Vond utroskap

[Gjest fortvila_gjest]

Ja, jeg er fortvila fordi jeg sliter med å finne tilbake til den tilliten jeg hadde til min kone.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle gifte meg med ei fra et annet land og kultur. Men det er ikke alt som kan planlegges. Det sa pang, og jeg var fortapt i en aldeles nydelig jente.

Vi møttes i hennes hjemland første gang, og noe senere var hun på besøk hos meg noen uker. Hver dag fra hverandre var en lidelse. Å besøke hverandre var både tungvint og dyrt pga lang reise, visum og det faktum at vi begge hadde ansvarsfulle jobber å ta hensyn til.

En dag sa hun på tlf at hun hadde tenkt mye, og kommet frem til at hun var villig til å gi opp det hun hadde der, og flytte til meg. Det betydde å si adjø til en stor og sammensveiset familie, en stor omgangskrets og sin egen lille bedrift hun hadde bygget opp. Vi bestemte oss hurtig for å gifte oss i hennes hjemby, og hun måtte nødvendigvis stå for all planleggingen og arbeidet med dette. Hun hadde alltid drømt om et stort og vakkert bryllup, så vi sparte ikke på noe.

Noen uker etter bryllupet kom hun til Norge for godt. Hun gikk løs på norskopplæring med godt mot og viste stor vilje til å integrere seg i det norske samfunnet. Overfor meg var hengivenheten selv, og hun fikk rikelig i retur.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg forsto etter en stund at noe var galt. I begynnelsen antok jeg at det var savnet av vennene og familien, men etterhvert forsto jeg at det var noe annet. Av og til ble det svært viktig for henne å svare på tlf i et annet rom, og hun ble svært utilpass hvis jeg kom overraskende på henne i tlf. Til slutt forlangte jeg å få vite hva som var galt. Hun forklarte da at hennes eks nektet å gi slipp på henne. Hun hadde avsluttet forholdet til han 3-4 mnd før vi møttes. Hovedgrunnen til at hun forlot han var at han nærmest drev et psykologisk spill med henne.

Hennes eks drev nå og ringte henne daglig og sendte svært mye sms. Han kom med mye trusler om hva han ville gjøre dersom hun ikke ville snakke med han, og hun fortalte meg at hun holdt kontakten med han for å forsøke å hjelpe han. Hun viste meg en del av de meldingene han sendte meg, så jeg vet han drev med ren manipulering. På direkte spørsmål om hun hadde møtt ham siden vi møttes, svarte hun at hun hadde gitt etter for mye press og møtt han en gang for å snakke ut, noen uker før bryllupet. Men hun forsikret meg om at ikke noe hadde skjedd.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men min intuisjon sa meg at hun ikke hadde fortalt meg hele sannheten. Og en dag sa jeg rett ut at enten fortalte hun meg hva som var sant, ellers så bar det rett tilbake...

Da kom historien frem. Det var riktig at hun hadde gitt etter for mye press og møtt han igjen ca en måned før bryllupet. Det endte med at de hadde hatt sex. Dette hadde gjentatt seg 5-6 ganger i løpet av de neste 2-3 ukene. Så hadde hun klart å sette ned foten. Jeg merket ikke noe som helst når jeg var der i forbindelse med bryllupet. Med det samme jeg reiste hjem, begynte han å presse henne igjen, og hun begynte samtidig å få litt nerver for å forlate alt som var kjent og kjært. Det endte med at de hadde møttes noen ganger før hun kom hit, og siste gangen hadde de også sex. Hun sier selv at når hun dro fra han den kvelden, våknet hun og innså hvor utrolig dum hun hadde vært som hadde latt seg lure. Men hun klarte ikke å si det til meg. Og siden hun hadde gjort det hun hadde gjort, var hun også usikker på hva slags følelser hun egentlig hadde for meg. I ettertid ser jeg vel at hun kanskje var mer forelska i tanken om å starte et nytt liv i et nytt land, enn akkurat meg som person. Men etter noen uker her forsto hun at det var virkelig meg hun elsket, og at hun bare hadde innsett det så altfor sent.

