Å bruke barna som en brikke i et maktspill

[Gjest utlogget]

Jeg står på sidelinjen som observatør i det som fortoner seg som en bitter samværsstrid, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg.

For ordens skyld, jeg kjenner til barnemor kun via felles bekjente, det er barnefar jeg kjenner personlig.

Den dagen barnet ble født sa barnefar at det var den verste dagen i hans liv, og han nektet å ha noe med barnet å gjøre de første 2 årene etter fødselen.

Men da han fikk en ny samboer som sa at hun ikke ville ha noe å gjøre med en mann som ikke tok ansvar for barna sine, endret han seg, og krevde samvær med barnet.

Barnemor satte seg i begynnelsen til motverge siden barnet ikke kjente barnefar, og saboterte all form for samvær, men roet seg ned etter kort tid, og gjør nå alt hun kan for at samarbeidet skal gå så knirkefritt som mulig.

Dette har barnefar begynt å utnytte på en ytterst stygg måte!

Eksempler på hva barnefar kan gjøre er:

Han kan hente barnet på fredag ettermiddag som vanlig, uten beskjed om at det vil bli endring med tid eller sted for levering, for så å sende en melding til barnemor søndag morgen at hvis hun ikke henter barnet på det og det stedet, før det og det klokkeslettet, vil hun ikke få barnet tilbake før det passer ham.

Og når hun da protesterer kommer han med argumentet om at hun må være fleksibel...

Han kan ringe 20 minutter før han skal hente på fredag og si at han ikke kommer likevel, for så å ringe lørdag ettermiddag for å si at han kommer for å hente barnet..., og når mor da sier at de har lagt andre planer, truer han med å kontakte advokat fordi mor saboterer samvær...

Han kan hente barnet på fredag som avtalt, for så å levere henne på lørdag formiddag fordi noe har kommet i veien, og han kan ikke ha henne likevel...

Dette er episoder han selv har fortalt om, som ting gjør han for å straffe barnemor.

Men det han ikke innser, er at han straffer ikke barnemor like mye som han straffer barnet sitt.

Gjennom felles bekjente, har jeg fått høre at barnet har fått store problemer på grunn av denne oppførselen.

Dette er et barn som har sterkt behov for struktur og strenge rutiner, og barnet begynner å vise tegn på stress og utrygghet både før og etter samværshelgene.

Barnet har det bra hos far, men det blir for usikkert når barnet tror det skal være der i 2 dager, for så å bli sendt hjem etter en natt... barnet tror det har gjort noe galt, og tar all skyld på seg selv.

Hva kan jeg, som en som står på sidelinjen gjøre, annet enn det jeg gjør nå: å fortelle far hva jeg synes om en slik oppførsel!

Jeg føler at jeg burde gjort så mye mer...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Her trenger far tydeligvis en veldig tydelig beskjed om hva han gjør med barnet sitt.

Jeg ville anbefale mor å holde barnet tilbake og nekte samvær og så får far kalle inn til mekling hvis han absolutt skal ha samvær.

I en slik setting vil alle disse tingene komme frem (det bør de i hvert fall gjøre) og en utenforstående vil gi far tydelig tilbakemelding om hvor han står.

Det er barnet som har rett til samvær med sine foreldre, det er ikke foreldrene som har samværsrettigheter.

[Vodecka]

Hva med å tipse mor, hvis du visste hvem ho var? Om at ho burde kreve mer av far, hvertfall siden det går ut over ungen!

Ho burde sette opp en samværsordning om konkrete klokkeslett og datoer og rett og slett skrive ned hver gang det blir forandringer fra far`s side. Jeg har slitt med min eks-mann i over tre år pga noe av det samme og det hjalp for min del å ha "dagbok" over samværet hans.

[Gjest Trådstarer]

Jeg har sett samværsavtalen, og det er konkretisert datoer, hentetidspunkt, hentested, leveringssted og leveringstidspunkt.

Men han har funnet et smutthull, siden det også er nevnt at partene oppfordres til å vise fleksibilitet når uforutsette hendelser fører til at avtalen blir endret.

(planleggingsdager i barnehage, familieselskaper osv)

Jeg kjenner ikke mor i det hele tatt, jeg kjenner bare til henne via felles bekjente.

Jeg vet at de har gitt henne råd om å føre dagbok, som du også sier her.

Barnefar får lite støtte på sin oppførsel blant venner, men jeg tror han får litt mer støtte fra familien, som vissnok ikke liker at barnemor valgte å få barnet selv om barnefar ikke ønsket å bli far.

[Vodecka]

Men nå når ungen er født og far ønsker del i livet dens likevel, så burde familien akseptere det og sette pris på barnet. Er ikke barnets skyld som blei født!

Jeg skjønner godt du blir frustrert som sitter på sidelinja og ser på hvor umoden far og hans handlinger er, bare synd jeg ikke har ett bedre råd til deg...