skilsmisse og økonomisk oppgjør med eksen

[Gjest frustrert frue- 38]

Jeg ble for omtrent et år siden sammen med en mann som på det tidspunktet var gift (jeg er ikke interessert i noen form for moralisering eller pekefinger her, vi har et flott forhold nå selv om det var litt turbulent i starten.) Han og kona hadde hatt problemer i lange tider og holdt først og fremst sammen på grunn av deres to barn. I fjor sommer tok de ut seperasjon. De samarbeider den dag i dag godt om barna og jeg har ikke inntrykk av noe bitterhet fra noen av partenes side.

Det jeg imidlertid har litt problemer med å forstå er at han uten videre har sagt fra seg alle verdier fra ekteskapet. Vi bor nå sammen i en liten blokkleilighet (han flyttet inn til meg) som vi deler utgiftene på. Jeg har for tiden en 60 % stilling i butikk og han er installatør/montør i en bedridt, så vi lever ikke noe luksusliv akkurat...

Jeg vil for alt i verden ikke høres ut som om jeg er ute etter pengene hans her, jeg lider på ingen måte noe nød. Men jeg må innrømme at jeg vel i grunn føler meg litt snytt ved at han sier fra seg retten til hus og hjem og bare overlater det til ekskona. Han gir fra seg alt han har opparbeidet gjennom årene og starter på bar bakke med meg. På meg virker det som om han rett og slett har dårlig samvittighet for at han innledet et forhold til meg mens han ennå var gift og at han prøver å kompensere det hele med å bare spasere vekk fra alt og overlate det de hadde felles til henne. Jeg har, til tross for manglende stillingsprosenter de siste årene, spart meg opp en del penger gjennom årene, og jeg føler litt på det at han bare gir fra seg alt han har spart opp til sin ekskone. Er det jeg som er urimelig her, eller er det flere som synes dette kunne ha vært gjort på en helt annen måte dem imellom? Hun har tross alt en god jobb og tjener bra med penger, mye mer enn det jeg gjør (Uten at det her skal handle om hvem som har rett på pengene hans)

på alle andre punkter har vi det så bra, jeg vil nødig at dette skal ødelegge for oss. Penger er ikke det viktigste her i livet, men jeg skjønner meg virkelig ikke på hvordan han kan velge å gå fra alt sammen på denne måten!

[Gjest Gjest]

Jeg går ut i fra at du ikke har barn....

Han ønsker sikkert at barna skal ha det så bra som mulig selv om foreldrene har gått i fra hverandre. Det blir jo en ekstra belastning for dem om de er nødt til å selge huset og flytte i tillegg til sorgen ved samlivsbrudd.

[Rosalie]

hans valg. Jeg ville ikke vært sammen med en mann som gav bort slike verdier til eksen. Hvor skal barna være når de er hos dere, f.eks.? Med midlene fra boet kunne dere kjøpt leilighet/bolig stor nok til å ha barna der i lengre perioder.

[Gjest Gjest]

Å la den andre sitte igjen med huset når det er unger med i bildet synest jeg er bra gjort. Trenger ikke å rote til ungenes tilværelse mer enn nødvendig.

Er han som var utro, nå tar han konsekvensen. Høres ut som en bra mann(foruten utroskapen).

Nå kan jo dere bygge opp livet deres sammen.

[Gjest Gjest]

Det er jo mye som spiller inn...

Hvor mye verdier kontra gjeld f.eks.?

En annen ting er at hvis man har en bolig som er mye mer verdt nå enn da de kjøpte/bygde det, så er dette verdier man egentlig ikke HAR før man selger det. Dvs. hvis eksen hans skal beholde huset, så sitter ikke hun med dette overskuddet på kontoen, før hun evt. selger huset. Og det skal hun jo ikke... Hun må da låne for å betale han ut, og da kan det jo hende at hun ikke har råd eller får en trangere økonomi enn det som er bra, for henne og ungene. Kanskje det han tenker på...

Ellers så var det jo han som "tullet" det til, greit at han har litt dårlig samvittighet for det. Hun har jo ikke bedt om å bli enslig forsørger og kanskje havne i en vanskelig økonomisk situasjon. Iallefall vanskeligere enn det hun hadde fra før, og sikkert trodde hun skulle fortsette å ha det... Synes det er flott at han tenker sånn som dette.

Nå kan jo dere bygge dere opp sammen. De ferreste av oss regner vel med å få "gamle" verdier med på kjøpet når vi finner kjærligheten. De fleste lever vel av det vi tjener hver måned..