Jeg satt selv og hørte på når hun, på eget initiativ, ringte eksen og fortalte at det nå var slutt på å ta imot noe som helst av trusler, sms og tlf fra han. Dersom han forsøkte å skade noen av hennes kjære, ville han angre for resten av livet. Og han vet at hun har ressurser til å gjøre det ubehagelig for han dersom hun vil det. Hun følte en stor lettelse etter dette. Hun har også oppsøkt en prest fra sin religion her i Norge og fortalt om sine synder og bedt om tilgivelse. Jeg snakket også med han. Han ga henne sin tilgivelse og en passende "straff" i henhold til deres religion.

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om hennes anger. Heller ikke om hennes følelser for meg i dag. Og jeg vet at hun er blottet for følelser for hennes eks. Jeg er dog mer i tvil om hun kan la seg kue av eksen igjen dersom anledningen skulle by seg. Dette benekter hun selvfølgelig, men samtidig er det ikke et aktuelt tema, fordi hun ikke har kontakt med han lenger, og vil heller aldri ha det.

Nå kan det kanskje høres ut som jeg forsvarer henne med at bare lot seg manipulere, men det er ikke riktig. Uavhengig av hva slags "hjelp" hun fikk fra han, var det alltid hennes valg å ta de stegene hun tok. Det var hun som visste at å møte han ville innebære en risiko for at det ville utvikle seg. Og når det første hadde skjedd en gang, visste hun utmerket godt hva det ville bety å si ja igjen. Og dette var kun hennes valg. At han fikk henne til å tvile på riktigheten av å gifte seg og flytte, var i beste fall en formildende omstendighet.

Så hva sliter jeg med? Jeg sliter med minnene fra bryllupet. Pga hva hun gjorde allerede en uke etter bryllupet, klarer jeg ikke å se bilder fra denne dagen, som skulle være den største og viktigste i vårt liv. Og jeg klarer ikke å stole 100% på henne...

Jeg prøver å fortelle meg selv at dette vil komme med tiden. Jeg prøver også å se på tidspunktet for at hun kom hit, som starten på vårt forhold. Og det er kanskje det som er nærmest sannheten. Hva som skjedde før dette, hadde ikke så mye med kjærlighet å gjøre. Ikke fra hennes side.

Vi har begge våre tunge stunder pga dette. Men det aller meste av tiden har vi det helt fantastisk sammen, og jeg vet at jeg elsker henne av hele mitt hjerte. Og at det er gjensidig.

Jeg tar gjerne imot råd og tips til hva jeg skal gjøre for å lindre smerten i de tunge stundene. For å være helt ærlig, var det litt terapi bare å skrive det ned...

[Glitnir]

Huff, dette må føles utrolig vondt for deg. Jeg er egentlig en av dem som mener at man skal snu seg, gå vekk og aldri se seg tilbake dersom partneren er utro. Men selvsagt er ikke verden svart/hvit, og hver situasjon er forskjellig.

Vil du kunne klare å stole på henne igjen noen gang? Vil du være bekymret for hva hun kan finne på når hun er på besøk i sitt hjemland, eller kanskje også bare ute på byen eller driver med en hobby? Vil du klare å legge bort de vonde følelsene knyttet til starten av forholdet deres? Og ikke minst - hva er hun villig til å gi for at du skal klare dette?

[Gjest I tvil]

Jeg tror ikke du ser helt klart her.

Hvorfor skulle noe være annerledes nå enn da? Du skriver at hun var hengivenheten selv. Da hadde hun allerede vært utro..

