Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og min kjære har vært sammen i litt over 9 mnd, bodd sammen i 5 mnd ca..

Han var alt jeg noengang kunne drømme om.. Han var virkelig en perfekt kjæreste og samboer..

Siste 3 månedene.. Har alt snudd om.. Han tar så vidt på meg, han tar meg for gitt.. Han vet jeg er der hele tiden hvis dere skjønner?

Har pratet med han utallige ganger om at jeg ikke føler meg elsket lenger, at han ikke tar på meg lenger, sier aldri noen koselige ting til meg lenger.. At jeg føler meg avvist hele tiden.. At han ikke inkluderer meg i livet sitt lenger..

Han sier han skal sjerpe seg, men det varer i kansje 2-3 timer, så er det tilbake til det gamle..

Han tar meg ikke seriøst lenger og gjør som han vil hele tiden uten å i det hele tatt tenke på meg opp i det hele..

Jeg gråter hver natt, sover dårlig, har en indre uro som er svært ubehagelig, jeg har det rett og slett vondt. Men jeg elsker han så høyt, og håper kansje at jeg vil få tilbake den mannen jeg forelsket meg i og som behandlet meg som en prinsesse..

Så nå lurer jeg på om jeg skal flytte ut noen dager.. Få ting litt på avstand, ikke være hjemme og hele tiden føle meg avvist og bli såret.. Vil at han skal føle tomheten i huset, lage sin egen middag, legge seg alene, våkne alene... Kansje han innser hva han har i meg da?

Eller vil jeg komme til en lukket dør når jeg flytter tilbake?

Han er en type som klarer seg helt fint uten dame, og ofrer ikke alt for et forhold... En type einstøing..

Hva burde jeg gjøre??

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Er ingen morsom situasjon d der..

Kansje dere skal sette dere ned og bli enig om dere kansje skal ha noen dager fra hverandre, eller om dere skal ut og gjøre litt ting sammen..

Skrevet

Kjip situasjon, og beklager at jeg sier det, men dersom dere har det slik etter så kort tid, tviler jeg sterkt på at forholdet er liv laga.

Skrevet

Vi får ikke funnet på så mange ting sammen da han er under litt tidspress med oppussing...

Jeg spør han ofte om alt er bra, og han sier at det er det, han sier at han ikke har merket noe forskjell på ting...

Jeg hadde gjort alt jeg kan for å få tilbake mannen jeg forelsket meg i og ble kjent med...

Skrevet

Jeg har vært med en sånn einstøing i 3 år, hatt vondt i magen og blitt syk av å gå sånn å vente på at han skal innse hva han har. Det skjedde aldri og jeg tok nesten knekken på meg selv i forsøket.

Om du er redd for å flytte ut noen dager? Da vet du vel hvor du har han!

Jeg håpte han ville kjempe for meg. Be meg komme tilbake og si at han elsket meg og skulle gjøre alt for at vi skulle få det bra. Det skjedde ikke, selv om han sa han var vanvittig glad i meg. Så er det allerede blitt sånn etter så kort tid sammen så virker han ikke særlig interessert.

Det er grusomt å gå sånn å føle seg uelsket. Det vil jeg aldri oppleve igjen!

Gjest Gjest
Skrevet

Vil du få det bedre hvis det fortsetter i det samme sporet? Nei.

Vil du få det bedre hvis du flytter ut for noen dager? Sannsynligvis.

Hva utfallet blir, er det ingen som vet. Men at du trenger å komme deg litt bort er helt klart.

Skrevet

Om det blir slutt kun fordi du trenger å være litt for deg selv noen dager er jo ikke forholdet verdt stort uansett, så det er jo i grunn en grei "test".

Skrevet

Kan du ikke bare ta en "ferie" da? Han gjør vel ikke slutt med deg fordi du tar en liten ferie for deg selv? Samtidig får dere begge litt tid for dere selv og evt. får savnet den andre eller hva den andre gjør.

Gjest kamskjell
Skrevet
Vi får ikke funnet på så mange ting sammen da han er under litt tidspress med oppussing...

Jeg spør han ofte om alt er bra, og han sier at det er det, han sier at han ikke har merket noe forskjell på ting...

Jeg hadde gjort alt jeg kan for å få tilbake mannen jeg forelsket meg i og ble kjent med...

Jeg tror sannheten heller er at mannen du forelsket deg i var en forbedret utgave og at den mannen du ser nå er slik han egentlig er.

Det står som en sannhet for meg som leser dette og utallige andre tråder om lignende. Mannen MÅ verdsette deg, det er jo hele poenget med å dele livet med en annen!

Flytt ut med overlegg, han skal kjempe for å få deg tilbke ellers er han absolutt ikke verdt deg!

Klem

Skrevet

Jeg har lagt flytteplanene litt på is..

Flytter jeg, så flytter jeg for godt...

Ting er ikke noe særlig mellom oss nå..

Jeg ser han så vidt om dagen som jeg har nevnt her.. Har ikke hatt alene tid med han på svært lenge.. Og han har heller ikke sagt noe hyggelig til meg enda.

Her om dagen, så ble vi bedt på fest, og den ville han på. Han kan slippe alt i hendene for en fest...

Syns det var litt dumt, for syns vi heller kunne brukt den tiden på å være alene sammen og ha det litt koselig. men jeg sa ikke noe på det, jeg avlyste en avtale for å bli med på den festen.

Kvelden etter, så sier han at det bare er karer som skal dit, og at jeg ikke kan bli med. Jeg ble veldig veldig skuffet... Hadde håpet han kunne bruke den tiden på meg..

jeg tok det opp med han, men han ble bare sint. Jeg gråt og var fortvila, og han snudde bare ryggen til meg så han kunne sove.. Han sa at han ikke skjønte problemet, og at vi fikk mer tid sammen til uka..

Hyggelig at vi får mer tid sammen, men den reaksjonen hans når jeg sier at jeg er lei meg ofte, såret, savner han og gråter, så blir han sint, og snur ryggen til.. Jeg sov ikke den natta, mens han sovnet ganske fort.. Tyder på at han ikke brydde seg noe særlig..

Hva gjør jeg egentlig? Vil nesten flytte ut nå, men er hardt å gå fra det livet jeg har nå, til å flytte hjem til foreldrene mine igjen.. Kan selvfølgelig finne meg en leilighet, men trenger de rundt meg etter evt. et brudd...

Burde jeg vente til jeg får mer tid sammen han? På en måte, så vil jeg nesten ikke det da jeg ikke vil få mer følelser for han og at ting skal bli bedre, ikke etter den type oppførsel han har.. Han sårer meg mye, og nå føler jeg meg sterkere til å komme meg ut av dette. Det gjør jeg ikke hvis han begynner å være kjærlig mot meg...

Dette er ikke mye lett.

TS

Skrevet

Gjør det nå som du har bestemt deg. Prøv å husk hvor ofte han er kjærlig med deg? Veier det opp for resten? Er de små koselige stundene verdt å ha det fælt.

Jeg stakk for litt over en uke siden, jeg gråter meg ikke i søvn lenger!

Det er også en befrielse å slippe å ha det så vondt lenger. Prøv! :klem:

Skrevet

Har du sagt det til han, at det seriøst er så gale at du vurderer å gå fra han? Og at det ikke hjelper med noen timer med forbedringer? Det kan hende alt han trenger er en liten wake-up-call.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...