Om jeg skulle hatt verdier med meg fra et tidligere ekteskap, så hadde jeg aldri lagt det inn i noen annens bolig. Da måtte vi ha kjøpt noe sammen og jeg hadde hatt "særeie" på mitt innskudd... Ved et evt. nytt brudd hadde det vært mine penger ene og alene...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ellers så var det jo han som "tullet" det til, greit at han har litt dårlig samvittighet for det

Sånn som jeg forstod TS var ekteskapet så godt som dødt lenge før TS kom inn i bildet ettersom

TS: Han og kona hadde hatt problemer i lange tider og holdt først og fremst sammen på grunn av deres to barn

i min mening gjør man barn i slike forhold en bjørnetjeneste. Jeg selv har foreldre som gikk fra hverandre da jeg var 15 år. For min del var det en mye større gevinst å se at foreldrene mine etter dette ble mer lykkelige, om enn på hver sin kant, enn at de skulle holdt sammen pga meg. Jeg har selv erfart hvordan min mor ble en helt annen person etter ekteskapet med min far tok slutt. Og det var verken krangel eller uroligheter der i gården, mine foreldre er gode venner den dag i dag men de ble etter hvert nødt til å innse at de rett og slett ikke elsket hverandre lenger.

Jeg tror det er vanligere enn mange tror å holde sammen "pga barna", men personlig hadde jeg nok mistet litt respekt for mine foreldre om jeg i dag hadde jeg fått visst at mine foreldre ikke hadde nok respekt for seg selv og at de hadde holdt sammen hele livet (evt til jeg var voksen) "for min skyld", at jeg hadde stått i veien for mine foreldres lykke!

[Gjest Bygdedyret (litt bitter idag)]

Sett fra den andre siden:

Min mann fant seg en annen dame som han flyttet sammen med. Jeg betalte han ut av huset, jeg sitter nå med gjeld og han med tilsvarende beløp i egenkapital siden boligen var omtrent nedbetalt da han flyttet ut. Surt å være nesten ferdig med huslånet og så må jeg ta opp nytt lån for å betale han ut. Men jeg ville ikke hatt det annerledes for da har ikke han noe krav overfor meg i etterkant, jeg er fristilt føler jeg. Jeg klarer meg men det merkes at det er en inntekt mindre, og hittil har han ikke betalt bidrag siden vi ikke har fått ordnet samværet med barna ennå - men nå er jeg i ferd med å kreve bidrag så da blir det vel noen ekstra kroner inn etter hvert.

Det viktigste i denne saken er at jeg har mistet den mannen jeg var glad i, barna har mistet den kontakten de hadde med far før han flyttet pga. avstand. Og den andre biten er at jeg har det trangere økonomisk nå, selv om jeg tjener bra og klarer det.

Det kan godt hende at min eks har fortalt sin nye dame at vi holdt sammen pga. barna, men det hadde han i såfall glemt å fortelle meg for jeg holdt ikke sammen med han av den grunn i hvert fall. Det eneste han klagde over og var litt deppa over var at han ikke trivdes i jobben lenger.

Uansett, TS nye samboer har gjort sitt valg og det må han selv ta konsekvensen av.

[Gjest TS]

Jeg går ut i fra at du ikke har barn....

Han ønsker sikkert at barna skal ha det så bra som mulig selv om foreldrene har gått i fra hverandre. Det blir jo en ekstra belastning for dem om de er nødt til å selge huset og flytte i tillegg til sorgen ved samlivsbrudd.

Jeg har ikke barn som bor hjemme nei. Har en datter på 19 år som studerer i en annen by, så hun er bare hjemme enkelte helger på besøk. Hva får deg til å anta at jeg ikke har barn forresten, jeg er ikke ute etter å frata barna hans (som tross alt er voksne mennesker på 21 og 24 år) noe som helst. Jeg syns bare det er litt rart at to mennesker som ikke har hatt et romantisk forhold til hverandre i så lang tid holder sammen kun fordi det er praktisk og fordi det "er lettere for barna" og at han attpåtil setter seg selv (og dermed også hans liv sammen med meg) bakerst i køen på denne måten. Jeg ser for meg at vi engang kunne begynt å se etter en fint lite hus, eller en leilighet som ikke befinner seg i blokk slik vi bor nå. Men ettersom han bare har gitt fra seg alt han har tar det jo en del tid å bygge seg opp igjen og det kan ta mange år før vi engang kan tenke tanken om noe annet...

