Avstandsforholdet rakner.

[søtpai]

Jeg er i et avstandsforhold og har vært det i 8 månder nå. Han bor på vestlandet og jeg på østlandet, og for ikke så lenge siden fikk jeg vite at han ikke savnet meg like mye som før.

Jeg fikk ganske vondt inni meg men han gråt så mye når han fortalte det. I tillegg har det vært sånn en god stund og jeg føler meg skyldig og råtten fordi jeg tror han bare er sammen med meg for min skyld. Vi er hos hverandre 2 ganger i måneden, vanligvis i helger, men også i ferier. Vi prater mye og kan prate om alt, han håpet også på at han fikk tilbake den følelsen fordi han ville ikke gjøre det slutt med meg. Det var det siste han ville.

Jeg vet ikke om det er noe jeg kan gjøre for å få han til å savne meg når vi er borte fra hverandre. Men jeg vet at jeg savner han så mye og gleder meg alltid til å se han igjen.

Jeg trenger litt råd og trøst...

[Noli]

Det er helt normalt at man savner hverandre mindre etterhvert som man har vært lenger sammen. Sånn er det jo i vanlige forhold også. Alle følelser kan ikke være like intense hele tiden, da ville vi jo blitt helt utslitt.

Jeg vet at jeg elsker samboeren min, men hvor intenst jeg opplever det varierer veldig. Jeg savner ham når han ikke er hjemme, men hvor intenst jeg opplever det varierer også. Sånt er helt normalt.

Dette er ingen krise, og absolutt ikke noe dere trenger å føle at forholdet rakner på grunn av. Så lenge dere begge vil fortsette å være sammen, og fortsatt vil jobbe med forholdet.

[Gjest Gjest]

Jeg er i et avstandsforhold og har vært det i 8 månder nå. Han bor på vestlandet og jeg på østlandet, og for ikke så lenge siden fikk jeg vite at han ikke savnet meg like mye som før.

Jeg fikk ganske vondt inni meg men han gråt så mye når han fortalte det. I tillegg har det vært sånn en god stund og jeg føler meg skyldig og råtten fordi jeg tror han bare er sammen med meg for min skyld. Vi er hos hverandre 2 ganger i måneden, vanligvis i helger, men også i ferier. Vi prater mye og kan prate om alt, han håpet også på at han fikk tilbake den følelsen fordi han ville ikke gjøre det slutt med meg. Det var det siste han ville.

Jeg vet ikke om det er noe jeg kan gjøre for å få han til å savne meg når vi er borte fra hverandre. Men jeg vet at jeg savner han så mye og gleder meg alltid til å se han igjen.

Jeg trenger litt råd og trøst...

Avstandsforhold varer ikke i lengden desverre.

[Gjest Faerie]

Det er nå ikke mengden av savn som avgjør om man er glade i hverandre. Utfra det du sier høres det da ut som at han er glad i deg og ønsker å fortsette med å være glad i deg, det er bare den store savnfølelsen som er borte. Jeg innbiller meg at det må være noe normalt i et avstandsforhold at det nyforelskede savnet blir mindre etterhvert fordi man blir vant til avstanden. Det viktigste må være at man har det bra sammen når man er sammen.

[Megana]

Avstandsforhold varer ikke i lengden desverre.

Pøh, selv om det ikke gjorde det for deg har du ingen grunn til å påstå dette ovenfor TS.

Hadde selv avstandsforhold med en engelskmann i 2.5 år, vi jobbet for å treffes 1 gang i mnd, noe vi gjorde frem til han flyttet hit

Det er selvfølgelig vanskeligere med avstandsforhold kontra "normale" forhold, men dersom man føler man har truffet den rette og ser en fremtid for forholdet, er det utrolig hvor mye man takler. Det er imidlertid viktig å ha en plan for fremtiden, er f.eks ingen av dere villige til å flytte på dere er det naturligvis et stort problem.

Som sagt, det er beintøft, men dere er såpass heldige at dere kan treffes rimelig ofte. Anbefaler dere uansett å snakke om fremtiden

[leirbål]

Hei. Jeg er i et avstandsforhold, og vet av egen erfaring at graden av savn varierer.

Noen ganger savner vi hverandre veldig, andre ganger går det helt greit.

Og som du kan se av tickeren min, betyr det ikke at vi ikke er glade i hverandre.

Jeg tror det er en grei måte å "overleve" på. Det hadde vært forferdelig om jeg skulle savnet han veldig hele tiden. Og han meg.

Snakk med kjæresten din om han er sammen med deg for din skyld, eller om han er glad i deg. Det er bedre enn å ha dårlig samvittighet, og å gå og lure.

Og så er jeg enig med Megana, snakk om fremtiden. Legg gjerne planer litt frem i tid, så dere har noe å glede dere til. Det er et godt lim i et avstandsforhold.

Lykke til.

[Vera Vinge]

Som de andre sier, så kan dette med savn variere. Jeg og mannen min har bodd fra hverandre i flere (relativt korte) perioder pga. studier, og jeg har ikke gått rundt og savnet ham hver dag. Han har nok savnet meg mer enn omvendt, men jeg har kanskje jobbet litt for hardt for å stenge ham ute, og heller konsentrere meg om hverdagen der jeg har vært. Jeg syns det er slitsomt å savne, og lettere å bare tenke på det jeg driver med der og da. Jeg har ikke elsket mannen min noe mindre bare fordi jeg ikke har gått og savnet ham konstant når vi har vært fra hverandre.