Jeg tenker også at du kanskje ikke ser forskjellen på her og der. Du sier at hun ga opp firmaet sitt der og flyttet hit. Nå vet jo ikke jeg hvilket land du snakker om og hvilket firma det er snakk om, men hvis det er snakk om en liten kiosk i Thailand, så har hun ikke akkurat ofret mye når vi vet at Norge gir henne temmelig mye bedre levekår.

Sånn som situasjonen er nå, vet ihvertfall jeg at jeg ikke ville kunne slått meg til ro med hennes forklaring. Jeg hadde vært nødt til å komme til bunns hva det med eksen er for noe. Er det sant at det var slutt mellom dem FØR du møtte henne, eller har de fortsatt et forhold? Sånn som det er nå, tyder mye på at de fortsatt har et forhold. Jeg sier dette fordi jeg kjenner jenter som har opplevd å gifte seg med menn fra andre land der mannen har en kjæreste. Kjæresten venter til mannen har vært gift i 3 år med den norske jenten, så skiller han seg, gifter seg med kjæresten fra hjemlandet og får henne hit. Du skjønner det at for oss jenter her i Norge ville de årene vært for lenge å vente på noen, men i enkelte andre land ser de det ikke på samme måte.

Jeg ville også ha visst hvordan forholdet mellom henne og denne såkalte eksen hadde vært både før og nå. Hvor ofte møttes de, hvilke planer har de hatt osv. Ja, det er sikkert 1000 spørsmål jeg ville ha stilt.

[Gjest fortvila_gjest]

Huff, dette må føles utrolig vondt for deg. Jeg er egentlig en av dem som mener at man skal snu seg, gå vekk og aldri se seg tilbake dersom partneren er utro. Men selvsagt er ikke verden svart/hvit, og hver situasjon er forskjellig.

Vil du kunne klare å stole på henne igjen noen gang? Vil du være bekymret for hva hun kan finne på når hun er på besøk i sitt hjemland, eller kanskje også bare ute på byen eller driver med en hobby? Vil du klare å legge bort de vonde følelsene knyttet til starten av forholdet deres? Og ikke minst - hva er hun villig til å gi for at du skal klare dette?

Jeg har i mange år hatt nokså svart/hvitt meninger om dette med utroskap. Men når jeg havnet midt oppi det, så jeg at det ikke er fullt så enkelt.

Ja, jeg tror jeg skal klare å stole på henne igjen - med tiden. Hun sier at hun uansett ikke har lyst å dra på besøk til hjemlandet uten at jeg er med. Dette tror jeg ikke har noe å gjøre med egen usikkerhet, men mer av frykt for å bli utsatt for noe fra eksen sin side.

Jeg frykter overhode ikke noe skal skje om hun går på byen eller noe sånt her hjemme. Kall meg gjerne naiv, men jeg vet så inderlig godt hvor vondt hun har det pga det hun gjorde, og hvor mye hun ønsker å stille tiden tilbake.

De vonde minnene var mange med samme dette ble kjent. I dag er det egentlig begrenset til det som har med selve bryllupet å gjøre. Først og fremst pga det hun gjorde etterpå, med ringen på fingern...

Hun gjør hva som helst for å hjelpe meg gjennom dette.

[Gjest fortvila_gjest]

Jeg tror ikke du ser helt klart her.

Hvorfor skulle noe være annerledes nå enn da? Du skriver at hun var hengivenheten selv. Da hadde hun allerede vært utro..

Jeg tenker også at du kanskje ikke ser forskjellen på her og der. Du sier at hun ga opp firmaet sitt der og flyttet hit. Nå vet jo ikke jeg hvilket land du snakker om og hvilket firma det er snakk om, men hvis det er snakk om en liten kiosk i Thailand, så har hun ikke akkurat ofret mye når vi vet at Norge gir henne temmelig mye bedre levekår.

