Kan jeg utsette bostøtten fra NAV måned til

[Haris Pilton]

Her er mitt ørtende NAV-innlegg på KG, tjohei.

I januar ble det bestemt at samboeren min skal flytte ut. Jeg søkte dermed om sosialstøtte for å slippe å flytte og fikk det innvilget til tross for at husleien er over NAVs normer av helsemessige årsaker.

Jeg skrev i søknaden at han skulle flytte 1. mars. Likevel fikk jeg penger for februar måned, og jeg gikk da på NAV-kontoret og sa at han ikke har flyttet enda så jeg skulle ikke ha de pengene for februar. Det ble litt tull i systemet deres, men det gikk seg til.

1 mars kom og han hadde enda ikke funnet seg leilighet (jeg mener han ikke har prøvd hardt nok, men det er en annen sak). Jeg gikk da på NAV-kontoret igjen og sa at han fortsatt ikke har flyttet ut så jeg skulle ikke ha penger for mars måned heller. Da var det allerede utbetalt, samme dagen jeg var der faktisk, og det ble igjen kluss i systemet.

Nå er det snart 1 april. Han har fortsatt ikke funnet leilighet. Jeg kvier meg utrolig til å gå til NAV en gang til og si at han ikke flytter før 1 mai. Jeg fikk jo innvilget sosialstøtten for mange måneder siden, og jeg må søke på nytt i sommer og er livredd for at de ikke skal ta meg seriøst eller at de skal se på meg som en "vanskelig klient". Avgjørelsen deres er jo basert på skjønn.

Hadde dere gått en tredje gang på NAV-kontoret, eller bør jeg be ham flytte til faren sin fram til han finner noe?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Du ber han flytte. Momentant.

Og det er veldig enkelt hvorfor: Du har nok å stri med om du ikke skal være barnepike og sosialarbeider for en voksen mann i tillegg. Han skal ut. 1. april. Det er ikke ditt problem at han ikke selv vet hvor. Tenker det går fort som bare juling å finne seg bolig med litt press på.

Nå husker jeg ikke nøyaktig hvor i landet du bor, men et godt argument for å få fart på sakene er at det snart er tiden hvor studentene kommer til byen her f.eks. og skal konkurrere om de leilighetene som finnes. Venter han lenger nå blir det å ringe på leiligheter som det allerde er 3 -4 foran deg i køen på visning på.

[Haris Pilton]

Du ber han flytte. Momentant.

Og det er veldig enkelt hvorfor: Du har nok å stri med om du ikke skal være barnepike og sosialarbeider for en voksen mann i tillegg. Han skal ut. 1. april. Det er ikke ditt problem at han ikke selv vet hvor. Tenker det går fort som bare juling å finne seg bolig med litt press på.

Nå husker jeg ikke nøyaktig hvor i landet du bor, men et godt argument for å få fart på sakene er at det snart er tiden hvor studentene kommer til byen her f.eks. og skal konkurrere om de leilighetene som finnes. Venter han lenger nå blir det å ringe på leiligheter som det allerde er 3 -4 foran deg i køen på visning på.

Når jeg prøver å være streng med ham og si at jeg ikke kan utsette det mer, blir han sint og mener jeg bare vil kaste ham ut, og gir meg dårlig samvittighet fordi han da må bo hos faren og stemoren, noe som ikke er et særlig godt hjem.

Jeg skjønner godt at han ikke vil bo hos faren sin. Og jeg vil ikke at han skal føle seg uønsket her hos meg, for hadde det ikke vært for situasjonen med NAV hadde jeg så klart latt ham dra det ut så lenge han bare ville/trengte. Jeg er bare redd for å ikke være på godfot med saksbehandleren min som bruker skjønn i saken min.

