

Ja, det stemmer

[Gjest ikke noe stakkars]

innen barn blir 8 år, er de kjempeflinke til å ta språk! =)

[Gjest Gjest]

Vanligvis er det ingen problemer med at barn lærer flere språk samtidig. Men det er viktig å være konsekvent. Mor snakker bare sitt språk til barnet, og faren likeså. Landets språk kommer jo naturlig inn gjennom kontakt med andre mennesker og barenhage. Og engelsk er jo en selvfølge å lære i skolen. Det er når folk begynner å blande språk at barn blir forvirret.

[Gjest Ludovie]

Vanligvis er det ingen problemer med at barn lærer flere språk samtidig. Men det er viktig å være konsekvent. Mor snakker bare sitt språk til barnet, og faren likeså. Landets språk kommer jo naturlig inn gjennom kontakt med andre mennesker og barenhage. Og engelsk er jo en selvfølge å lære i skolen. Det er når folk begynner å blande språk at barn blir forvirret.

Jeg har sett at mange har påstått dette i ulike tråder. Det finnes imidlertid ikke forskningsmessig belegg for at dette er det eneste måten å gjøre det på. I enkelte tilfeller kan det til og med være uheldig, da det kan bidra til at det ene språket blir kraftig underrepresentert i barnets liv, noe som igjen kan medvirke til mangelfull innlæring av det aktuelle språket.

[Musicman]

Men engelsk er jo ikke et nødvendig språk i denne sammenhengen, siden det hverken er mor eller fars morsmål eller språket i landet der de bor. Engelsk kan jo barnet lære seg senere, som alle andre.

Hvis mennesker ikke lærer et språk som et morsmål, så får de aldri den helt naturlige språkføringen som morsmålsbrukere har.