Sånn som situasjonen er nå, vet ihvertfall jeg at jeg ikke ville kunne slått meg til ro med hennes forklaring. Jeg hadde vært nødt til å komme til bunns hva det med eksen er for noe. Er det sant at det var slutt mellom dem FØR du møtte henne, eller har de fortsatt et forhold? Sånn som det er nå, tyder mye på at de fortsatt har et forhold. Jeg sier dette fordi jeg kjenner jenter som har opplevd å gifte seg med menn fra andre land der mannen har en kjæreste. Kjæresten venter til mannen har vært gift i 3 år med den norske jenten, så skiller han seg, gifter seg med kjæresten fra hjemlandet og får henne hit. Du skjønner det at for oss jenter her i Norge ville de årene vært for lenge å vente på noen, men i enkelte andre land ser de det ikke på samme måte.

Jeg ville også ha visst hvordan forholdet mellom henne og denne såkalte eksen hadde vært både før og nå. Hvor ofte møttes de, hvilke planer har de hatt osv. Ja, det er sikkert 1000 spørsmål jeg ville ha stilt.

Det er mulig jeg ikke ser klart - kjærlighet gjør blind vet du

Jeg skal forsøke å svare på en del av de spørsmålene du stille.

Ja, hun var hengivenheten selv. Men jeg ser jo klart forskjellen på den hun er nå etter at hun har fått denne grusomme hemmeligheten ut av kroppen og samtidig føler jeg en vesentlig mer ekte kjærlighet fra henne i dag.

Jeg har ikke lyst å konkretisere så mye rundt hvilket land det er snakk om og sånt. Jeg har valgt å ikke si dette til en eneste sjel, verken venner eller familie. Om vi skal ha en sjanse for fremtiden, trenger vi absolutt ikke at våre nærmeste skal dømme henne og støte henne unna. Hun har et vinnende vesen og en utrolig sjarm som har gjort det svært lett for mine nærmeste å like henne svært godt. Slik ønsker jeg at det skal forbli.

Jeg kan si såpass at hun kommer ikke fra Østen, og ikke fra noe "u-land". Ved å flytte hit har hun ikke øket noe levestandard eller materialistiske goder. Økonomisk er hun bedre stilt enn meg, og bedriften var slett ingen kiosk, men en klinikk innen helse og velvære, med mange ansatte.

Jeg er helt sikker på at forholdet til eksen var over når jeg møtte henne. Iallefall fra hennes side. Jeg visste allerede den gang at han ville ha henne tilbake, men at hun ikke var interessert i å ha noe kontakt med han. Og jeg vet at hun beholdt den holdningen til ca 1 mnd før bryllupet.

Det er helt utelukket at de fortsatt har noe "forhold". Og det finnes ingen som helst grunn til at han skulle ønske å komme til Norge. Om vi skulle skille oss, er jeg helt sikker på at hun hadde returnert til hjemlandet, uavhengig av om hun hadde vært her lenge nok til å få permanent opphold.

Ja, det er 1000 spørsmål som surrer i hodet mitt også. Først og fremst HVORFOR. Mange av spørsmålene mangler enhver logisk forklaring. Og mange kan hun ikke svare på selv. I dag kan hun ikke fatte at hun kunne gjøre noe så idiotisk. Hun er på de fleste måter en ressurssterk kvinne som få kunne tro var i stand til å bli så til de grader manipulert. Men som sagt, det presset og spillet han utsatte henne for, er ikke noen fullgod forklaring for meg. Jeg mener at det til syvende og sist er hun som er ansvarlig for de valg hun har tatt.

[mann23]

Hm.... Det ville hjulpet litt mer om du fortalte bakgrunnen her. En må nesten se dette med kulturrelativiske øyne om du spør meg. Høres ut for meg som en typisk Filippinene historie, kan dette stemme?

[Gjest Gjest]

Hm.... Det ville hjulpet litt mer om du fortalte bakgrunnen her. En må nesten se dette med kulturrelativiske øyne om du spør meg. Høres ut for meg som en typisk Filippinene historie, kan dette stemme?