[punkyB]

For meg virker jo mannen å være litt dott/feig - han gjør det på enkleste måte for å slippe unna pes ifm. skilsmissen.

Jeg skjønner ikke argumentet at det skal være bra for barna hvis han frasier seg alle pengene - han skal vel også ha barna og være en del av deres liv.

Uansett så er jo barna så store at om ikke de har flyttet hjemmefra så burde de hvertfall ha gjort det.

Men du har jo strengt tatt ikke noe du kan gjøre hvis ikke han tar til vettet. Men jeg skjønner at du ikke liker det.

[Gjest Gjest]

holdt først og fremst sammen på grunn av deres to barn. I fjor sommer tok de ut seperasjon. De samarbeider den dag i dag godt om barna og jeg har ikke inntrykk av noe bitterhet fra noen av partenes side.

Begge barna var i 20 års alderen, og du tror fortsatt at de hang sammen pga. barna...

Vet du at det er verdier, eller bare går du ut ifra det?

Som nevnt tidligere i tråden; det kan ha vært mer gjeld enn verdier. Mange baker inn billån, oppussing, utbygging og kjøp av ditt og datt i huslånet.

Som også nevnt tidligere i tråden; det er ikke alltid verdier før man selger (som ved f.eks. prisstigninger som har kommet etterpå), og han synes kanskje det er for drøyt at hun må selge for at han skal få ut det som er hans...

Slutt å sutre, du har fått mannen hennes, vær fornøyd med det. Og vær glad for at han ikke drog med seg gjeld istedenfor. Det kunne faktisk like godt skjedd. Makan til frekkhet... De fleste må begynne fra grunnen. Det må visst du også, selv om du tydeligvis håpet du skulle komme til duk og dekket bord ved å ta en annen dames mann...

[Gjest TS]

Begge barna var i 20 års alderen, og du tror fortsatt at de hang sammen pga. barna...

jeg vet at de ikke har hatt et romantisk forhold til hverandre på mange år, men det betyr jo ikke dermed at de ikke liker hverandre på noe plan av den grunn. Jeg tror at dette er tilfellet for en god del og at mange derfor velger å fortsatt holde sammen fordi det er enklest og mest praktisk både for en selv og evt barn. Jeg syns vel egentlig det sier seg litt selv at et slikt forhold ikke kan være sunt for noen av partene. Barn aner mer enn man tror, særlig når de har blitt voksne slik som i dette tilfellet og bruddet kom ikke som noen særlig stor overraskelse for noen av dem. For min egen del ville et slikt forhold bety å kompromittere meg selv, som igjen ville ha gått ut over mitt forhold til mine barn, men jeg kan jo ikke gjøre noe med hans valg i fortiden.

Vet du at det er verdier, eller bare går du ut ifra det?

Som nevnt tidligere i tråden; det kan ha vært mer gjeld enn verdier. Mange baker inn billån, oppussing, utbygging og kjøp av ditt og datt i huslånet.

Som også nevnt tidligere i tråden; det er ikke alltid verdier før man selger (som ved f.eks. prisstigninger som har kommet etterpå), og han synes kanskje det er for drøyt at hun må selge for at han skal få ut det som er hans...

Slutt å sutre, du har fått mannen hennes, vær fornøyd med det. Og vær glad for at han ikke drog med seg gjeld istedenfor. Det kunne faktisk like godt skjedd. Makan til frekkhet... De fleste må begynne fra grunnen. Det må visst du også, selv om du tydeligvis håpet du skulle komme til duk og dekket bord ved å ta en annen dames mann...

Som jeg har prøvd å få fram tidligere, er det her ikke snakk om at jeg ønsker å frata noen noe som helst. Jeg har overhodet ingen forventninger om å komme til duk og dekker bord ved "å ta en annens mann" som du formulerer det. Dessuten har jeg ikke tatt noen ting som helst, denne mannen gikk inn i et forhold med meg av egen fri vilje, det var ingen som tvingte han til noe som helst.

Jeg vet ikke helt hvem som er frekkest her jeg, 'gjest', det er du som kommer med nedlatende holdninger om min manns frie vilje.

[Gjest Gjest]

Dessuten har jeg ikke tatt noen ting som helst, denne mannen gikk inn i et forhold med meg av egen fri vilje, det var ingen som tvingte han til noe som helst.