Hvis det å gå dit igjen og utsette det ikke skader saken i det hele tatt har jeg ikke noe problem med å gjøre det. Men jeg vil ikke risikere å ødelegge troverdigheten fordi jeg syntes synd på kjæresten

[Gjest Gjeste Blondie65]

Når jeg prøver å være streng med ham og si at jeg ikke kan utsette det mer, blir han sint og mener jeg bare vil kaste ham ut, og gir meg dårlig samvittighet fordi han da må bo hos faren og stemoren, noe som ikke er et særlig godt hjem.

Jeg skjønner godt at han ikke vil bo hos faren sin. Og jeg vil ikke at han skal føle seg uønsket her hos meg, for hadde det ikke vært for situasjonen med NAV hadde jeg så klart latt ham dra det ut så lenge han bare ville/trengte. Jeg er bare redd for å ikke være på godfot med saksbehandleren min som bruker skjønn i saken min.

Hvis det å gå dit igjen og utsette det ikke skader saken i det hele tatt har jeg ikke noe problem med å gjøre det. Men jeg vil ikke risikere å ødelegge troverdigheten fordi jeg syntes synd på kjæresten

NÅR skal du slutte å ha dårlig samvittighet da. Når han har bodd der i 6 måneder til ... 10 måneder? Det er slutt, han skal ut. Han har hatt to måneder på seg. Du står i en reell fare for å miste bostøtten din pga han. Du må slutte å synes synd på han med en gang.

Det er reelt sett ikke ditt problem at det ikke er noe stas å bo hjemme hos far, men det burde være en pådriver for ham til å skaffe egen bolig. Hvis ikke noen stiller krav til han kommer han til å utnytte situasjonen til sin fordel, noe han kommer til å fortsette med helt til noen sier stopp.

[Frey]

Enig med blondie her. Gi han klar beskjed om at 1. april skal han være ute, om det er hos far eller i egen leilighet er opp til han. Ferdig med det.

[Rosalie]

Kloke ord fra Blondie. Og gjør du ikke det, så må du til NAV og utsette bostøtten nok en måned, ja.

[Haris Pilton]

Det gjør ikke så mye om jeg må utsette det en måned, eller at han bor her til 1 mai så lenge det ikke har negativ påvirkning på godviljen NAV har med meg. Så det er egentlig det jeg lurer på...

Jeg er glad i ham og ønsker ikke at han skal bo dårlig, selv om det er han selv som har bæsja på leggen. Så om det ikke går utover meg økonomisk er det jo ikke problem. Jeg vil bare være sikker på at det er risikofritt før jeg tropper opp på NAV-kontoret for tredje gang.

Han tror jeg bare overdriver når jeg sier det kan hende jeg risikerer å miste godviljen deres. Så jeg lurer jo på om han kanskje har rett, og at jeg kaster ham ut selv om det ikke er absolutt nødvendig.

Endret 22. mars 2009 av Haris Pilton

[Rosalie]

Siden de som jobber på NAV også er mennesker, så kan det nok være at du bruker opp tålmodigheten deres, ja. Du skaper jo kluss i systemet deres måned etter måned.

[Gjest Gjest]

Synes du skal høre med NAV om det kan bli noe problem, jeg. Det at du er ærlig om situasjonen er jo egentlig en positiv ting, og for meg er det i hvert fall forståelig at det kan bli sånn (du kan heller ikke være ansvarlig for samboern din). Hvis du får utbetalt bostøtte du mener du ikke har krav på foreløpig er det bare å la være å bruke pengene, for det er jo sannsynlig at du må tilbakebetale for perioden fram til han flytter ut. Er det noen som kan hjelpe deg med noen av disse praktiske tingene i hverdagen?

[shiva]

Kan du ikke gi beskjed til NAV om at du ikke vet når han flytter, så får du heller søke på nytt når han er ute?

Tror ikke det lønner seg å holde på slik hver måned, da kan det bli slutt på godviljen..

[Haris Pilton]

Nå har jeg klart å gi klar og endelig beskjed og vi har blitt enige om at han flytter 1 april

Det er ikke uten at jeg får skjærende dårlig samvittighet, og jeg tror enda ikke han har skjønt helt hvor vanskelig det hadde blitt, men det er vel som dere sier at jeg ikke kan tenke på det.