Les innlegget hans da, han sier jo at hun ikke er fra Østen.

[Gjest fortvila_gjest]

Hm.... Det ville hjulpet litt mer om du fortalte bakgrunnen her. En må nesten se dette med kulturrelativiske øyne om du spør meg. Høres ut for meg som en typisk Filippinene historie, kan dette stemme?

Overhode ikke.

Jeg forstår behovet for å se dette ut fra kulturelt syn. Men jeg har liten lyst å gi såpass mye informasjon at jeg avslører identiteten hennes overfor familie og venner. Jeg har bekjente som bruker dette forumet, og ber om forståelse for at jeg ikke ønsker en tippekonkurranse rundt nasjonalitet. At dette begrenser verdien av de synspunkt jeg får, skal jeg selvfølgelig akseptere.

Men som sagt er hun ikke fra Østen, og heller ikke fra fattige kår.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det der er en av de styggeste historiene jeg har hørt om. Utro med ex midt i bryllupsforberedelsene og noen dager etter bryllupet!

Skjønner godt om du sliter med å tilgi den. Normalt ville jeg gitt foten i ræva, men omstendighetene kan selvfølgelig være litt spesielle.

Når du sier dere stort sett har det flott sammen, tyder det på at du klarer å tilgi. Det er godt gjort.

Lykke til!

[Pokahonta]

Tilgi!

Hun har vist anger og forklart omstendighetene rundt dette. Det høres ut som veldig spesielle omstendigheter rundt denne utroskapen, og for meg høres det mere ut som hun er bitt utnyttet nærmest misbrukt av sin eks i svært sårbare omstendigheter!

Hun er hos deg nå. Nyt det. Hver dag! Legg det vonde et sted hvor du aldri finner det igjen, og gi alt for denne jenta som HAR ofret så mye for deg.

[alicia2]

Tilgi!

Hun har vist anger og forklart omstendighetene rundt dette. Det høres ut som veldig spesielle omstendigheter rundt denne utroskapen, og for meg høres det mere ut som hun er bitt utnyttet nærmest misbrukt av sin eks i svært sårbare omstendigheter!

Hun er hos deg nå. Nyt det. Hver dag! Legg det vonde et sted hvor du aldri finner det igjen, og gi alt for denne jenta som HAR ofret så mye for deg.

Dette innlegget sigerer jeg mer enn gjerne!!

Forstår godt at du kan slite med såre minner fra bryllupsdagen,det som skulle være den fineste dagen av alle og et fantastisk minne for resten av livet.Men så er det nettopp i firbindelse med DENNE dagen ting skjedde som ble vondt og trist,derfor greier du heller ikke se på bryllupsbildene.

Men TILGI ja! Denne flotte kvinnen ble nok nærmest tvunget til utroskapen,hun vågde sikkert ikke annet.Så legg det bak deg og si til deg selv at du vil fra nå av begynne med blanke ark,OG KVINNEN I DITT LIV VALGTE JO Å BLI HOS DEG,SOM HUN TYDELIGVIS ELSKER!

Og du,kjærlighet gjør ikke nødvendigvis blind,MEN DEN GJØR AT EN ELSKER EN PERSON AKKURAT SOM HAN/ HUN ER......

Endret 24. mars 2009 av alicia2

[Gjest Gjest]

Jeg har selv blitt bedratt av min ektefelle over flere år, og forlot ham. Jeg vet alt om hvor vondt det er, og hvor vanskelig det er å gå videre.

I ditt tilfelle ville jeg tilgi!

Det kommer så tydelig frem hvor dypt du elsker henne, og det virker da også slik at hun elsker deg dypt og ekte.

Dessverre er det slik, i alle fall for meg, at de jeg har elsket, vil jeg på en måte alltid bære med meg. Selv når det forhold er over, er det mye enklere å havne i den situasjonen hun har vært i , enn om det skulle dukke opp en ny og ukjent person.