Jeg vet ikke helt hvem som er frekkest her jeg, 'gjest', det er du som kommer med nedlatende holdninger om min manns frie vilje.

Det var jo ikke mannen jeg siktet til som hadde blitt fratatt noe. Det er jo eksen jeg snakker om. Det er jo ikke sikkert at hun gikk inn i denne tilværelsen av egen fri vilje..

Ellers så svarte du ikke på det jeg spurte om ang. hvilke verdier som faktisk var der. Det er jo ganske vesentlig å vite sikkert, med tanke på det du spør om i åpningsinnlegget ditt.

Og hvis det var sånn at eksen hans ville havnet i et økonomisk uføre, ville du virkelig vært den som forårsaket det? Ville du virkelig det, bare for at dere skal ha litt å bygge på??

[Gjest xxx]

Jeg har ikke barn som bor hjemme nei. Har en datter på 19 år som studerer i en annen by, så hun er bare hjemme enkelte helger på besøk. Hva får deg til å anta at jeg ikke har barn forresten, jeg er ikke ute etter å frata barna hans (som tross alt er voksne mennesker på 21 og 24 år) noe som helst. Jeg syns bare det er litt rart at to mennesker som ikke har hatt et romantisk forhold til hverandre i så lang tid holder sammen kun fordi det er praktisk og fordi det "er lettere for barna" og at han attpåtil setter seg selv (og dermed også hans liv sammen med meg) bakerst i køen på denne måten. Jeg ser for meg at vi engang kunne begynt å se etter en fint lite hus, eller en leilighet som ikke befinner seg i blokk slik vi bor nå. Men ettersom han bare har gitt fra seg alt han har tar det jo en del tid å bygge seg opp igjen og det kan ta mange år før vi engang kan tenke tanken om noe annet...

[AnonymBruker]

Men kan han gå tilbake på den fordelingen nå? Eller har hun bare fått det uten at de har skrevet kontrakter? Dersom hun tjener godt og barna har flyttet ut tipper jeg at mye av huset er nedbetalt. Jeg synes at han må kunne kreve iallfall litt av det han har rett på. Jeg hadde sagt til han at nå får kona snart kjøpe hans halvdel av huset.

[Gjest Gjest]

jeg vet at de ikke har hatt et romantisk forhold til hverandre på mange år, men det betyr jo ikke dermed at de ikke liker hverandre på noe plan av den grunn. Jeg tror at dette er tilfellet for en god del og at mange derfor velger å fortsatt holde sammen fordi det er enklest og mest praktisk både for en selv og evt barn. Jeg syns vel egentlig det sier seg litt selv at et slikt forhold ikke kan være sunt for noen av partene. Barn aner mer enn man tror, særlig når de har blitt voksne slik som i dette tilfellet og bruddet kom ikke som noen særlig stor overraskelse for noen av dem. For min egen del ville et slikt forhold bety å kompromittere meg selv, som igjen ville ha gått ut over mitt forhold til mine barn, men jeg kan jo ikke gjøre noe med hans valg i fortiden.

Som jeg har prøvd å få fram tidligere, er det her ikke snakk om at jeg ønsker å frata noen noe som helst. Jeg har overhodet ingen forventninger om å komme til duk og dekker bord ved "å ta en annens mann" som du formulerer det. Dessuten har jeg ikke tatt noen ting som helst, denne mannen gikk inn i et forhold med meg av egen fri vilje, det var ingen som tvingte han til noe som helst.

Jeg vet ikke helt hvem som er frekkest her jeg, 'gjest', det er du som kommer med nedlatende holdninger om min manns frie vilje.

Her er svaret ditt. Han har ingen fri vilje, ellers ville han glatt sørget for at det ble delt som det skulle. Du ØNSKER at ingen sitter igjen med bitre følelser og babler en masse for å rettferdiggjøre det hele.

Sannheten er at han sliter med sykt dårlig samvittighet ovenfor exkone og barn. Han vet at han har revet istykker ikke bare sitt eget familieliv, men også utsatt fremtidige barnebarn for å ikke ha besteforeldre i samme hus. Etter et så langt ekteskap, som du påstår var dødt. Så ligger det så mye følelser av alle slag at det er bare flaut å høre på deg.

Dessuten har han kanskje "sikret seg billetten hjem igjen" dersom det viser seg at du er en bitch og han vil ut av det igjen.

[Gjest Gjest]

Act like a bitch, live like a bitch.