Min beste venninne er alkoholiker

[Eføya]

Hei!

Jeg har i lang tid lurt på om min beste venninne har et alkohol problemd da jeg aldri kunne møte henne uten at hun skulle ha noe alkoholholdig og da ikke bare et glass. Hun kunne lett drikke 12 flasker øl på en kveld uten å bli det grann brisen. Selv om vi møttes til lunch var det både øl og vin (ingen andre drakk). Jeg spurte henne litt "pent" om dette, men hun ble selvfølgelig ganske sinna. Så begynnte jeg å foreslå at vi kunne møtes steder det ikke var naturlig å drikke. Det endte med at hun enten trakk seg i siste øyeblikk eller avsluttet en kveld veldig tidlig etter å ha virket regelrett nervøs hele kvelden. Så omsider for to uker siden knakk hund sammen og fortalte at hun ikke hadde lagt seg uten å drikke seg "nummen" på 3 år. Jeg må si jeg ble ganske sjokkert! Jenta er bare 26 år gammel. Det kom også frem at forholdet til hennes samboer er verre en jeg først trodde (jeg visste det var dårlig) og psykisk terror er en del av hennes hverdag. Hun har ingen familie til å støtte henne. Vi har snakket mye og lenge sammen og jeg skal nå være med henne på hennes første møte på et senter for alkoholmisbrukere. Antagelig blir hun lagt inn ganske raskt. Det jeg beskymrer meg for er at det ikke virker som om hun har tenkt til å bryte ut av forholdet (hun elsker han) og at det ikke virker som hun skjønner at hun faktisk må slutte å drikke for alltid . Jeg vil gjerne være en god støtte for henne, men jeg har aldri vært i denne situasjonen før. Er det noen som har gode råd?

[Gjest Zirine]

Jeg synes du er en god venninne, og du har langt på vei gjort hva du kan - så langt.

Jeg tipper hun vil få endel tilbakemeldinger når hun kommer inn for avvenning og hun får muligheten til å snakke. Alkoholisme er en sykdom, men de fleste ting har en årsak, en opprinnelse. Så dette forholdet til samboeren vil nok komme opp.

Så mitt forslag er at du holder kontakten og gir henne oppmuntring underveis. Du kan også undersøke om det finnes pårørendegrupper, og kaste deg på der .... Der får DU svar på det du måtte lure på.

[Gjest Vega]

Det viktigste er å være en god venninne, ikke mase om at hun skal bli tørr.

Det får hun hjelp til av fagfolk, og ikke minst - av seg selv. Hun er den som har det avgjørende ord, til syvende og sist.

Det kan også være at hun etter noen måneder takler å drikke normalt.

Forholdet til samboeren kan være preget av hennes drikking - det kan være grunnen til at han oppfører seg urimelig, og irrasjonelt. Pårørende utsettes for ganske tøft press, og det er ikke sikkert hun er så hggelig å ha med å gjøre, når hun dag etter dag - aldri er edru. Tenk deg selv - å omgås et beruset menneske i ditt eget hjem, hver dag..?

Fortsetter det når hun er edru, bør hun jo kutte ham. Det kan jo også være en av de opprinnelige årsakene til at hun døyver hverdagen med alkohol nå...

Men at hun trenger å bli skikkelig edru - er soleklart. Hun er ikke edru etter noen dager - ikke i den forstand. Hun vil fremdeles ha sug etter alkohol, og være temmelig utafor - først etter noen uker, kanskje måneder, går det over.