Jeg ville gjort alt jeg kunne for å gå videre. Gjort det helt klart at mye tiltro osv er ødelagt, og at du aldri vil godta at hun treffer eller har noen som helst kontakt med eksen igjen.

Deretter må du gjøre alt du kan for å tilgi og ikke la dette bli et tilbakevendende problem. Det kan i seg selv bli et problem for dere, og kanskje behøver du noen å snakke med om det, en fortrolig venn eller en profesjonell.

Lykke til, håper dette ordner seg!

[Gjest fortvila_gjest]

Takk for tilbakemeldinger!

Jeg ønsker selvfølgelig å komme videre uten at dette skal forfølge oss videre.

Og jeg ønsker selvfølgelig å tilgi alt.

Hva er egentlig definisjonen på å tilgi? Jeg er ikke i tvil om jeg ønsker å gå videre. Men det betyr ikke at jeg aldri tenker på det som har skjedd. Og det gjør vondt. Av og til har jeg også behov for å snakke om det. Jeg vil understreke at jeg ikke er sint når jeg snakker om dette med henne. Og jeg gjør det på ingen måte for å gi henne dårlig samvittighet eller på andre måter påføre henne smerter. Alt dette har hun rikelig av uten å måtte få mer fra meg. Men det er selvfølgelig vondt for henne å snakke om det også. Og hun forsøker å slette alt det der fra sin egen hukommelse.

Behovet for å snakke om det har heldigvis gradvis avtatt. Og det gjør ikke lenger vondt, snarere tvert imot. Og jeg merker at det gjør veldig godt å få skrevet om det. Jeg har imidlertid liten lyst å snakke med venner eller familie om det. Jeg tror dessverre de ikke ville forstått, og dermed endret sin holdning til henne.

Ja, hun angrer definitivt SVÆRT mye og ville gitt hva som helst for å ha dette ugjort.

Du som skriver at hun nærmest ble misbrukt av sin eks, har på en måte rett i det. Men alt skjedde i hans leilighet, og det var utelukkende hennes valg å sette bilen og kjøre dit for å snakke med han. Og hun visste utmerket godt hvilken risiko dette innebar.

På denne tiden var hun også begynt å bli usikker på om hun gjorde det riktige, selvfølgelig med god "hjelp" fra sin eks, som fortalte henne om alt som kunne være negativt med å komme til et nytt land og en ny kultur.

Jeg føler meg på en måte litt slem som ikke vil ha bryllupsbilder fremme. Men hun forstår meg heldigvis. Minnene fra denne dagen er helt ødelagt. Og jeg vet at jeg over det hun gjorde før bryllupet. Det har jeg bearbeidet og blitt ferdig med. Det jeg sliter med nå er at hun ikke klarte å være sterk nok den korte tiden etter bryllupet. Akkurat det er nok det tyngste å bearbeide.

[alicia2]

Det jeg sliter med nå er at hun ikke klarte å være sterk nok den korte tiden etter bryllupet. Akkurat det er nok det tyngste å bearbeide.

Det er ikke vanskelig å forstå! Og du har jo også "LOV" å bruke den tiden du trenger på å bearbeide dette,og jeg håper at konen din også aksepterer at du trenger tid på deg til å både bearbeide ,så komme gjennom og så til sist komme OVER det som skjedde.

Jeg tror du vil klare det,siden du har klart å komme over alt dette andre.

Du virker som en god,sterk og tilgivende person.

Men om det sliter,så er det viktig at dere begge aksepterer at dette er en prosess som kan komme til å ta tid å komme gjennom,og er kjærligheten sterk nok,vil du greie dette.

Og vi har jo forstått av innleggene dine at det du føler for din kone er både sterkt og ekte,og at det er gjensidig,så her har du alt å vinne på å kjempe videre for å greie legge det vonde bak deg.