Men åh, det gjør vondt likevel...

[Gjest Gjeste Blondie65]

Nå har jeg klart å gi klar og endelig beskjed og vi har blitt enige om at han flytter 1 april

Det er ikke uten at jeg får skjærende dårlig samvittighet, og jeg tror enda ikke han har skjønt helt hvor vanskelig det hadde blitt, men det er vel som dere sier at jeg ikke kan tenke på det.

Men åh, det gjør vondt likevel...

Det er bra at du har sagt i fra. Han er en voksen mann og bør og skal ta ansvar for sitt eget liv og sin egen bosituasjon. Tenk at du egentlig hjelper han ved å kreve dette. Kanskje det kan døyve samvittgheten litt?

[Haris Pilton]

Det er bra at du har sagt i fra. Han er en voksen mann og bør og skal ta ansvar for sitt eget liv og sin egen bosituasjon. Tenk at du egentlig hjelper han ved å kreve dette. Kanskje det kan døyve samvittgheten litt?

Mja, han har jo bare en uke å finne seg noe på nå så det blir sannsynligvis til at han må bo hos faren sin i i hvert fall en måned så det hjelper han gjerne strengt tatt ikke, eller hvordan tenker du?

Jeg prøver å fokusere på at han selv må ta konsekvensene for at han ikke har stått på mer tidligere. Rett skal være rett, eller noe...

Men det var dine bestemte ord som gjorde at jeg klarte å være bestemt i dag så jeg må vel egentlig si

[Rosalie]

Mja, han har jo bare en uke å finne seg noe på nå så det blir sannsynligvis til at han må bo hos faren sin i i hvert fall en måned så det hjelper han gjerne strengt tatt ikke, eller hvordan tenker du? Jeg prøver å fokusere på at han selv må ta konsekvensene for at han ikke har stått på mer tidligere. Rett skal være rett, eller noe...

Men det var dine bestemte ord som gjorde at jeg klarte å være bestemt i dag så jeg må vel egentlig si

Du kan ikke tenke slik. Hvor lang tid har han EGENTLIG hatt på å finne seg et sted å bo? Jo, flere måneder. Så det er hans egen treghet som gjør at han må flytte hjem til faren

[Ambivalent]

Synes denne mannen har vært skikkelig treg med å finne seg et nytt sted å bo. Enten er han kravstor, eller så prøver han ikke hardt nok (har ikke lyst...). Synes ikke du har noen som helst grunn til å ha dårlig samvittighet. Tenk på deg selv!

[Haris Pilton]

Ja, dere har i grunnen helt rett. Han har hatt siden midten av januar å finne seg noe, og jeg har vært inne på finn.no ca hver 3 dag og kikket siden januar, og det har vært aktuelle leiligheter hele tiden, men de gangene han har ringt har han gjerne ventet for lenge og det har vært utleid. Han har faktisk vært på 4 (kanskje 5?) visninger, den skal han ha for. Men 4 visninger er jo ikke akkurat allverdens i løpet av nesten tre måneder, eller? ;P

Jeg mener at om det haster å få seg leilighet bør man gjøre følgende.

- sjekke finn.no jevnlig sånn at man kan ringe på leiligheter ca samme dagen de kommer ut, for å unngå at de blir utleid

- legge ut "ønskes leid"-annonse

- ringe i stedet for å skrive mail, for å være litt mer frampå og gjerne "sjarmere" utleieren over telefonen for godt førsteinntrykk

- sjekke lokale aviser i tillegg til finn.no

Høres ikke det ganske greit ut, eller overdriver jeg? Jeg mener man skal ha flaks og at det tar lang tid for å få leilighet om man ikke følger de fleste av de punktene, men det er bare meg.

Vi bor i Stavanger og det er ikke akkurat mangel på leiligheter her heller